God helse forutsetter å bli sett

Amalfi, Italia august 2017.

Vi har mye å være takknemlige for i Norge. Verdiene frihet, likestilling, og ytringsfrihet står sterkt, og landet vårt ble nylig kåret til verdens lykkeligste land. De fleste bor godt i hjem de selv eier, og arbeidsledigheten er lav sammenlignet med mange andre land. Men tross høy score på viktige parametere er det mye som ulmer under overflaten. For er vi egentlig så veldig lykkelige bak den polerte fasaden? 

For noen år siden ble jeg utbrent. Fra å ha god helse og en godt betalt jobb som kommunikasjonsrådgiver med mye ansvar, gikk jeg ned for telling. Fra å være "viktig" og etterspurt ble jeg plutselig "ingen". Min opplevelse er at i Norge har du kun verdi dersom du er produktiv. Jeg har snakket med mange i samme situasjon, og inntrykket er det samme. Å være syk i Norge er skambelagt. Spesielt hvis sykdommen er usynlig. Derfor velger mange å isolere seg med skammen. Og det blir man definitivt ikke friskere av.

Jeg har reist mye. Jeg har også bodd i utlandet en lengre periode. Oppholdene utenlands har gitt meg verdifulle perspektiver på norsk kultur. Reisene har også gjort at jeg setter enda mer pris på det som fungerer bra. For bildet er naturligvis nyansert.

For fem år siden "oppdaget" jeg Italia. Det vakre landet med den imponerende arkitekturen, de gjestfrie menneskene, den spennende historien, det behagelige klimaet, og ikke minst den velsmakende maten, tok meg med storm. Samtidig forsto jeg at opplevelsen jeg lenge hadde kjent på var riktig - følelsen av at vi ikke er så gode på å se hverandre i Norge. Og det tror jeg gjør folk både ensomme og syke. I Italia opplever jeg at menneskene jeg møter er genuint interessert i meg som person. Italienere kobler ikke en persons verdi med yrke og sosial status. Det gjør at jeg kan være meg selv og bare nyte øyeblikket. Jeg snakker med mange ulike mennesker om temaer som interesserer meg, og det er nettopp disse opplevelsene som gjør reisene så interessante. Italienere er livsnytere, og de fleste jeg har møtt er lykkelige i ordets rette forstand. De lever sunt, har sterke familiebånd, og gode sosiale fellesskap. Men de evner samtidig å inkludere nye i flokken. Italienernes genuine ønske om å hjelpe gjør meg dypt rørt. De behandler meg som en nær venn selv om jeg møter dem for første gang. De er utrolig åpne, varme, og inkluderende, og tilbyr gjerne en cappuchino eller et glass vin over en hyggelig prat uten å forvente noe tilbake. Jeg opplever ikke dette på samme måte i Norge. Dessverre. 

​God helse forutsetter å bli sett. Det ligger naturlig i oss å søke kontakt og anerkjennelse hos andre. Men hva med dem som aldri blir sett av menneskene rundt seg? Hva gjør det med selvbildet og livskvaliteten over tid? 

Les også Kunsten å leve autentisk

Jeg tror meningen med livet dypest sett handler om å hjelpe andre. Og det er mange måter man kan gjøre det på. Selv har jeg valgt å bruke mine egne livserfaringer til å skape en jobb der jeg hjelper andre til å oppnå bedre helse og livskvalitet. Vi kan alle bidra litt til å se menneskene rundt oss og inkludere nye i flokken. Det er både samfunnsøkonomisk lønnsomt og godt for helsen.