I skrivende stund sitter jeg ved en utendørs cafè med utsikt mot Middelhavet. Som jeg tidligere har blogget om har jeg et helt spesielt forhold til sjøen. Å skue utover det glitrende havet og høre lyden av bølger som slår inn mot stranden gir meg dyp sinnsro. Det er 18 varmegrader i luften, solen skinner fra en tilnærmet skyfri himmel, og rundt meg ser jeg en livsglede jeg ikke opplever på samme måte i Norge.

​Les også Helsereise til vakre Toscana

Jeg er ikke skapt for den lange, norske vinteren. Leddene stivner, og livet leves stort sett innendørs foran peisen. I likhet med sør-europeere elsker jeg å leve livet utendørs, og derfor føles det så godt å være i Spania hvor middelhavskost, trening, skriving, nye opplevelser, og interessante menneskemøter er i fokus.

Når jeg er ute og reiser er jeg opptatt av å tilpasse meg den kulturen jeg til enhver tid er endel av. Min erfaring er at det er nettopp det som gjør reisene så interessante. Det handler om de enkle, nære ting, som for eksempel alltid å hilse på det lokale språket, møte nye mennesker med høflighet og vennlighet, innlede samtaler med lokalbefolkningen på en cafè, bestille lokal mat og vin, og bli nærmere kjent med deres kultur og levesett.

Les også Slik snakker du med hvem som helst

I likhet med italienerne er også spanjolene rause, intelligente mennesker med en varm utstråling. Som norsk kvinne med et åpent sinn opplever jeg også en relativt stor interesse fra spanske menn. Her føler jeg meg både sett og verdsatt for akkurat den jeg er. Å bli sett er som kjent et grunnleggende behov vi alle har, og en forutsetning for god helse. 

Når man har et åpent sinn er det utrolig hva man kan oppleve av morsomme ting. En opplevelse som utmerker seg er da jeg satt i den lokale cafèen ved hotellet og tok en aperitivo før middag. Ved nabobordet satt det en spansk dame i femtiårene som hadde fullstendig latterkrampe. Etter å ha hørt henne le i en halvtime fikk jeg latterkrampe selv - uten å ane hva hun faktisk lo av! Det endte med at alle i hele cafèen begynte å le. Det er noe av det morsomste og mest surrealistiske jeg har vært med på.

Livet har lært meg å ha fokus på å leve i øyeblikket. Det har gitt meg mange fine opplevelser og minner jeg ikke ville vært foruten.

Hjertelig takk for at du følger bloggen min. Det setter jeg veldig stor pris på😀

2018 har vært et veldig godt år for meg på alle måter, men kanskje mest på det personlige plan. Jeg har mange spennende planer for det nye året, og håper du vil følge meg videre.

Når jeg hører Ave Maria er det jul for meg. Og ingen synger den bedre enn Luciano Pavarotti. (selv ikke Bocelli). Det er så vakkert at man får helt gåsehud. 

Ønsker deg og dine en riktig god jul og et godt nytt år!

​Jeg deltok nylig på et Indieforfatterseminar i regi av Boldbooks som ble avholdt i Nasjonalbiblioteket i Oslo. Boldbooks er en portal med ulike kreative tjenester for uavhengige forfattere (indieforfattere red. anm.), og ledes av gründeren Kristin Over-Rein. Det er en kjent sak at bokbransjen er i en betydelig omstillingsfase da stadig flere forfattere ønsker å beholde rettighetene til sitt eget manus selv, samt ha kontroll på både utgivelsesprosess og inntekter. Over hundre skribenter og etablerte forfattere ble loset gjennom temaene redaksjonell kvalitet, økonomiske støtteordninger, og personlig merkevarebygging av dyktige foredragsholdere. Deretter var det paneldebatt om utviklingen av bokbransjen med Per Sundnes som debattleder før det hele ble rundet av med et underholdende innslag. Etter seminaret var det mingling og italiensk pizza på den intime og hyggelige restauranten Villa Paradiso på Frogner.

Jeg har deltatt på mange fagseminarer i løpet av mitt liv, men denne dagen toppet alt. Med et høyt faglig nivå, og tidsaktuelle og interessante temaer blandet med svart humor ble dagen alt annet enn det jeg hadde forestilt meg. Ikke det at jeg hadde noen spesielle forventninger, men dagen ble mye morsommere enn jeg hadde drømt om. Nye bekjentskap ble etablert, og jeg er imponert over hvordan de jeg snakket med åpent og raust delte av sin kunnskap. Det er utrolig givende å være sammen med folk som deler samme lidenskap for litteratur og skriving, og samtidig kjenne at man er en del av et inkluderende fellesskap. På toget hjem var jeg fylt til randen av positive inntrykk og følelser.

Jeg har alltid hatt interesse for bøkenes verden, og leser alt fra romaner og selvbiografier til politikk og historiebøker. Som en introvert person, (ambivert nå i voksen alder red. anm.), leste jeg også mye som barn og ungdom. Jeg begynte å skrive på eget manus da jeg ble syk for å fylle de få timene jeg var våken med et meningsfylt innhold, og merket raskt at dette var noe som ga meg dyp glede.

Mange av mine venner og bekjente vet at jeg har skrevet lenge. Jeg får derfor ofte spørsmålet "Er ikke boken din ferdig snart? Det kan da ikke være sååå vanskelig å skrive en bok!" Til det er det en ting å si: Ehhh...jo. Det er nettopp det det er. Det er uhyre vanskelig faktisk. For tro meg, hadde det vært enkelt så hadde alle gjort det. Og nei, jeg skriver ikke en selvbiografi eller en bok med tittelen "Slik ble jeg toppblogger". Da hadde boken vært ferdig forlengst. (Nå er ikke jeg toppblogger, men du tar poenget). "Men du er jo utdannet journalist, så du kan jo skrive!" Joda, men det er dessverre til liten nytte. Det å skrive godt skjønnlitterært er svært krevende og har ingenting med journalistikk å gjøre. Det er et eget fag som først må læres og deretter trenes på mye og ofte inntil det sitter. For meg er det også helt vesentlig at boken blir et produkt av god kvalitet. Det betyr blant annet at manus må bearbeides av en dyktig redaktør med et kritisk blikk for både helhet og detaljer. Det er ikke uvanlig å bruke flere år på å skrive og redigere en bok før den slippes i markedet.

Når boken blir ferdig vet jeg ikke. Det eneste som er sikkert er at den kommer når jeg er klar. I mellomtiden nyter jeg prosessen mot målet i visshet om at drømmen om å bli forfatter en dag blir realisert.

Størst av alt er kjærligheten❤️
I dette tilfellet mellom far og sønn. Sangen er bare helt nydelig!

Hva er oppskriften på en vellykket ferie? Jeg kan naturligvis ikke svare for andre, men for meg handler det om nye opplevelser, et spennende reisemål, sunn og god mat, tid med barnet mitt, gode venner, fine samtaler, og mye latter. Årets reise til USA hadde alle ingredienser.

Etter den 8 timer lange flyturen over Atlanterhavet til New York var det godt å bli hentet på flyplassen av min venninne fra New Jersey. Som jeg tidligere har blogget om, er det 16 år siden sist vi møttes. Gjensynsgleden var stor, og det var mye som skulle oppdateres.

Dagene ble fortløpende fylt med ulike aktiviteter og mye moro. Med unntak av tre dager i casinobyen Atlantic City og tre dager i New York før hjemreise, bodde vi privat i et rolig boligområde tyve minutter utenfor Philadelphia. Det var svært varmt under hele oppholdet, så både strender, badeparker, og bassenget i nabolaget ble flittig benyttet. Vi ble introdusert for en rekke personer i hennes familie og nettverk, og på kvelden dro vi ut og spiste middag i nærliggende områder. Et av høydepunktene var naturlig nok gjenforening med tidligere kolleger fra Ceasar`s Palace.

På nasjonaldagen 4. juli skulle vi egentlig på Pitbull-konsert i Philadelphia. Det måtte vi dessverre avlyse på grunn av enorm trafikk og millioner av mennesker i byen. Grunnen var at vi skulle reise til New York tidlig dagen etter. Nasjonaldagen ble istedet feiret i nærområdet med et imponerende fyrverkeri som varte i 1,5 time. Frihet og uavhengighet er utvilsomt viktige verdier for amerikanerne, for den gode stemningen var til å ta og føle på.

​Les også Central Park - New York`s rekreasjonsperle

Det å reise er i seg selv en spennende opplevelse. Men enda bedre blir det jo når man fyller dagene med et unikt innhold. Det er flere opplevelser som utpeker seg, og en av dem var da vi ble invitert i et hageselskap til kjendisstylisten Martino Cartier. Han er nær venn av min venninne, og bor i samme område. Som en hyllest til sin mor i anledning hennes 80-års dag inviterte han 400 mennesker til cocktail-selskap hjemme i hagen. Selskapet var planlagt og organisert ned til minste detalj med innleid band, profesjonelle dansere, DJ, taler, sikkerhetsfolk, blackjack-bord, servitører, mat, og åpen bar. Alle ble fotografert på rød løper ved ankomst av innleid fotograf, og festen ble streamet LIVE via Facebook.

​Les også Å reise er å leve

​Martino Cartier donerer store summer til kreftsaken og en rekke andre veldedige formål. Det er ingen tvil om at lokale myndigheter og organisasjoner setter stor pris på hans bidrag, for mange av dem var tilstede i selskapet. Du kan lese mer om stylisten og hans arbeid på hans hjemmeside.

Andrea Bocelli er en av de artistene jeg spiller mest. Nå er han ute med ny video og singel "If only". 
Fantastico!<3 

Jeg husker det som om det var i går, ansiktsuttrykket til fabrikksjefen da jeg la den håndskrevne oppsigelsen foran ham på det store skrivebordet. Han bøyde hodet ned og leste lappen med den korte begrunnelsen, og tittet vantro opp på meg med et ansiktsuttrykk som sa: "Hvordan klarte du det?". Jeg smilte til ham, og husker hvor stolt jeg var. Stolt fordi jeg var så ung og fikk jobben uten relevant erfaring som bartender. I motsetning til norske arbeidsgivere er amerikanerne langt mer opptatt av potensial, for to uker senere satt jeg på flyet til Fort Lauderdale. Lite visste jeg da at livet ombord i cruiseskipet Crystal Harmony skulle sette et så sterkt preg på livet mitt.

Crystal Cruises er rederiet bak luksusskipene Crystal Serenity (1080 gjester) og Crystal Symphony (940 gjester), og har hovedkontor i Los Angeles. I 2006 ble Crystal Harmony (960 gjester) solgt til det japanske rederiet Nippon Yusen Kaisha (som eier Crystal Cruises), og endret navn til MS Asuka II.

Crystal Cruises har vunnet flere av cruisebransjens mest prestisjetunge kåringer en rekke ganger, deriblant den gjeve prisen som verdens beste rederi. For å være den aller beste kreves innovasjon, kreativitet, engasjement, og evnen til å være konsekvent - en oppgave Crystal Cruises har mestret med glans. Rederiet har også oppnådd tittelen verdens beste cruiseskip av leserne til det velrenommerte amerikanske reisemagasinet Condé Nast Traveler ved flere anledninger. Crystal Cruises er drevet av lidenskap og fremragende dyktighet fra ansatte som ønsker å skape ferier av høy kvalitet, og har ekspandert voldsomt de siste årene med nye yatcher, elvecruise, og egne fly. Det kan du lese mer om på crystalcruises.com

Når man bor og jobber internasjonalt tett innpå andre mennesker blir man kjent på en helt annen måte. Det vet alle som har opplevd det samme. Nye vennskap ble etablert, og jeg har fremdeles kontakt med flere av dem. En av mine nærmeste venner er en tidligere kollega fra casinoet ombord, og i sommer skal sønnen min og jeg endelig reise over og besøke henne i New Jersey. Det er 16 år siden sist. Jeg har tidligere bodd i USA, og elsker landet! The land of freedom and opportunities. Det blir selvsagt noen dager i verdensmetropolen New York, med besøk til blant annet Ground Zero, Times Square, Trump Tower, og treningsturer i Central Park. Men årets høydepunkt starter med noen dager ved havet i New Jersey. Det blir utrolig fint å møtes igjen i rolige omgivelser. Turen kommer jeg selvsagt tilbake til i senere blogg.

Jeg elsker musikken til Andrea Bocelli.
Les gjerne bloggen jeg har skrevet fra konserten i hans hjemby Lajatico, Toscana sommeren 2017.

Bocelli har samarbeidet med mange spennende artister. Denne låten fra Ed Sheeran gikk rett hjem hos meg <3 Og derfor deler jeg. Enjoy:-)