Slik vil den globale matindustrien lure forbrukere til å akseptere kunstig mat

De globale giftkartellene produserer nå kunstig mat i laboratorier. Kommer snart til en butikk nær deg.

Den globale matindustrien håper forbrukere vil kjøpe kunstige matvarer som er dyrket i laboratorier fordi det hevdes det er bra for miljø og helse. Ingenting er lenger fra sannheten.

En tallerken med Golden Rice som forrett, hovedrett med Impossible Burger, og en siderett av syntetisk mozzarella med grønnsaker dyrket fra genmodifiserte frø. Selvsagt er det ikke lett å selge en slik meny. Men hvis det ble gjort klart at en slik meny er nødvendig for å beskytte miljøet, og at den også er gunstig for helsen vår så ville kanskje flere være villige til å unne seg slik mat. Kanskje ville det til og med vært flere regjeringer som er villige til å finansiere privat forskning på denne kunstige ernæringen?

Les også Mat som en spirituell opplevelse

Det er ingen tvil om at en meny unnfanget i et laboratorium, men samtidig økologisk, representerer et fengslende narrativ. Men er dette en realistisk presentasjon, eller står vi overfor nok en grønnvaskingsoperasjon for å skjule de vanlige interessene bak den grønne bølgen?  

En ting kan sies med sikkerhet: Utviklingen av den kunstige næringsmiddelindustrien som den beste responsen på miljøutfordringer er partisk. Den globale matindustrien prøver å omforme sitt produktspekter for å appellere til en stadig grønnere forbrukerbase, og den er klar over det faktum at mange av disse forbrukerne ikke er godt informert om årsakene til de nåværende miljøkatastrofene. Katastrofer kan i stor grad skyldes den samme kretsen av forretningsmenn som i dag finansierer utviklingen av bioteknologiindustrien. Istedet for å innrømme sine feil og bidra til en fornyelsesprosess, ser det ut til at Big Food har funnet en måte å påtvinge enda et sett med teknologiske løsninger på en rekke problemer utløst av selve modellen for industriell agribusiness den er basert på. Dette representerer en milliardindustri.

Men selv om vi antar at vi allerede har nådd det punktet hvor vi ikke har noe annet alternativ enn å stole på kunstig mat, og for dette vil vi bli tvunget til å betale de multinasjonale selskapene mye penger, forblir en annen innvending uløst: Mange av matvarene utviklet i laboratorier er basert på råvarer fra en industriell landbruksprosess avhengig av intensive monokulturer, ofte avledet fra GMO-frø med høy kjemisk innsats.

Med andre ord, forsøket på å "redde planeten" fra den negative virkningen av dyrehold hviler på det samme produksjonssystemet som ødelegger dyrelivet og forurenser vann og jord. En ond sirkel som ser ut til å gi liten mening om man ikke tok hensyn til aktørene bak slike forslag. Og likevel, til tross for de mange motsetningene, ser syntetisk mat ut til å være en overkommelig utfordring for industrien som har bestemt seg for å investere tungt i denne sektoren. Det er derfor ingen tilfeldighet at kunstig mat sto høyt på agendaen på FNs toppmøte om matsystemer i New York i 2021.

Et økologisk valg?
La oss starte med det viktigste spørsmålet. Er kunstig mat en reell løsning på klimaendringer og miljøforringelse generelt? Å produsere mat i et laboratorium innebærer absolutt ikke direkte storskala utnyttelse av naturressurser som vann og jord. Likevel stiller mange studier spørsmål ved den påståtte bærekraften til denne industrien, som nå omfatter en konstellasjon av oppstartsbedrifter som er i stand til å foreslå stadig mer geniale teknologiske løsninger. Mange selskaper investerer i cellekjøtt, også kjent som kulturkjøtt, laget av ekte dyreceller. Den samme teknologien har også som mål å revolusjonere meierisektoren med såkalt kulturmelk.

Det kanadiske selskapet Better Milk, for eksempel, investerer tungt i produksjon av kumelk ved bruk av melkeceller fra storfe. Det er nå også oppstartsbedrifter som allerede har tenkt å bruke samme logikk på mennesker. TurtleTree Labs, en oppstartsbedrift basert i Singapore og USA, er klar til å lansere humant laktoferrin på markedet, som det første kommersielle cellulære produktet for nyfødte. USA-baserte Biomilq har også annonsert at de er klare til å markedsføre den første syntetiske babymelken dyrket fra humane celler. Er dette produktet sammenlignbart med morsmelk? Selskapet hevder ikke at produktet er identisk med morsmelk, men "det vil være fritt for miljøgifter, matallergener og reseptbelagte medisiner som ofte oppdages i morsmelk, fordi det produseres utenfor kroppen i en kontrollert , sterilt miljø."

​Les også Big Pharma vil bruke mat som vaksiner

Dette er et velfundert argument, som de siste studiene på naturlig morsmelk viser. En fersk amerikansk studie fant at alle de 50 prøvene som ble undersøkt viste at de inneholdt farlige kjemiske stoffer i nivåer opptil 2000 ganger høyere enn de som ble ansett som trygge i drikkevann. Likevel, til tross for dette, gjenstår følelsen av at det industrielle apparatet systematisk har som mål å investere i teknologiske løsninger for å tjene på problemene de selv har skapt. Dette er en pervers logikk som gir mulighet for ustanselig forurensning av miljøet for å selge kunstige løsninger. Tilsvarende er kunstig "plantebasert" mat også basert på tekniske nyvinninger som syntetisk biologi, som innebærer å rekonfigurere en organismes DNA for å skape noe helt nytt som ikke finnes i naturen.

Selskaper som Beyond Meat og Impossible Foods bruker en DNA-kodesekvens avledet fra soyabønner eller erter for å lage et produkt som ser ut og smaker som ekte kjøtt. Den berømte Impossible Burger lages nesten utelukkende av vanlige avlinger: hvete, mais, soya, kokos og potet. Men en nøkkelingrediens, heme, molekylet som gir kjøttet sin smak, er ikke så lett å få tak i fra naturlige kilder, og det er derfor det lages syntetisk i laboratoriet. Som Pat Brown, grunnlegger og administrerende direktør for Impossible Foods sier: «Vi bruker genmanipulert gjær (innhentet fra soya-DNA) for å produsere heme, det 'magiske' molekylet som får kjøtt til å smake som kjøtt - og gjør Impossible Burger til det eneste plantebaserte produktet som gir en deilig eksplosjon av smak og aroma som kjøttspisende forbrukere ønsker." Kunstig kjøtt består også av protein og fett fra erter, poteter, soya og mais dyrket i monokulturer basert på de samme tunge prosessmetodene, kjemiske tilførslene og GMOene som kompromitterer det globale biologiske mangfoldet, ødelegger dyreliv, endrer jordsmonn, og forurenser grunnvannet. 

Likevel er det første punktet i markedsføringskampanjene til syntetiske matselskaper alltid det med redusert miljøpåvirkning. Denne antakelsen er vanskelig å bevise, med tanke på at plantebasert syntetisk mat er basert på nøyaktig samme system som industrielt landbruk. Det er derfor ingen overraskelse at en fersk studie fra Health Research Institute Laboratories fant nivåer av glyfosat i Impossible Burger til å være 11,3 prosent. Dette er mer enn nok til å ha en negativ innvirkning på tarmmikrobiotaen vår, og dermed immunforsvaret vårt. For ikke å nevne den kreftfremkallende egenskapen til glyfosat erklært av IARC, og hvordan glyfosat er hormonforstyrrende. 

Bærekraften til det bioteknologiske produksjonssystemet sammenlignet med det tradisjonelle har det blitt stilt spørsmål ved i en rekke studier, også med tanke på klimagassutslipp knyttet til klimaendringer. I følge nyere forskning kan karbondioksidutslipp fra industriell bearbeiding av syntetisk kjøtt vedvare i atmosfæren i hundrevis av år, i motsetning til metan produsert ved tradisjonelt husdyrhold som løses opp i atmosfæren etter omtrent ti år. 

I motsetning til tradisjonell plantebasert mat, bør disse nye kjøttalternativene betraktes som ultrabearbeidet mat, som ernæringseksperter generelt anbefaler å unngå på grunn av deres skadelige helseeffekter. En fersk studie analyserer disse nye syntetiske matvarene fra et ernæringsmessig ståsted, og ser på hver enkelt ingrediens. Ultrabearbeidet mat inneholder ofte høye nivåer av natrium og fett for å appellere til ganen, og syntetisk kjøtt er intet unntak siden det overskrider natriuminnholdet i naturlig kjøtt. Forskerne konkluderer med at et sunt og miljøvennlig kosthold ikke krever nye teknologier og ikke bør inkludere flere industriprodukter som har vært tungt bearbeidet. I stedet bør det være basert på økologisk og regenerativt landbruk som tilbyr sunnere produkter med rikere næringsstoffer.

Big Food: kunstig mat, naturlig fortjeneste
I lys av ovenstående kan vi ikke påstå at kunstig mat er bra for miljøet og helsen til forbrukerne. Det som imidlertid kan sies er at det utvilsomt er lønnsomt for investorenes lommer. Bioteknologiselskaper og agribusiness-giganter bygger opp for å invadere et av de mest lovende markedene i nær fremtid: "grønt" forbruk. Resultatet er en hel rekke matvarer som kjøtt, egg, ost og meieriprodukter kunstig fremstilt i laboratorier.

Systemet er alltid det samme. Spesielt når det gjelder patenter. For Impossible Burger alene er det innlevert minst 14 patenter og hundrevis flere venter på å bli godkjent for andre syntetiske produkter og ingredienser. Dette er en epokegjørende endring av perspektiv. For det første, på grunn av logikken til patenter, fortsetter dyr og planteprodukter å bli behandlet som engangsartikler som ganske enkelt kan erstattes av mer effektive teknologier som laboratorieprodukter. Menneskers dype forhold til naturen blir fullstendig ignorert. Det er igjen administrerende direktør i Impossible Foods som forklarer dette forholdet godt, for de som ennå ikke har forstått det: «Dyr», sier Pat Brown, «har nettopp vært teknologien vi har brukt til nå for å produsere kjøtt...Hva forbrukerne verdsetter av kjøtt har ingenting å gjøre med hvordan det er laget. De lever bare med det faktum at det er laget av dyr.»

For det andre, fordi vi fortsetter å miste kontrollen over opprinnelsen og produksjonen av maten vår, gir vi gradvis opp vår matsuverenitet. Kunstig mat presenterer seg ikke som et klart alternativ til kostholdet vårt, men ved å forkle seg som en form for tradisjonell mat, prøver den å snike seg inn på bordene våre. Det er en fullverdig forfalskning som har som mål å få kontroll over kostholdet vårt ved å gjøre maten stadig mer avhengig av de multinasjonale selskapene som produserer og patenterer den. Men å fortsette å overlate kontrollen over maten vår til noen få selskaper kan ha skadelige innvirkninger på lokale matsystemer ved å erodere folks matsuverenitet. 

Den syntetiske bioteknologi-industrien blomstrer. Den har nådd en verdi på 12 milliarder dollar det siste tiåret og forventes å dobles innen 2025, for å nå 85 milliarder dollar i 2030. I første kvartal 2021 ble det gjennomført rekordinvesteringer i oppstartsbedrifter på 4,7 milliarder dollar og 4,2 milliarder dollar i andre kvartal. I løpet av de siste tjue årene har antallet selskaper som spesialiserer seg på dette feltet steget fra under 100 i 2000 til mer enn 600 i 2019. Beyond Meat har vært en av de «hotteste» aksjene i 2019. Det plantebaserte kjøttselskapets aksjer vokste hele 859 prosent i løpet av de tre første månedene. Det er ingen tilfeldighet at de største "miljø"-filantropene investerer i denne sektoren. 

Bill Gates har for eksempel investert i Impossible Foods, Beyond Meat, Memphis Meats (nå Upside Foods), Motif og Hampton Creek Foods og Biomilq. En strategi fulgt av Richard Branson og Jeff Bezos, grunnleggerne av henholdsvis Virgin og Amazon. Det er til og med noen investeringer for produkter laget i Italia. Et tysk oppstartsselskap, Formo, har nettopp mottatt rekordfinansiering fra sine aksjonærer på 50 millioner dollar for å utvikle storskala produksjon av ricotta og mozzarella i laboratorier. Finansieringen representerer en rekord for en europeisk matteknologisk oppstart, og sender et tydelig signal til investorer og markeder over hele verden.

Et av landene som er mest involvert i den globale mattransformasjonen er Bangladesh. En analyse av aktivisten Farida Akhter fanger opp motsetningene i i den grønne revolusjonen:

"Monokultur av risavlinger, som bruker nesten 80 prosent av jorden, resulterer i en mangel på produksjon av andre essensielle matvekster som er nødvendige for ernæringsbalansen. Dårlig kostholdsmangfold, med 70 prosent av kostholdet som består av korn og utilstrekkelig protein- og mikronærings-inntak får skylden, men det er ikke nevnt hvordan monokulturproduksjon og bruk av plantevernmidler påvirker tilgjengeligheten og kvaliteten på mat og ernæring. I stedet for å transformere det kjemikaliebaserte landbruket, tilbys ny teknofiksering av noen få matvarer, spiselig olje tilsatt vitamin A, ris tilsatt sink, og salt tilsatt jod som løsninger på underernæring. Dette er ikke den eneste maten folk spiser. En agroøkologisk og biologisk mangfoldsbasert tilnærming til jordbruk ville løse det meste av problemet.»

Hvis pro-GMO-selskapene fortsetter å skjule sin genmodifiserte mat innenfor definisjonen av biofortifisering, vil forbrukerne bli lurt i verdensomspennende skala og bevisst forvirret om de kjøper økologiske produkter eller noe helt annet.

Interessant nok er EAT, en organisasjon (som ledes av Gunhild Stordalen red. anm.) tilknyttet World Economic Forum med partnere som Nestlé og Danone, ledende innen produksjon av ultrabearbeidet mat. Anbefalingene i handlingsplanen kommer direkte fra EAT-Lancet-rapporten "Food in the Anthropocene: the EAT-Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems." Dette er en svært kontroversiell rapport fordi den på den ene siden etterlyser bærekraft og transformasjon av matsystemer gjennom å fremme «sunne dietter». På den andre siden ignorerer den rollen til industrielt og kjemisk landbruk som skaper uholdbare og usunne matsystemer. I tillegg fremmer den forestillingen om "bærekraftig intensivering" av dagens matsystemer med et skifte i den globale forbruksaksen mot "plantebaserte" alternativer. En løsning som igjen truer med å erstatte biologisk mangfold og lokale dietter med ultrabearbeidet syntetisk mat produsert med patenterte teknologier som er svært lønnsomme for multinasjonale landbruksvirksomheter.

Hvilken fremtid har vårt kosthold og planeten? Det er klart at det vil være vanskelig å sette seg ned på en restaurant i dag og bestille en hel meny med kunstig mat. I nær fremtid er dette kanskje ikke lenger et valg, men det eneste alternativet for å ikke å gå sulten fra bordet. I fremtiden, som kanskje er nærmere enn vi tror, ​​kan det være færre valg enn vi har i dag. Hvis agroøkologi og økologisk produksjon ikke blir tilstrekkelig støttet, kan den fremtiden, som virker dystopisk for oss i dag, faktisk gå i oppfyllelse på grunn av mangel på alternativer.

​Artikkelen er forkortet og oversatt fra The Defender.

Les også Gunhild Stordalen og hennes EAT-bløff


​Støtt min journalistikk: 
VIPPS 665430
KONTONR. 9710 47 05905