For endel år siden bestemte jeg meg for å slutte å kreve noe av andre som de ikke var i stand til å gi. Jeg lå nede for telling uten energi, hadde lenge vært i offerrollen, og slet med vonde tanker og følelser om mennesker jeg trodde sto meg nær som hadde sviktet fundamentalt da jeg trengte dem som mest. Etterhvert som tiden gikk kom jeg til et vendepunkt i livet der jeg ville fri meg fra depresjon og lengsel etter det som aldri ble.

Disse erfaringene har lært meg å ikke ha forventninger til andre mennesker jeg vet de ikke kan innfri. For nå vet jeg at slike forventninger kun medfører skuffelser, stress, og uhelse. Og det er en altfor høy pris å betale!

Les også Hva vil skje hvis du slutter å bry deg om hva andre mener?
​
Livets vei er tornefull. Du vil oppleve svik, du vil bli behandlet urettferdig, du vil møte mennesker som mangler empati, og du vil kanskje oppleve manglende tilhørighet.

Nøkkelen for meg ble å søke innover og bli min egen beste venn. Da snudde alt. Jeg fant den etterlengtede indre roen da jeg forsto at jeg ikke kunne kreve noe av noen som ikke var i stand til å gi det jeg trengte. En forutsetning for å komme dit er at man har kunnskap og bevissthet om hvordan vi mennesker fungerer rent psykologisk.

Les også Slik finner du din lidenskap i livet

Når du ikke forventer noe av andre blir du desto mer glad for det du får. Min erfaring er at det også er mye enklere å etablere konstruktive relasjoner til andre når premisset om full aksept ligger i bunn. Det er først da du kan føle deg fri og nyte livet fullt ut - både alene og sammen med andre.

I boken Unshakeable skriver den suksessrike amerikanske livscoachen og filantropen Tony Robbins om hvordan han som 31-åring fikk påvist hjernesvulst i forbindelse med en rutinemessig legesjekk da han skulle fornye sitt helikoptersertifikat. Svulsten ble vurdert som dødelig, og Robbins ble derfor anbefalt å operere den bort snarest mulig. Robbins slo seg imidlertid ikke til ro med svaret. Istedet bestemte han seg for å oppsøke flere leger for å innhente ulike faglige vurderinger. En av legene han var i kontakt med anbefalte ham å dra til Sveits to ganger i året for å få injisert en eksperimentell medisin. Den aktuelle medisinen var ikke godkjent for det amerikanske markedet, og skulle senere vise seg å være kreftfremkallende. Etter utallige legebesøk valgte Robbins til slutt å ikke gjøre noe med hjernesvulsten. Han skriver i boken at hovedgrunnen til hans beslutning var frykten for å miste det høye energinivået som jobben hans tross alt krever. Og som vi vet, 25 år senere lever han i beste velgående og arrangerer fremdeles utsolgte eventer verden over med transformasjon av folks business og privatliv.

Poenget med å gjenfortelle denne historien er at du bør være ytterst forsiktig med å overlate ansvaret for din egen helse til andre. Historien illustrerer med all tydelighet at selv spesialister har begrenset kompetanse og kan ta feil. Med andre ord, det eneste som er sikkert her i livet er at livet er usikkert.

​Les også Vi trenger gode forbilder

When it comes to the areas of life that matter most - your family, your faith, your health, your finances - you can`t rely on anybody else to tell you what to do. Its great to get coaching from experts in the field, but you can`t outsource the final decision. You can't give another person control over your destiny, no matter how sincere or skilled he or she may be.

- Tony Robbins

Jeg innrømmer det gjerne; jeg bruker mye penger på å ivareta egen helse. For jeg vil ikke tilbake der jeg var - totalt utmattet og med få fremtidsutsikter. Alle som er eller har vært syke har minst en ting til felles; vi har vært gjennom mye lidelse de fleste friske mennesker ikke er i stand til å forstå. Hadde jeg hatt den kunnskapen jeg har i dag om stress, livsstilssykdommer, kosthold, og ernæring på et tidligere tidspunkt i livet hadde jeg trolig sluppet å kaste bort mange verdifulle år av livet mitt. Slik ble det ikke. Men jeg klandrer verken meg selv eller andre for det. 

Les også Den nye Smartmeteren - smart for hvem?

Når jeg nå har brukt år på å bygge opp helsen igjen tillater jeg selvsagt ingen å rive den ned. Det sier seg selv. Det betyr blant annet at jeg aldri vil tillate at myndigheter eller andre tar avgjørelser som får en direkte konsekvens for min helse i mitt hjem. Tvangsinstallering av Smartmålere i hjemmet er et groteskt eksempel på hvordan politikere ignorerer folkehelsen. Tusenvis av mennesker har fått sin livskvalitet forringet og helse ødelagt som følge av dette. Tiltaket er et klart brudd på Grunnlovens §102 som sier at Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Videre sier Grunnloven at De statlige styresmaktene skal sikre et vern om den personlige integritet.

Myndighetene er pålagt å beholde det gamle systemet av hensyn til forsvarsinstallasjoner, frykt for hacking osv. 
​
Hvordan kan en slik beslutning da forsvares etisk, moralsk, og faglig? Og hvordan kan beskyttelse av systemer være viktigere enn beskyttelse av menneskers liv og helse?

Jeg har fulgt Tony Robbins i mange år. Med sin unike kompetanse og genuine engasjement for å hjelpe har han på mange måter også veiledet meg tilbake til livet - et liv der helsefremmende aktiviteter, glede, kreativitet, personlig utvikling, og livskvalitet er hovedingredienser.

Det er et liv jeg ikke akter å gi avkall på.

Hvis du ønsker å bli kjent med Tony Robbins og hans arbeid, gå inn på tonyrobbins.com

Hjertelig takk for at du følger bloggen min. Det setter jeg veldig stor pris på😀

2018 har vært et veldig godt år for meg på alle måter, men kanskje mest på det personlige plan. Jeg har mange spennende planer for det nye året, og håper du vil følge meg videre.

Når jeg hører Ave Maria er det jul for meg. Og ingen synger den bedre enn Luciano Pavarotti. (selv ikke Bocelli). Det er så vakkert at man får helt gåsehud. 

Ønsker deg og dine en riktig god jul og et godt nytt år!

Jeg har ofte tenkt at Janteloven er et vesentlig hinder for personlig utvikling. Mange av oss har fått høre det hvis vi har stukket hodet frem i en eller annen sammenheng. "Ikke tro du er noe". Implisitt betyr det jo at du tror du er bedre enn andre og setter deg selv først. Selv om det aldri har vært din intensjon. Det "riktige" er altså bare å gi og gi helt til du går tom for energi. Forstå det den som kan! Det er trist å tenke på at noe så destruktivt kan ligge så dypt i folkesjelen.

Vi er alle født med en gave til menneskeheten. Men hvis du hele tiden legger lokk på hvem du er vil verden gå glipp av det unike talentet akkurat du har. Hvis du lar dette skje vil livet ditt aldri bli fullkomment fordi du ubevisst fratar deg selv muligheten til å nå ditt fulle potensial. Konsekvensen er en indre tomhet som etableres på innsiden, som igjen genererer stress og uro. Man mister ikke bare seg selv, men også fokus på det viktigste i livet - selve gleden over livet. Tanker som "jeg er ikke god nok, flink nok" osv tar lett overhånd. For å bryte dette mønsteret er det helt vesentlig at du finner tilbake til kjernen i deg selv.

​Les også Slik finner du din intuisjon

Vi velger selv hva vi vil se etter i andre mennesker. Hvis du alltid leter etter feil hos andre er det et speilbilde på hva du selv har på innsiden. Det er umulig å gi andre noe du selv ikke rommer. Hvis du ikke byr på kjærlighet til andre vil du heller aldri motta kjærlighet. It`s that simple.

Jeg velger å fokusere på det gode i menneskene jeg møter og i meg selv. Det betyr ikke at jeg er perfekt eller inviterer alle inn i livet mitt. Min sirkel er liten, for livet har lært meg at ikke alle fortjener en plass rundt mitt bord. Men jeg er bevisst hvilket perspektiv jeg velger. Dypest sett handler det om å ivareta egen helse. Foruten regelmessig trening og et sunt kosthold, handler helse vel så mye om kvaliteten på våre relasjoner, full aksept av seg selv og fravær av fordømming, balanse mellom det å gjøre og det å være, og en bevissthet rundt livsvalg for å ivareta indre ro og livsglede.

Les også Slik finner du din lidenskap i livet

Hvis du ikke velger å bruke tid på å skape det livet du ønsker deg blir du tvunget til å bruke tid på å håndtere det livet du ikke ønsket deg. Så kanskje du heretter skal gi litt f i Janteloven, og heller leve det livet du er ment å leve?

Følg min blogg

​Jeg deltok nylig på et Indieforfatterseminar i regi av Boldbooks som ble avholdt i Nasjonalbiblioteket i Oslo. Boldbooks er en portal med ulike kreative tjenester for uavhengige forfattere (indieforfattere red. anm.), og ledes av gründeren Kristin Over-Rein. Det er en kjent sak at bokbransjen er i en betydelig omstillingsfase da stadig flere forfattere ønsker å beholde rettighetene til sitt eget manus selv, samt ha kontroll på både utgivelsesprosess og inntekter. Over hundre skribenter og etablerte forfattere ble loset gjennom temaene redaksjonell kvalitet, økonomiske støtteordninger, og personlig merkevarebygging av dyktige foredragsholdere. Deretter var det paneldebatt om utviklingen av bokbransjen med Per Sundnes som debattleder før det hele ble rundet av med et underholdende innslag. Etter seminaret var det mingling og italiensk pizza på den intime og hyggelige restauranten Villa Paradiso på Frogner.

Jeg har deltatt på mange fagseminarer i løpet av mitt liv, men denne dagen toppet alt. Med et høyt faglig nivå, og tidsaktuelle og interessante temaer blandet med svart humor ble dagen alt annet enn det jeg hadde forestilt meg. Ikke det at jeg hadde noen spesielle forventninger, men dagen ble mye morsommere enn jeg hadde drømt om. Nye bekjentskap ble etablert, og jeg er imponert over hvordan de jeg snakket med åpent og raust delte av sin kunnskap. Det er utrolig givende å være sammen med folk som deler samme lidenskap for litteratur og skriving, og samtidig kjenne at man er en del av et inkluderende fellesskap. På toget hjem var jeg fylt til randen av positive inntrykk og følelser.

Jeg har alltid hatt interesse for bøkenes verden, og leser alt fra romaner og selvbiografier til politikk og historiebøker. Som en introvert person, (ambivert nå i voksen alder red. anm.), leste jeg også mye som barn og ungdom. Jeg begynte å skrive på eget manus da jeg ble syk for å fylle de få timene jeg var våken med et meningsfylt innhold, og merket raskt at dette var noe som ga meg dyp glede.

Mange av mine venner og bekjente vet at jeg har skrevet lenge. Jeg får derfor ofte spørsmålet "Er ikke boken din ferdig snart? Det kan da ikke være sååå vanskelig å skrive en bok!" Til det er det en ting å si: Ehhh...jo. Det er nettopp det det er. Det er uhyre vanskelig faktisk. For tro meg, hadde det vært enkelt så hadde alle gjort det. Og nei, jeg skriver ikke en selvbiografi eller en bok med tittelen "Slik ble jeg toppblogger". Da hadde boken vært ferdig forlengst. (Nå er ikke jeg toppblogger, men du tar poenget). "Men du er jo utdannet journalist, så du kan jo skrive!" Joda, men det er dessverre til liten nytte. Det å skrive godt skjønnlitterært er svært krevende og har ingenting med journalistikk å gjøre. Det er et eget fag som først må læres og deretter trenes på mye og ofte inntil det sitter. For meg er det også helt vesentlig at boken blir et produkt av god kvalitet. Det betyr blant annet at manus må bearbeides av en dyktig redaktør med et kritisk blikk for både helhet og detaljer. Det er ikke uvanlig å bruke flere år på å skrive og redigere en bok før den slippes i markedet.

Når boken blir ferdig vet jeg ikke. Det eneste som er sikkert er at den kommer når jeg er klar. I mellomtiden nyter jeg prosessen mot målet i visshet om at drømmen om å bli forfatter en dag blir realisert.

Følg min blogg

Med utsikt mot det liguriske hav på den ene siden og de flotte alpene Appenninene på den andre siden ligger den lille byen Lido di Camaiore innbydende til i de vakre omgivelsene som er karakteristisk for den toskanske regionen.

Den fire km lange strandpromenaden grenser mot byen Viareggio i sør og Marina di Pietrasanta i nord, og er et ypperlig sted å reise til for deg som ønsker å kombinere arbeid fra laptop med trening, gode matopplevelser, og investering i egen helse. 
​
Attraktivt feriested
Lido di Camaiore var opprinnelig et feriested for rike italienere, men i dag tiltrekker området turister fra hele verden. Med sin nærhet til turistmagnetene Firenze, Pisa, og Lucca er Lido di Camaiore et svært attraktivt feriested i sommersesongen. Ifølge lokale italienere regnes området som et av de beste feriestedene langs hele Liguriakysten med sine praktfulle villaer, førsteklasses hoteller, store grøntområder og parker, monumentale statuer og fontener, og solfylte strender. De mange restaurantene langs strandpromenaden tilbyr fersk sjømat og andre italienske spesialiteter av førsteklasses kvalitet til rimelige priser. 

Les også Lucca - et mekka for livsnytere

Lido di Camaiore tilbyr også en rekke sportsaktiviteter, blant annet surfing, dykking, sykling, fotball, golf, tennis, volleyball, ridning og fotturer. Hotellene arrangerer utflukter til andre byer og områder av Italia i samarbeid med eksterne samarbeidspartnere, og for den festinteresserte finnes det en rekke beachklubber og cocktailbarer i området som holder åpent i høysesongen. 

Dra utenom sesongen
Strandpromenaden med sine butikker og restauranter er vakkert dekorert med blomster, benker, og palmer. De fleste hotellene her disponerer egne avgrensede områder på stranden der man kan nyte dagene uforstyrret og innta både lunch og middag.

Lido di Camaiore er først og fremst en badeby, men reiser du utenom høysesong er både tempo, temperaturer, og priser betydelig lavere enn ellers i året. 

Les også Barokkperlen Palazzo Pfanner

SPA-behandlinger
Noen av hotellene i Lido di Camaiore har egne SPA-avdelinger. Et av dem er Grand Hotel & Riviera som ligger rett ved strandpromenaden med en fantastisk utsikt over havet. Her tas du imot i lekre og innbydende lokaler med profesjonelle ansatte og beroligende bakgrunnsmusikk. Behandlingene er av høy kvalitet, og produktene som benyttes er hundre prosent organiske av det italienske merket Vagheggi.  

Selv valgte jeg dyprens av ansikt og en drenerende massasje for hele kroppen med Middelhavssalt, E-vitaminer, og eudermiske oljer. Prisnivået tilsvarer det norske, men er absolutt verdt investeringen når du føler deg fornyet etterpå.

Les også Firenze - kunstbyen for livsnytere

Den viktigste investeringen
God helse er en forutsetning for å leve et godt liv. Det handler ikke om luksus slik mange tror, men om å ta vare på seg selv og forebygge sykdommer. Å investere i egen helse gjennom sunn mat, trening, velvære, og nye opplevelser er etter min mening den viktigste investeringen vi gjør i livet.

Følg min blogg

Med sin fascinerende historie og elegante arkitektur ligger den vakre barokkhagen til Palazzo Pfanner i hjertet av middelalderbyen Lucca.

De nydelige omgivelsene med den frodige hagen, vannfontenene, og statuene som illustrerer de olympiske guder og fire årstider ble designet av arkitekten Filippo Juvarra fra Messina på 1800-tallet, og er et perfekt rekreasjonssted for den kunst- og historieinteresserte.

Palazzo Pfanners historie
Palazzo Pfanner ble bygget i 1660 av familien Moriconi som med det prangende bygget ønsket å vise frem sin velstand. Moriconi-familien drev med silkehandel, og var medlemmer av datidens adel i Lucca. Da familien plutselig ble rammet av økonomiske vanskeligheter ble bygget solgt til Controni-familien i 1680. De nye eierne ønsket å utvide palasset, og det prestisjetunge oppdraget gikk til arkitekten Domenico Martinelli fra Lucca (1650-1718).

Les også Lucca - et mekka for livsnytere

I 1846 kom Felix Pfanner (1818-1892), en brygger fra Hörbranz i Østerrike i kontakt med Controni-familien. Han bestemte seg for å leie hagen og kjelleren i palasset for å etablere et ølbryggeri her. Pfanner-bryggeriet ble raskt et viktig møtepunkt for innbyggerne i Lucca, men også folk utenbys valfartet hit. Bryggeriet ble etterhvert en stor suksess, noe som gjorde Felix Pfanner i stand til å kjøpe hele eiendommen. Etter flere tiår med aktivitet ble bryggeriet avviklet i 1929.

Pietro Pfanner (sønnen til Felix Pfanner red. anm.) ble født i Lucca i 1864, og tok sin medisinske utdanning ved Universitetet i Firenze. Han utmerket seg for sin ekstraordinære innsats for sårede som kom hjem fra fronten. For dette arbeidet ble han tildelt en æresmedalje i sølv. I 1918 ble Pietro Pfanner utnevnt som overlege i kirurgi ved sykehuset i Lucca. I tillegg begynte han å ta imot pasienter fra alle samfunnslag i første etasje i Palazzo Pfanner. En av hans pasienter var komponisten Giacomo Puccini. Pietro Pfanner var en svært populær mann og lege, og etter gjentatte oppfordringer fra sine mange venner ble han i 1920 utpekt som borgermester av Lucca, en posisjon han hadde i to år. Under hans administrasjon ble det blant annet etablert et effektivt kloakksystem i Lucca. Da han avsluttet sin virksomhet som borgermester, viet legen resten av sitt liv til vitenskapelig forskning. Etter hans død i 1935, ble Pietro Pfanner tildelt en rekke æresbevisninger av Lucca kommune, blant annet ble sykehuset i byen oppkalt etter ham.

Les også Firenze - kunstbyen for livsnytere

En eksotisk hage
En rekke eksotiske middelhavsplanter, fontener, statuer, sitrontrær, prydbusker, og roser gjør hagen til en innbydende og romantisk oase. Her kan man bare nyte stillheten, eller sette seg ned på en av benkene og lese en bok. Barokkhagen har vært filmkulisse flere ganger, blant annet i filmen Portrett av en Dame med Nicole Kidman og John Malkovich i hovedrollene.

Palazzo Pfanner eies fortsatt av familien Pfanner som selv bor her. Det er mulig å overnatte i boligen, og deler av palasset og hagen leies ut til ulike arrangementer. For mer informasjon, se Palazzo Pfanner`s hjemmeside.

Følg min blogg

Å tenke tilbake på årene da jeg levde et altfor stressende A4-liv og gjorde det meste på autopilot gjør meg fremdeles uvel. Egentlig hadde jeg ikke overskudd til alt sammen, men jeg følte på krav og forventninger fra både andre og meg selv. Kroppen hadde lenge sagt tydelig ifra, men jeg lyttet ikke til signalene. Jeg var heller ikke i stand til å se at jeg hadde noe annet valg enn å fortsette. Det endte med at jeg ble tvunget til å bli kjent med meg selv og legge livskabalen på nytt. Ironisk nok er dette det beste som har hendt meg.

​Les også Kunsten å leve autentisk

Vi kjenner alle noen som har lite eller ingen selvinnsikt. Det kan være familiemedlemmer, kolleger, nærmeste leder, eller andre i vår bekjentskapskrets. Mange av oss har hatt en sjef som tror de kan lede andre, men som selv mangler evnen til å forstå hvordan de selv kan utvikle seg gjennom tilbakemeldinger fra sine medarbeidere. For å kunne lede andre på en god måte bør man først og fremst forstå seg selv. Selvinnsikt er med andre ord en kontinuerlig selvutviklings-prosess der man aldri blir helt utlært. Oprah Winfrey sier det slik: The whole point of being alive is to evolve into the complete person you were intended to be. Det er også min livsfilosofi.

​Ifølge Howard Gardner, hjerneforsker ved Harvard, er typiske kjennetegn ved mennesker som har høy selvinnsikt (intuitiv intelligens), at de er følsomme overfor egne verdier, er meget bevisst egne følelser, har en sterk indre motivasjon, kjenner sine sterke og svake sider, og har en velutviklet selvfølelse. Rådgivere, coacher, guruer, og forfattere er mennesker som ofte blir ansett for å ha høy grad av selvinnsikt. Filosofen Platon er et godt eksempel.

​Les også Slik finner du din lidenskap i livet

Evnen til å se seg selv utenfra og våge å bli kjent med seg selv på godt og vondt er ikke for pyser. For selvinnsikt er krevende. Det er en viktig relasjonell egenskap som krever at det settes av mye tid til refleksjon og egentid, noe mange synes er ubehagelig. For det kan jo være at man oppdager sider ved seg selv man ikke liker. Da er det selvsagt mye enklere å peke ut noen man kan skylde på for sin egen utilstrekkelighet. Projisering er en ofte anvendt og dysfunksjonell teknikk i politikk, organisasjons- og arbeidsliv som handler om å bebreide andre for ting man selv er ansvarlig for. Ofte har personen en forestilling om seg selv som "perfekt" og uangripelig i forhold til kritikk og egne negative handlinger.

For min egen del har økt selvinnsikt gitt meg mot til å være meg selv og ta bedre livsvalg. Det har også gitt meg mer ro og langt bedre livskvalitet. Å kjenne at man er i balanse er en veldig god følelse, og det hadde ikke vært mulig uten å dykke inn i hvem jeg er. Jeg tror det er et mål de fleste av oss streber etter. Bonusen er at det også kommer våre omgivelser tilgode.

​Kronikken er også publisert i magasinet Ledernytt.