NINACAPPELEN.COM
  • HOME
  • BLOGG
  • BOOKS
  • BLOG
  • ABOUT
  • CONTACT

Refleksjoner fra en cafè ved Middelhavet

29/1/2019

0 Comments

 
Picture
Innflyvningen over den spanske solkysten.
I skrivende stund sitter jeg ved en utendørs cafè med utsikt mot Middelhavet. Som jeg tidligere har blogget om har jeg et helt spesielt forhold til sjøen. Å skue utover det glitrende havet og høre lyden av bølger som slår inn mot stranden gir meg en dyp sinnsro. Det er 18 varmegrader i luften, solen skinner fra en tilnærmet skyfri himmel, og rundt meg ser jeg en livsglede jeg ikke opplever på samme måte i Norge.

​Les også Når reise blir en livsstil

Jeg er ikke skapt for den lange, norske vinteren. Leddene stivner, og livet leves stort sett innendørs foran peisen. I likhet med sør-europeere elsker jeg å leve livet utendørs, og derfor føles det så godt å være i Spania hvor middelhavskost, trening, skriving, nye opplevelser, og interessante menneskemøter er i fokus.
Picture
Hver dag startes med trening langs strandpromenaden.
Når jeg er ute og reiser er jeg opptatt av å tilpasse meg den kulturen jeg til enhver tid er endel av. Min erfaring er at det er nettopp det som gjør reisene så interessante. Det handler om de enkle, nære ting, som for eksempel alltid å hilse på det lokale språket, møte nye mennesker med høflighet og vennlighet, innlede samtaler med lokalbefolkningen på en cafè, bestille lokal mat og vin, og bli nærmere kjent med deres kultur og levesett.

Les også Autentiske Alicante

I likhet med italienerne er også spanjolene rause, intelligente mennesker med en varm utstråling. Som norsk kvinne med et åpent sinn opplever jeg også en relativt stor interesse fra spanske menn. Her føler jeg meg både sett og verdsatt for akkurat den jeg er. Å bli sett er som kjent et grunnleggende behov vi alle har, og en forutsetning for god helse. 
Picture
Spansk tapas. Marinerte kongereker og hvitvinsdampede blåskjell med aioli.
Når man har et åpent sinn er det utrolig hva man kan oppleve av morsomme ting. En opplevelse som utmerker seg er da jeg satt i den lokale cafèen ved hotellet og tok en aperitivo før middag. Ved nabobordet satt det en spansk dame i femtiårene som hadde fullstendig latterkrampe. Etter å ha hørt henne le i en halvtime fikk jeg latterkrampe selv - uten å ane hva hun faktisk lo av! Det endte med at alle i hele cafèen begynte å le. Det er noe av det morsomste og mest surrealistiske jeg har vært med på.

Livet har lært meg å ha fokus på å leve i øyeblikket. Det har gitt meg mange fine opplevelser og minner jeg ikke ville vært foruten.
0 Comments

Your comment will be posted after it is approved.


Leave a Reply.

    Arkiv

    July 2022
    June 2022
    May 2022
    April 2022
    March 2022
    February 2022
    January 2022
    December 2021
    November 2021
    October 2021
    September 2021
    August 2021
    July 2021
    June 2021
    May 2021
    April 2021
    March 2021
    February 2021
    January 2021
    December 2020
    November 2020
    October 2020
    September 2020
    August 2020
    July 2020
    June 2020
    May 2020
    April 2020
    March 2020
    February 2020
    January 2020
    December 2019
    October 2019
    September 2019
    August 2019
    July 2019
    June 2019
    May 2019
    April 2019
    March 2019
    February 2019
    January 2019
    December 2018
    November 2018
    October 2018
    September 2018
    August 2018
    July 2018
    June 2018
    May 2018
    April 2018
    March 2018
    February 2018
    January 2018
    December 2017
    November 2017
    October 2017
    September 2017
    July 2017

    Kategorier

    All
    Helse
    Kommentar
    Kronikk
    Litteratur
    Livsstil
    Politikk
    Reise
    Selvutvikling

    RSS Feed


​ COPYRIGHT © 2022 www.ninacappelen.com
Cappelen Communiations Org.nr. 996 233 111 
​Vippsnr 665430  Kontonr 9710 47 05905
Picture
  • HOME
  • BLOGG
  • BOOKS
  • BLOG
  • ABOUT
  • CONTACT