Jeg var 21 år gammel, og satt i stuen hos farmor og spiste hjemmebakt eplekake. Jeg hadde nettopp fortalt henne hvor fortvilet jeg var over livet mitt, hvor meningsløst alt føltes etter at min nærmeste venninne døde noen uker tidligere. Farmor forsto alvoret og prøvde å trøste etter beste evne. Men jeg var nærmest utrøstelig. Mens jeg satt og tørket tårer la hun en annonse på bordet hun hadde klippet ut fra lokalavisen. "Jeg synes du skal ringe. Husk at noen muligheter kommer bare en gang i livet, og da må de gripes", sa hun overbevisende. Jeg var skeptisk der og da. Samtidig var jeg veldig klar for et miljøskifte, og valgte derfor å ringe dagen etter. Det er jeg veldig takknemlig for i dag, for tiden ombord i cruiseskipet Crystal Harmony har vært den mest transformerende reisen i mitt liv.

Crystal Cruises er et 6-stjerners all-inclusive luksusrederi med japanske eiere og hovedkontor i Los Angeles. Rederiet har vunnet en rekke prestisjetunge priser gjennom 25 år for sin unike evne til innovasjon, kreativitet, og kundetilfredshet, og regnes av cruiseturister og bransjen selv som verdens beste rederi. Crystal Cruises består av to store skip som seiler til eksotiske destinasjoner over hele verden, har luksusyatcher med blant annet polarekspedisjoner, og tilbyr elvecruise i flere byer i Europa. Rederiet har også egne fly.

Les også Å reise er å leve

If you can do this you can do anything.

​Jeg glemmer aldri ordene fra min mannlige kollega fra Costa Rica mens vi gikk rundt på toppdekk i strålende solskinn og pratet om jobben og livet ombord. Skipet lå til kai ved St Thomas i Karibien, og de fleste gjestene var i land. Jeg hadde nylig kommet ombord, var full av eventyrlyst, og følte meg inkludert fra dag en. Til tross for ulike rangordninger merket jeg ingen forskjell i behandlingen av ansatte i den praktiske arbeidshverdagen som ofte kunne vare i 15-16 timer. Alle følte seg like verdifulle uansett om man var stuepike, barservitør, frisør, eller offiser. Dagene bar preg av latter og nye, spennende opplevelser, og når sant skal sies har jeg aldri hatt bedre kolleger eller ledelse. Miljøet ombord i Crystal Harmony var helt unikt. Det kunne selvsagt være uenigheter, men aldri åpne konflikter mellom ledelse og ansatte. God ledelse handler om å utvikle mennesker, skape trivsel, se potensialet i hver enkelt, stille krav for å nå fastsatte mål, og gi nye muligheter når tiden er inne. 

If you take care of your employees, they will take care of your business.
- Richard Branson

Årene til sjøs endret meg, og verdiene rederiet representerer er fremdeles endel av den jeg er. Når jeg blar gjennom fotoalbum fra denne perioden av livet mitt ser jeg bare livsglede og store smil. Det sier det meste. Og derfor gleder jeg meg helt vilt til neste års Crystal Reunion over tre dager i København. Flere hundre mennesker fra hele verden kommer sammen til den danske hovedstaden for å minnes gode opplevelser, connecte på nytt, og feire det unike fellesskapet vi hadde.

​Under kan du se et par videoer av søsterskipene, få et inntrykk av hvordan det ser ut ombord, og se hvilke opplevelser og reisemål rederiet tilbyr.

Jeg ønsker deg og dine en riktig fin sommer med denne duetten av Bocelli og Pausini fra en tidligere konsert i Lajatico, Toscana. Den handler om å våge å leve. Jeg har møtt mange mennesker opp gjennom livet som ikke lever, men kun eksisterer. Det er det ingen grunn til dersom du har helsen i orden.

Jeg har bestemt meg for å vie resten av mitt liv til glede, kjærlighet, nye mål, og personlig utvikling. Jeg våger å leve.

I have only one life to do what I want and need to do. I can't mess this chance up. It`s one of the big reasons why you can't tell me how to live my life.

Sitatet er fra en venn.

Det er nå ferietid med barnet mitt, og han har naturligvis min førsteprioritet. Jeg kommer tilbake med nye blogginnlegg etter neste reise.

God sommer!

​Les også Opplev Bocelli LIVE i Toscana

Følg min blogg

Playa de Postiguet i Alicante regnes som en av de flotteste strendene langs Costa Blanca-kysten, og ligger bare en kort gåtur unna de sentrale delene av byen. Stranden er 900 meter lang og 45 meter bred, og er kjent for sin finkornede sand, svaiende palmer, og hyggelige restauranter og cafèer. Langs hele stranden er det en fin promenade som benyttes til jogging, sykling, og gåturer. Fra stranden er det flott utsikt opp mot borgen Castillo de Santa Barbara.

​Les også Autentiske Alicante

Bystranden er inndelt i ulike soner der enkelte områder er reservert sport som beach-volleyball, noe som er spesielt populært blant byens mange studenter. Det finnes også flere lekeapparater for de minste. Playa de Postiguet er også godt tilrettelagt for mennesker med ulike funksjonshemminger, og en rekke badevakter passer på gjestene på dagtid. Beredskapen er for øvrig godt ivaretatt gjennom et nærværende sykkelpoliti.

Selv om besøksnivået i høysesongen er høyt er det likevel gode muligheter for leie av solseng og parasoll. Det er også gode parkeringsmuligheter i umiddelbar nærhet til stranden. Det er verdt å merke seg at Playa de Postiguet har fått kvalitetsstempelet "Blått flagg" som innebærer at vannet i sjøen vurderes som rent.

​Les også Spania kåret til verdens sunneste land

Etter en varm dag i solen med avkjølende bading er det lite som slår et glass kald hvitvin kombinert med spanske tapasretter mens blikket rettes utover det glitrende Middelhavet - gjerne i kombinasjon med en interessant samtale om livet med lokalbefolkningen eller andre turister. For meg er det selve definisjonen på det gode liv. Som den våkne leser trolig har forstått har jeg omfavnet Alicante som en av mine favorittbyer i Europa. Det ligger dermed an til flere turer til den vakre byen ved Middelhavet.

Følg min blogg

Hva hadde livet vært uten musikk? For meg har musikk kombinert med meditasjon, trening, og bøker vært den beste terapi. Musikk har så lenge jeg kan huske vært en viktig del av mitt liv, og interessen har åpenbart gått i arv ettersom sønnen min har valgt å studere musikk. Det gleder meg stort🙂

Nessun Dorma er etter min mening en av Bocelli`s beste. (komponert av Giacomo Puccini)

Enjoy!

Innhegnet av 200 mål olivenlund, og med de snødekte Atlasfjellene som bakteppe, ligger Mandarin Oriental Hotel som et feriested med en magisk ramme.  

Det gode liv
Hotellet med sine fem stjerner er som skapt for det gode liv med sine innbydende uteområder for sol og bad. Her kan man nyte et skjermet privatliv i suiter med egne takbasseng og panoramautsikt over det omkringliggende landskapet, eller koble ut stress med tradisjonell hammam, SPA-behandlinger, og en runde golf på en av Marokkos beste golfklubber. Hotellet har fem ulike restauranter med marokkanske og internasjonale retter, og en Shuttle-buss frakter hotellets gjester gratis inn til sentrum ved behov. For den kunstinteresserte ligger The Museum of African Contemporary Art like ved hotellet, og den travle medinaen i Marrakech med sin fargerike kultur er kun fem minutters kjøretur unna. 

Hotellets stil og karakter
Mandarin Oriental Hotel er designet av interiørarkitektene Patrick Gilles og Dorothée Boissier som på en unik måte har klart å blande det rustikke med det sofistikerte, og det luksuriøse med det avslappende. Innvendig er lyse salonger blandet med grafiske mønstre etter Berbernes samtidskunst, og hotellets uteområde er vakkert dekorert med bugnende roser, jasmin, geranium, og nattblomstrende cestrum. På kvelden lyser utallige stearinlys og lanterner opp hele uteområdet, og skaper en magisk stemning. 

Service og fasiliteter
Over tre hundre ansatte sørger for at gjestenes komfort og ønsker blir godt ivaretatt. Hotellet tilbyr egen personlig trener, yogastudio, treningssenter, møtelokaler, kulturelle utflukter, matlagingskurs, og tilpassede ernæringsprogrammer. 

En frodig hage
Mandarin Oriental Hotel er omringet av en frodig hage med en gangvei som gir gjestene muligheter for trening i vakre omgivelser. En avenue med palmer gir et spektakulært førsteinntrykk av hotellet, og små høyder med sanddyner gir assosiasjoner til den marokkanske ørkenen. Spredt blant palmetrærne pryder store rosa bougainvillea hotellområdet. Intet mindre enn hundre tusen forskjellige fargerike roser av 30 forskjellige varianter pryder hagen, og hver villa har sine egne unike roser. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene. 

I hagen finner man også appelsintrær, mandeltrær, og en egen økologisk grønnsakshage. Hotellet er også selvforsynt med olivenolje fra gamle oliventrær, hvorav noen er opptil 600 år gamle. Olivenoljen benyttes også i tradisjonelle behandlinger i hotellets SPA-avdeling. 

​Les også Jardin Majorelle - en oase av skjønnhet og harmoni

​Den typiske gjesten kommer fra England eller Tyskland, er velstående, og ferierer sammen med barn og ektefelle. Mandarin Oriental er også et foretrukket hotell for mange internasjonale kjendiser, spesielt fotballspillere og skuespillere. ​

Selv valgte jeg å spise lunch ved hotellet da jeg tiltrekkes av vakker natur, arkitektur, og elegante​ hager som jeg tidligere har blogget om. Jeg elsker å gå rundt med kameraet mitt og lete etter fine motiver og gjøre notater. Det gir meg en dyp indre ro som er vanskelig å beskrive. Det er da jeg befinner meg i flytsonen. 

​For mer informasjon om hotellet, gå inn på mandarinoriental.com

Lyst til å samarbeide? Les mer

I skrivende stund sitter jeg ved en utendørs cafè med utsikt mot Middelhavet. Som jeg tidligere har blogget om har jeg et helt spesielt forhold til sjøen. Å skue utover det glitrende havet og høre lyden av bølger som slår inn mot stranden gir meg dyp sinnsro. Det er 18 varmegrader i luften, solen skinner fra en tilnærmet skyfri himmel, og rundt meg ser jeg en livsglede jeg ikke opplever på samme måte i Norge.

​Les også Helsereise til vakre Toscana

Jeg er ikke skapt for den lange, norske vinteren. Leddene stivner, og livet leves stort sett innendørs foran peisen. I likhet med sør-europeere elsker jeg å leve livet utendørs, og derfor føles det så godt å være i Spania hvor middelhavskost, trening, skriving, nye opplevelser, og interessante menneskemøter er i fokus.

Når jeg er ute og reiser er jeg opptatt av å tilpasse meg den kulturen jeg til enhver tid er endel av. Min erfaring er at det er nettopp det som gjør reisene så interessante. Det handler om de enkle, nære ting, som for eksempel alltid å hilse på det lokale språket, møte nye mennesker med høflighet og vennlighet, innlede samtaler med lokalbefolkningen på en cafè, bestille lokal mat og vin, og bli nærmere kjent med deres kultur og levesett.

Les også Slik snakker du med hvem som helst

I likhet med italienerne er også spanjolene rause, intelligente mennesker med en varm utstråling. Som norsk kvinne med et åpent sinn opplever jeg også en relativt stor interesse fra spanske menn. Her føler jeg meg både sett og verdsatt for akkurat den jeg er. Å bli sett er som kjent et grunnleggende behov vi alle har, og en forutsetning for god helse. 

Når man har et åpent sinn er det utrolig hva man kan oppleve av morsomme ting. En opplevelse som utmerker seg er da jeg satt i den lokale cafèen ved hotellet og tok en aperitivo før middag. Ved nabobordet satt det en spansk dame i femtiårene som hadde fullstendig latterkrampe. Etter å ha hørt henne le i en halvtime fikk jeg latterkrampe selv - uten å ane hva hun faktisk lo av! Det endte med at alle i hele cafèen begynte å le. Det er noe av det morsomste og mest surrealistiske jeg har vært med på.

Livet har lært meg å ha fokus på å leve i øyeblikket. Det har gitt meg mange fine opplevelser og minner jeg ikke ville vært foruten.

Hjertelig takk for at du følger bloggen min. Det setter jeg veldig stor pris på😀

2018 har vært et veldig godt år for meg på alle måter, men kanskje mest på det personlige plan. Jeg har mange spennende planer for det nye året, og håper du vil følge meg videre.

Når jeg hører Ave Maria er det jul for meg. Og ingen synger den bedre enn Luciano Pavarotti. (selv ikke Bocelli). Det er så vakkert at man får helt gåsehud. 

Ønsker deg og dine en riktig god jul og et godt nytt år!

​Jeg deltok nylig på et Indieforfatterseminar i regi av Boldbooks som ble avholdt i Nasjonalbiblioteket i Oslo. Boldbooks er en portal med ulike kreative tjenester for uavhengige forfattere (indieforfattere red. anm.), og ledes av gründeren Kristin Over-Rein. Det er en kjent sak at bokbransjen er i en betydelig omstillingsfase da stadig flere forfattere ønsker å beholde rettighetene til sitt eget manus selv, samt ha kontroll på både utgivelsesprosess og inntekter. Over hundre skribenter og etablerte forfattere ble loset gjennom temaene redaksjonell kvalitet, økonomiske støtteordninger, og personlig merkevarebygging av dyktige foredragsholdere. Deretter var det paneldebatt om utviklingen av bokbransjen med Per Sundnes som debattleder før det hele ble rundet av med et underholdende innslag. Etter seminaret var det mingling og italiensk pizza på den intime og hyggelige restauranten Villa Paradiso på Frogner.

Jeg har deltatt på mange fagseminarer i løpet av mitt liv, men denne dagen toppet alt. Med et høyt faglig nivå, og tidsaktuelle og interessante temaer blandet med svart humor ble dagen alt annet enn det jeg hadde forestilt meg. Ikke det at jeg hadde noen spesielle forventninger, men dagen ble mye morsommere enn jeg hadde drømt om. Nye bekjentskap ble etablert, og jeg er imponert over hvordan de jeg snakket med åpent og raust delte av sin kunnskap. Det er utrolig givende å være sammen med folk som deler samme lidenskap for litteratur og skriving, og samtidig kjenne at man er en del av et inkluderende fellesskap. På toget hjem var jeg fylt til randen av positive inntrykk og følelser.

Jeg har alltid hatt interesse for bøkenes verden, og leser alt fra romaner og selvbiografier til politikk og historiebøker. Som en introvert person, (ambivert nå i voksen alder red. anm.), leste jeg også mye som barn og ungdom. Jeg begynte å skrive på eget manus da jeg ble syk for å fylle de få timene jeg var våken med et meningsfylt innhold, og merket raskt at dette var noe som ga meg dyp glede.

Mange av mine venner og bekjente vet at jeg har skrevet lenge. Jeg får derfor ofte spørsmålet "Er ikke boken din ferdig snart? Det kan da ikke være sååå vanskelig å skrive en bok!" Til det er det en ting å si: Ehhh...jo. Det er nettopp det det er. Det er uhyre vanskelig faktisk. For tro meg, hadde det vært enkelt så hadde alle gjort det. Og nei, jeg skriver ikke en selvbiografi eller en bok med tittelen "Slik ble jeg toppblogger". Da hadde boken vært ferdig forlengst. (Nå er ikke jeg toppblogger, men du tar poenget). "Men du er jo utdannet journalist, så du kan jo skrive!" Joda, men det er dessverre til liten nytte. Det å skrive godt skjønnlitterært er svært krevende og har ingenting med journalistikk å gjøre. Det er et eget fag som først må læres og deretter trenes på mye og ofte inntil det sitter. For meg er det også helt vesentlig at boken blir et produkt av god kvalitet. Det betyr blant annet at manus må bearbeides av en dyktig redaktør med et kritisk blikk for både helhet og detaljer. Det er ikke uvanlig å bruke flere år på å skrive og redigere en bok før den slippes i markedet.

Når boken blir ferdig vet jeg ikke. Det eneste som er sikkert er at den kommer når jeg er klar. I mellomtiden nyter jeg prosessen mot målet i visshet om at drømmen om å bli forfatter en dag blir realisert.

Følg min blogg