Her om dagen hadde jeg en samtale med en tidligere kollega i Crystal Cruises som er arrangør av Crystal Reunion i København sommeren 2021. Som jeg tidligere har blogget om ble arrangementet flyttet et år frem i tid på grunn av pandemien.

Vi snakket en god stund om gamle minner, kolleger, og felles eksotiske opplevelser. Det var en utrolig varm og god samtale. Jeg blir alltid i så godt humør av å snakke med kolleger fra denne tiden, for disse menneskene har hatt enorm betydning for meg, og langt på vei formet meg til den personen jeg er i dag. Det unike samholdet og fellesskapet ombord har jeg aldri opplevd på noen annen arbeidsplass. Iallfall ikke på samme måte. Og derfor blir jeg aldri lei av å snakke om tiden til sjøs, for dette er utvilsomt den morsomste og mest inspirerende perioden i mitt liv.

​Les også En dannelsesreise

Under samtalens forløp fikk jeg vite litt mer om praktiske detaljer rundt arrangementet. Hva gjør vi hvis pandemien varer frem til sommeren, spurte jeg. Vi møtes uansett, svarte hun kontant. Og slik blir det.

Poenget mitt er, livet må leves! Vi kan rett og slett ikke tillate oss å sette livet på vent, for det å sette livet på vent er det samme som å frarøve seg selv livsgleden. Og mister vi livsgleden mister vi hele poenget med å leve. ​Jeg har iallfall ingen intensjoner om å kun leve på gamle minner. Jeg vil skape nye minner også! Derfor er det så viktig å ha et positivt mindset til tross for en krevende verdenssituasjon, og sørge for å ha noe å glede seg til. Jeg kommer definitivt til å leve livet fullt ut sammen med de menneskene som bringer frem det beste i meg. Jeg håper du velger å gjøre det samme.

Les også Å reise er å leve

Årene i Crystal Cruises har satt varige spor, og jeg gleder meg helt vilt til gjenforening til sommeren med fire dager i København med beachclub og champagne, båttur i skjærgården, beachparty, Captain`s Welcome Party, latter, mingling, og deling av gode minner. For jeg vet med sikkerhet at dette arrangementet kommer til å gå inn i historien som et av mine største øyeblikk i livet.

Året 2020 går inn i historien som et av de mest spesielle årene i mitt liv. Den ene grunnen er åpenbar og heter Corona. Den andre handler om min personlige suksess og gjennombrudd som forfatter. Nå lever jeg drømmen, og jeg er bare såvidt i gang. Jeg ​elsker å være forfatter, og nyter hvert sekund jeg får jobbe med mine manuskripter. Jeg vet jeg er heldig, men samtidig har jeg jobbet hardt for å komme dit jeg er i dag. There is no such thing as a free lunch, for å si det sånn. Alle som har gjort store personlige endringer i livet sitt skjønner hva jeg mener.

​Les også Når livet butter imot

Har livet mitt endret seg etter at jeg ble forfatter? Egentlig ikke, for ytre sett er jeg den samme, bor på samme sted, og fortsetter å skrive bøker. Men jeg tror jeg har blitt mer av den personen jeg er. Boksuksessen har gitt meg en dypere indre ro, og jeg bruker nå langt mer tid på alt som er nært. Det høres kanskje litt klisjeaktig ut, men det har blitt viktigere for meg dette året å spre mer kjærlighet. Dypest sett er det også målet med mine bøker. Jeg føler meg veldig privilegert som lever drømmen og har mennesker i livet mitt som nærer sjelen.

The answer to all healing is love.
​- Nina Cappelen
​
Når man oppnår en viss form for suksess i Norge så er det ikke til å unngå at man merker misunnelse og jantelov fra sine omgivelser. Jeg ser det på ulike subtile måter, men bruker ikke energi på det. Det er lenge siden jeg sluttet å bry meg om hva andre mener. Livet er for kort! Det interessante med misunnelse som fenomen er at det aldri kommer fra folk som har mer suksess enn deg, for de vil alltid unne deg det beste. Det er iallfall min erfaring. Suksessrike mennesker lever ut fra en tankegang om at det er nok suksess til alle. Noe å tenke på.

Les også Slik finner du din lidenskap i livet

Vi står snart foran et nytt år med nye muligheter. Har du satt deg nye, personlige mål? Min prioritering vil fortsatt være å ferdigstille nye manuskripter, samt tilbringe mest mulig kvalitetstid med de menneskene som står mitt hjerte nærmest. Jeg har også møtt en spennende mann jeg ønsker å bruke mer tid på fremover.

Tusen takk for følget i 2020. Jeg håper du vil følge meg i 2021 også. Ta godt vare på deg selv og dine nærmeste, og ha en riktig fin jul og et godt nytt år!

Andrea Bocelli lanserer i dag sitt nye album - Believe.

Foruten sin fortryllende stemme er Bocelli kjent for sine positive og inspirerende tekster. Temaene for albumet Believe er tro, håp, og veldedighet. Jeg synes temaene passer bra for tiden vi lever i hvor frykt og usikkerhet ser ut til å dominere. Mine tanker går til alle som har det vanskelig nå. For meg har klassisk musikk alltid vært en kunstform som har løftet meg opp når jeg selv har befunnet meg i mørket. I dag bruker jeg musikken til Bocelli meditativt.

Duetten Pianissimo med Cecilia Bartoli er spilt inn i det nydelige toskanske landskapet.

​Belissimo!

Les også Opplev Bocelli LIVE i Toscana

Sommerperlen Åsgårdstrand er internasjonalt kjent som kunstnerby gjennom maleren Edvard Munch sin lange tilknytning til stedet. 

Munch`s Hus er et av verdens mest kjente kunstnerhjem. Det lille gule huset beliggende et steinkast utenfor sentrum av Åsgårdstrand i Horten kommune har en idyllisk beliggenhet med storslått utsikt over sjøen. Det var her den verdensberømte maleren og grafikeren Edvard Munch (1863-1944) bodde i lange perioder av sitt liv. Etter hans død i 1944 kjøpte kommunen huset av hans søster som arvet eiendommen. Boligen ble åpnet som museum i 1947, og i 2013 ble eiendommen fredet av Riksantikvaren.

Munch`s liv i Åsgårdstrand
Det sies om Munch at han visste at dramatiske opplevelser i eget liv kunne bli interessant kunst. Han var empatisk, men samtidig kynisk nok til å se kunstpotensialet i alt han gjorde. Munch var godt likt av lokalbefolkningen i Åsgårdstrand, som kunne fortelle om en arbeidsom, ærlig, og sjenerøs mann som sendte penger hjem fra utlandet til stedets fattige, og ga oppmerksomhet i form av gaver og fødselsdagskort. 

Edvard Munch bodde store deler av sitt liv i utlandet, men det var hjem til Åsgårdstrand han lengtet når han følte seg nedfor. Da fant han trøst i å planlegge neste sommer i huset sitt. Han hadde stor glede av å jobbe i hagen med trær, bærbusker, og dyrking av grønnsaker i egen kjøkkenhage, og inviterte ofte venner og kjente for å hjelpe til med innhøstingen. 

Les også Opplev magiske Verdens Ende

Kunstnerisk inspirasjon
I 1909 returnerte Munch til Norge. Han bosatte seg i Kragerø, leide et hus på Jeløya, og kjøpte Nedre Ramme gård på Hvitsten. Hovedboligen ble etterhvert Ekely på Skøyen som han kjøpte i 1916. Munch valgte imidlertid å beholde sitt hus i Åsgårdstrand. De gode minnene, historiene, og ikke minst landskapet var en viktig inspirasjon i hans kunstneriske virke.  Han tilbragte stadig tid her, og det siste oppholdet skriver seg fra 1937.

Hvordan Munch tok med seg minnene om inntrykkene og stemningene fra Åsgårdstrand  inn i alderdommen forteller hans lege K.E. Schreiner om:
Munch forteller også selv gjerne om sine minner herfra, om sin lille stue og hage, om hvordan han har sittet på stranden i sommerkveldene og sett seilbåtene gli forbi for svak bris med lyskledd ungdom og smektende trekkspillmusikk, hvordan han har sett de unge pikene samle seg i grupper som brokete blomsterbuketter. Men særlig er det det trolske månelyset gjennom furuenes søylerekker og sjøen bakom som han minnes.

​En rekke malerier viser hvordan Munch utforsket strandlinjen på eiendommen som i de påfølgende år skulle bli hans varemerke. Bildene Inger på stranden og Aftenpassiar er malt etter inspirasjon her. Pikene på broen er et annet kjent maleri med motiv fra båthavnen i Åsgårdstrand. 

Jeg har alltid vært opptatt av å ha noe å se frem til. For selv om jeg elsker hverdager med skriving, lesing, og påfyll av kompetanse er det viktig å bryte rutinene og planlegge en opplevelse eller en reise litt frem i tid. For uten noe nytt å glede seg til blir livet ganske grått og kjedelig, eller hva? 

Det som skulle bli årets store høydepunkt  - The Crystal Reunion i København med tidligere kolleger fra tiden jeg seilte til sjøs med Crystal Cruises er dessverre avlyst. Fire dager i København med beachclub og cocktails, båttur i skjærgården, beachparty, Captain`s Welcome Party, latter, mingling, og deling av gode minner er flyttet frem til 2021. Årsaken er naturligvis den spesielle situasjonen verden befinner seg i. 

Les også En dannelsesreise

I flere måneder har jeg bygget opp forventninger til å treffe igjen fantastiske kolleger jeg ikke har sett på årevis, gi hver enkelt en klem, og ta opp tråden der vi slapp den sist. For selv om det har gått mange år er jeg ikke i tvil om at tonen vil være den samme når vi møtes igjen. Responsen på eventet, som langt overstiger antall plasser, indikerer nettopp det. 

For første gang på over 20 år har jeg ingen reiseplaner for sommeren. Jeg må innrømme at det føles rart. Egentlig hadde jeg tenkt å reise til Spania en uke med sønnen min. Sol, sommer, bading, og nye opplevelser er et høydepunkt for oss begge hvert år. Reisene har alltid vært lagt opp etter sønnen min sine ønsker, og er en del av et belønningssystem jeg har praktisert i mange år for gode resultater på skolen. Det handler om å skape en god barndom, premiere ønsket atferd, og ikke minst skape nye, fine minner sammen. 

Les også Å reise er å leve

Når livet gir deg sitroner - lag lemonade, er et velkjent uttrykk. Noen ganger tar livet en brå og uventet vending som er utenfor vår kontroll. Når krisen rammer handler det om å se mulighetene i begrensningene. Det kan være vanskelig, men det er viktig å tenke at en krise også kan være starten på noe langt bedre. 

Norge er et vakkert land med en fantastisk natur, og vi er så heldige å bo i et stille og fredelig naturområde med skogstier rett utenfor døren. Vi har også en attraktiv skjærgård her i Vestfold, samt et av landets flotteste bryggeområder i Tønsberg. Det er også kort vei til fine fjellområder, så mulighetene er mange. 

Hva gjør du når livet gir deg sitroner?

Da jeg møtte veggen ble jeg tvunget til å restarte livet. Det var på ingen måte en situasjon jeg ønsket å havne i, men i ettertid ser jeg at det var ingen vei utenom. Har motgangen endret meg? Javisst! For jeg har helt andre verdier og mål i dag. Det som før var viktig betyr ikke noe lenger. Jeg er fortsatt ambisiøs, men forskjellen i dag er at ambisjonene er forankret i mine kjerneverdier, min helse, og mitt kall. Jeg lever innenfra og ut, og min verdi som menneske er ikke lenger avhengig av bekreftelse utenfra. Jeg vet jeg er "god nok", og den eneste jeg konkurrerer mot er meg selv. Det å skifte perspektiv har vært en helt avgjørende for min healingprosess.

De siste 8 årene har jeg reist mye rundt i Italia og Spania, og er det noe jeg har lært fra disse reisene så er det å være tilstede i øyeblikket. For både italienere og spanjoler er gode på å leve langsomt, se hverandre, og vise kjærlighet og omsorg for sine medmennesker. Dette er verdier og en livsstil jeg har stor sans for, først og fremst fordi det er helsefremmende. Middelhavslivsstilen har også gitt meg den etterlengtede indre roen - en ro jeg ikke hadde før jeg møtte veggen.

​Les også Kunsten å leve autentisk

Jeg synes Henriette Lien formidler betydningen av å leve langsomt veldig godt: 

Jeg leste et sted at det å ta det med ro, leve langsomt blir ofte sett på med like øyne som å være uambisiøs eller giddelaus eller at man rett og slett ikke er så ettertraktet,- og jeg kjenner at det koker i meg. Hva er det som er så ettertraktet med å jobbe seg syk, å være så buzzi at skilsmissen hamrer på døra for det aldri er tid til å gjøre noe sammen? At vi jobber oss så slitne at en middagsinvitasjon føles som et ork? Hvorfor skal vi måtte stå skolerett ovenfor hverandre med alt vi gjør for å virke fremgangsrike og suksessfulle? Hvorfor handler mye av samtalene om hva vi har og ikke hvem vi er? 

Det er deilig å ikke gjøre noenting. Å ikke være stresset i stille øyeblikk,- for stillheten er nesten en egen sans, en venninne, en ærlig stemme, en egen verden. 
Det er deilig å ta det rolig, da blir det rom for det som er rundt. Det vi som regel er for hektiske til å ta inn over oss. Jeg har det siste året reist mye i land som verdsetter ro, det å være sammen, lage mat sammen, sitte og se på havet sammen. Det trenger ikke være de store samtalene. Det minner meg om ungdomstiden,- før voksenansvaret og presset for å lykkes tok overhånd, hvor vi bare var sammen. Og jeg kjenner mer og mer at det er det som er livet. Være i øyeblikket med de man er glad i, eller tilfeldige samtaler på trikken fordi man tok øynene opp fra tlf eller smilte til en fremmed. Vi har så masse å lære av andre kulturer, de vi kanskje ser på som primitive fordi de har mindre ting enn oss. Men de er så heldige for de er rike på alt det andre vi ikke lenger ser viktigheten av. 

Jeg har klart å reise meg igjen på egenhånd, og det hadde ikke vært mulig uten en god porsjon stahet, galgenhumor, kunnskap om kosthold og ernæring, og tro på egne evner. Og mye stillhet. Jeg er stolt av den transformasjonen jeg har gjort i eget liv, og jeg er også blant dem som har fått god hjelp av "systemet". Det er en historie jeg mener er verdt å formidle for å gi håp til andre, og det er bakgrunnen for at jeg nå skriver bok. Målet med boken er å inspirere og vise at det er mulig å reise seg igjen uansett utgangspunkt. Boken vil være full av kunnskap jeg har tilegnet meg over mange år, og gi leseren nødvendige verktøy for å kunne endre sin egen livssituasjon. 

Les også Hva skjer når vi legger lokk på hvem vi er? 

Den viktigste lærdommen motgang har gitt meg er betydningen av forholdet jeg har til meg selv. For sannheten er at det påvirker alt; fysisk og psykisk helse, relasjoner til andre, og livsvalg. Nå lever jeg fullt og helt som den jeg er. Det er mye frihet i det. ​

Hvis du ønsker å vite kvaliteten på dine relasjoner er trikset å jobbe seg syk. For min del ble det en wake up call. I dag omgås jeg kun mennesker jeg har noe til felles med, eller kan lære noe av. Jeg har ikke mange nære venner, men de få jeg har er av god kvalitet. Kvalitet trumfer alltid kvantitet. Jeg setter uendelig stor pris på dem. 

Året 2020 blir et år med store endringer både privat og profesjonelt. Dette er endringer jeg selv har initiert fordi jeg ønsker en ny retning i livet mitt. Drivkraften er langsiktige personlige mål, og et liv med dypere mening i tråd med egen personlig utvikling.  

Det er ingen hemmelighet at jeg elsker å reise. En tradisjon jeg har hatt lenge er å reise bort i julen annethvert år. Det er en fin anledning til fordypning i egne interesser, trene i andre omgivelser, møte nye mennesker, og skape nye minner. For meg er det å reise også sterkt knyttet til livsglede, livsstil, skriveprosjekter, og ivaretakelse av egen helse. Jeg stimuleres kreativt på en helt annen måte når jeg er på reise enn når jeg er hjemme. I sum handler det om menneskemøter, historier, observasjoner, inspirasjon, og positive opplevelser. 

Turen i julen gikk tilbake til Alicante i Spania, en by jeg stiftet bekjentskap med for første gang i januar 2019. Jeg falt pladask for den sjarmerende byen ved Middelhavet fra første stund. Alicante er en by som har alle de ingredienser jeg liker ved en by, som spennende arkitektur og historie, en sjarmerende gammel bydel, et stort utvalg av gode restauranter, en nydelig bystrand, en vakker strandpromenade og båthavn, et pulserende uteliv, og en imøtekommende og vennlig lokalbefolkning. For å nevne noe. Byen har også et spennende internasjonalt miljø og et variert kulturliv. Og alt er lett tilgjengelig innen gangavstand.

Les også Å reise er å leve

Jeg reiser alltid på lavbudsjett, og bodde i en leilighet med enkel standard i gamlebyen som jeg delte med fire andre personer fra ulike land. Det ble mange interessante samtaler om livet rundt kjøkkenbordet over en kaffekopp. Jeg elsker å høre historier om hvordan andre mennesker lever. Flere av de jeg møtte jobber som digitale nomader for internasjonale selskap via internett, og reiser fra land til land over hele verden. En av dem var en svensk mann på 28 år som jobber som programmerer, og har reist verden rundt i ti år. Han bor for tiden i Portugal der han også har en kjæreste. Da jeg spurte hvor han trodde han kom til å slå seg til ro visste han ikke, men han var klar på at han ikke ønsket å returnere til Sverige. 

En morgen jeg var på treningstur opp trappene til Santa Barbara-slottet traff jeg en annen mann fra Finland. Han var 31 år, og hadde også reist verden rundt i ti år. Han ønsket heller ikke å returnere til sitt hjemland, hovedsakelig på grunn av klimaet. Han fortalte at han aldri har hatt problemer med å få seg jobb i noe land på sine reiser. (han jobber med salg red. anm.) Han mener det utelukkende handler om kommunikasjon, en positiv innstilling, og en god porsjon humor. Jeg synes hans perspektiv er interessant, og viser at det er muligheter (uten nettverk) selv i en tid der mange bedrifter flagger ut og bemanner ned. 

Det som slo meg etter disse samtalene var at begge virket svært tilfreds med livet. Jeg tror det handler om å være åpen for nye idèer, våge å gå for det man drømmer om, være fryktløs, og ha en positiv innstilling til livet. Personlig blir jeg veldig inspirert av slike mennesker. 

​Les også Autentiske Alicante

På julaften var det 24 grader, og jeg valgte derfor å sitte ute og spise middag i gamlebyen ved en italiensk restaurant ved navn In Bocca al Lupo. Jeg er veldig glad i sjømat, og bestilte en fiskerett med grønnsaker og et glass prosecco. Omgivelsene med de smale gatene, den flotte arkitekturen, kirkeklokkene i bakgrunnen, juledekorasjonen, varmelampene, og den dempede belysningen fra levende lys skaper en magisk og romantisk stemning. Skuldrene senkes, og man tilpasser seg en annen rytme. Menneskene er åpne, det er lett å komme i prat, og man ser smil og livsglede rundt seg. Fokus flyttes fra å gjøre til å være. Livet føles godt. På vei hjem gikk jeg innom kirken San Nicolas der kvelden ble avsluttet i stillhet med meditasjon. 

Jeg tror aldri jeg har hatt så mange interessante samtaler med ulike mennesker på en reise noengang. En av dem jeg ble kjent med er en dame fra Tyskland som har bodd i Alicante i syv år. Hun driver med både helse og kunst, og vi fant dermed fort tonen basert på felles interesser. På nyttårsaften gikk vi til det som regnes som Alicantes hippeste utested - El Portal og tok en drink. El Portal er en kombinert cocktailbar og restaurant med Michelin-stjerne, og har eksklusivt interiør og design. Rett innenfor blir man møtt av en fristende disk med sjømat. Her kan man velge og vrake i ferske råvarer av kongereker, fisk, blekksprut, og hummer. El Portal har også egen DJ som har en egen evne til å skape god stemning. For når hans egen remix av låten Liquid Spirit med Gregory Porter begynte å strømme ut av høyttalerne føltes det som om taket lettet. Og som om ikke det var nok, DJen har også et samarbeid med eksterne musikere. Ja, du leste riktig. Forestill deg instrumental, elektronisk musikk av det behagelige kygoaktige slaget kombinert med fiolin LIVE. Jeg lover deg, det er helt rått! 

Jul og nyttår i Alicante vil neppe bli glemt med det første. Byen har for alltid kapret mitt hjerte. Det ligger dermed an til flere reiser til den vakre byen ved Middelhavet. 

Lørdag 30. november ble fotoutstillingen "Roma" av kjendisfotografen Morten Krogvold åpnet i galleri Watch Studios på Sjøsenteret Vallø. 

Det var Tønsbergs ordfører Anne Rygh Pedersen som påtok seg det ærefulle oppdraget med å åpne utstillingen. Watch Studio er et galleri og mediehus som drives av Tarand Krogvold, Morten Krogvolds kone. Stjernefotografen var selv tilstede under åpningen, og fortalte engasjerende og humoristiske historier til de fremmøtte om hvordan han har jobbet frem de ulike fotografiene. Nærmest på inn- og utpust formidlet han sin dype lidenskap for fotokunst og menneskemøter fra den italienske hovedstaden. 

Les også Oppdag Romas elegante perler

Motivene fra Roma har blitt fotografert gjennom et helt år, og er samlet i boken ”Luhogi a Roma – Veiene fra Roma”. Fotoboken med tekster av Thomas Thiis Evensen ble utgitt på Cappelen Damm i 2009. De 42 opprinnelige ustillingsbildene var utstilt i Musee de Roma i Palazzo Braschi på Piazza Navona fra september til desember 2009. Noen av fotografiene ble vist på Hamar og i Stavern sommeren 2010, og enkelte av motivene er også vist i andre utstillinger. I Watch Studios får man en unik mulighet til å se bildene samlet i Norge for første gang. 

Morten Krogvold har jobbet som fotograf i femti år, og har utgitt tilsammen 21 bøker. Hans merittliste er med andre ord betydelig, og det er umulig å ikke bli beveget av hans spektakulære fotografier. Men det er også umulig å ikke bli fascinert av personligheten bak fotografiene når man møter kunstneren på tomannshånd. Krogvold er lett å prate med, og befriende engasjert i dype temaer og den gode samtalen. Men noe av det som likevel har gjort dypest inntrykk på meg er hans tidligere arbeid for Plan International Norge der han ble engasjert som fotograf for å ta bilder av funksjonshemmede barn i Nepal. (Jeg har selv jobbet med multifunksjonshemmede barn, derav mitt engasjement red. anm.) Det var utrolig sterkt å se hans møter med blinde, svaksynte, albinoer, og arm- og benløse barn, og måten han kommuniserte med dem på.  Etter å ha sett videoen til bistandsorganisasjonen tenkte jeg; "For en mann!"

For èn ting er jeg ikke i tvil om, verden trenger flere personligheter som Morten Krogvold. 

Les også Roma - la città eterna