Kunsten å leve

Det er ingenting som gir meg mer glede og indre ro enn naturopplevelser. Her fra Gaustablikk i Telemark.

​"Jeg lever ikke, jeg bare eksisterer". ​Høres det kjent ut? Du er ikke alene.

Å føle at man bare eksisterer er et uttrykk for at man har lite eller ingenting å glede seg over. Den ene dagen glir over i den andre, og livet oppleves tomt og meningsløst. Når jeg snakker med folk om dette temaet på tomannshånd er det forbausende mange som har resignert. De har bevisst eller ubevisst akseptert at "livet bare ble sånn" til tross for at de er friske og har mange gode år igjen å leve. Ironisk nok ønsker mange å endre sin livssituasjon, men de er ikke villige til å gjøre jobben som må til for å skape det livet de drømmer om. Konsekvensen er mer av det samme - et liv i komfortsonen basert på copy-paste. Og der er det som kjent ingen utvikling.

​Å leve handler om å utfordre seg selv, våge å vise følelser, skape nye opplevelser og minner, og gi livet et innhold som føles riktig for deg.

Jeg har ofte fått høre at jeg er modig som går mine egne veier. Jeg ser det ikke slik. For meg handler det om en genuin nysgjerrighet kombinert med eventyrlyst og et behov for å være i utvikling.
 
Noen muligheter kommer bare en gang i livet. I begynnelsen av 20-årene fikk jeg en enestående mulighet til å bo og jobbe utenlands og samtidig reise verden rundt. Årene i utlandet ga meg mange fantastiske opplevelser, solide vennskap, og minner jeg ikke ville vært foruten.

Les også Kunsten å leve autentisk

Å leve består av både opp- og nedturer. Da jeg ble utbrent ble livet mitt satt på vent. Fra å mestre alt ble jeg plutselig handlingslammet. Fra å føle meg vital gikk jeg over i en tilstand der jeg kun eksisterte. I dag ser jeg tilbake på den perioden av livet som viktig lærdom. Livet hvisker til oss hele tiden, og dersom vi ikke tar signalene på alvor vil livet etterhvert begynne å rope. Slik det gjorde med meg.

Jeg tror ikke på tilfeldigheter. Alle mennesker vi møter og alle hendelser som skjer oss, positive eller negative, har en dypere mening. Derfor er jeg takknemlig for alle mulighetene jeg ikke fikk, for jeg ser nå at livet mitt var ment å ta en helt annen retning.

Les også Slik blir du mentalt sterkere

​Årene går fort og vi har kun ett liv til disposisjon, så hvorfor ikke leve det? Ikke utsett det du har lyst til å gjøre til "en dag det passer". For den perfekte dagen kommer aldri! Og en dag er det for sent. Uansett om du har vonde og traumatiske opplevelser i bagasjen er det mulig å reise seg igjen. Si til deg selv at "nå er det nok" og bestem deg.

​Det er krevende å gjøre store livsendringer, men når belønningen er mer glede, harmoni, og indre ro så er det vel verdt det?