Da jeg startet denne bloggen i juli 2017 var intensjonen å skrive om temaene helse, reise, livsstil, og selvutvikling med utgangspunkt i egne erfaringer og kunnskap jeg har tilegnet meg over mange år. Etterhvert fikk jeg lyst til å skrive bok om min helsetransformasjon, og der er jeg nå. For ordens skyld, boken handler lite om meg. Jeg har 2 fagbøker om helse under produksjon, og tar sikte på å komme i mål i løpet av året. ​

Jeg har lenge drømt om å bli forfatter, og begynte å skrive på min egen roman for endel år siden. Boken er fremdeles in the making, og er delvis basert på min egen historie fra årene jeg bodde i utlandet.

Da jeg ble antatt av det amerikanske forlaget AMA Publishing sommeren 2020 ønsket jeg å blogge om min egen reise som forfatter. Med et par unntak, har jeg valgt å ikke gjøre det med de bøkene jeg nå skriver på. Grunnen til det er at stoffet ikke er godt nok bearbeidet for publisering. Å jobbe som forfatter er mitt hovedspor, men samtidig en tålmodighetsprøve av dimensjoner. Det er et møysommelig og tidkrevende arbeid som krever evne til planlegging, research, kreativitet, og dyp konsentrasjon. Og det har man ikke hver dag. Det er rett og slett ikke mulig å være like kreativ hver dag, og noen ganger får man skrivesperre. Det tror jeg de fleste forfattere kan kjenne seg igjen i.

Les også Da har jeg blitt bestselger-forfatter i hele 6 land!

Mot slutten av 2020 kjente jeg på en økende frustrasjon over utviklingen av pandemien i Norge og ute i verden. Jeg hadde gjort endel research rundt det offisielle narrativet, og følte intuitivt at det var noe som ikke stemte. Jeg funderte lenge på om jeg skulle begynne å sette ord på mine tanker, og i desember valgte jeg å hoppe i det og postet mitt første innlegg. Jeg var forberedt på å få endel kritikk, men sannheten er at jeg kun har mottatt hyggelige tilbakemeldinger etter at jeg begynte å publisere saker om vaksiner her på bloggen og på Steigan.no.

Et spørsmål jeg stiller meg undrende til er hvorfor Steigan.no er det eneste mediet i Norge som skriver kritisk om de eksperimentelle vaksinene. Når mainstream media ikke gjør det er jo fordi de er elitens viktigste verktøy for propaganda. Men hvorfor dekker ikke de andre alternative mediene dette temaet med en kritisk penn? Har de ikke forstått alvoret i situasjonen? Pål Steigan er intellektuell, og har skjønt det. Mulig det er der problemet ligger.

Vaksiner er et tema jeg selvsagt egentlig ikke har noe lyst til å skrive om. Det er mye hyggeligere og morsommere å skrive positive og inspirerende saker om det gode liv fra koselige landsbyer i Spania eller Italia som jeg har besøkt mye. Det tror jeg de fleste vil være enig i. Grunnen til at jeg likevel velger å gjøre det er fordi jeg føler jeg har en moralsk plikt til å opplyse i en tid som oppleves veldig utfordrende. Mitt kall er å formidle, og helse er et tema jeg virkelig brenner for. Og etter min forståelse er den situasjonen vi nå står overfor en helsekrise av astronomiske proporsjoner. Bevisene på det er allerede i ferd med å melde seg i en rekke land.

Les også Samfunnets folkefiender

Det er et enormt informasjonsbehov der ute, og dersom min innsats skal ha en hensikt er jeg helt avhengig av at du som leser bloggen deler innleggene mine. Jeg får ingen lønn for å drive bloggen, så det hadde vært veldig hyggelig og motiverende dersom du vil støtte mitt arbeid.

Aldri før i historien har menneskeheten stått overfor flere trusler enn nå. Den globale eliten med tilknytning til World Economic Forum og den forhatte eugenisten Bill Gates med sin meget tvilsomme vaksine-agenda mener at de besitter kunnskapen og har "de rette svarene" på hva som er best for planeten og oss alle. Ja, de har sågar vært så frekke å pønske ut nye måter å organisere verden på - helt uten befolkningens samtykke. Konsekvensen er at bedrifter og privatøkonomier raseres i høyt tempo. Familier går i oppløsning, og millioner av liv på verdensbasis ligger i ruiner. Og inn kommer den planlagte "redningen" The Great Reset som er et system der de globale korporasjonene skal overta alt næringsliv og aktivt styre politikk og samfunnsliv ut fra ​egne interesser. Fordi det er bærekraftig for planeten må vite. Det er selvsagt en ren bløff. For alle som har gjennomskuet elitens destruktive planer forstår at denne omleggingen av samfunnsstrukturene kun gagner eliten selv. ​I et slikt system er det selvsagt ikke rom for demokrati og menneskerettigheter.

Les også Samfunnets folkefiender

Utgangspunktet for de drakoniske smitteverntiltakene er som kjent et angivelig svært farlig virus. Men stadig flere stiller spørsmålstegn ved dette narrativet, og mener det er mye som tyder på at vi heller står overfor en PLANdemi. Det er uansett ingen tvil om at vi har en smitte-pandemi. For ett år etter at viruset slapp ut fra laboratoriet i Wuhan kan vi med sikkerhet fastslå at vi kjenner fasiten. Når overlevelsesprosenten er på hele 99 prosent er det ikke viruset i seg selv som er farlig. Nå vet vi at det er politikernes beslutninger om restriksjoner som er farlige. Og derfor må de byttes ut. For tap av makt, penger, og status er det eneste språket politikerne forstår.

– Som jeg pleier å si, det eneste som kan berge oss gjennom pandemien, det er vaksinasjon. Det tror jeg de fleste er klar over, sier Madsen.

Nei, Madsen. Vi trenger overhodet ingen vaksine for å "berge oss gjennom pandemien". Det vi trenger er å booste immunforsvaret, spise sunn mat, være i bevegelse, fylle dagene med et meningsfylt arbeid, og tilbringe kvalitetstid med de menneskene vi er glad i. Gjerne i kombinasjon med naturopplevelser. For naturens healende kraft må aldri undervurderes.

Les også Bærekraftsmål, retorikk, og realiteter

Hva kan hver enkelt av oss gjøre? Jeg har selvsagt ikke alle svarene, men jeg vet med sikkerhet at vi er nødt til å ta friheten og livet vårt tilbake. For vi kan ikke akseptere at dette tyranniet fortsetter. Vi har et stort ansvar for å gi våre barn trygghet og skape en verden som gir glede, optimisme, og fremtidshåp. Den sittende regjering har ikke løftet en finger for å forbedre folkehelsen. Da må vi som folk ta grep. Og det kan vi gjøre ved å stemme inn nye partier på Stortinget til høsten.

Ingenting varer evig. Og sannheten kommer alltid frem til slutt.

Jeg tror veldig på akkurat det. Jeg tror også at de gode kreftene vil seire over de onde. For verden er full av gode mennesker. Og jeg vet av egne erfaringer at tro kan flytte fjell. Derfor vil jeg mane til samhold, for sammen er vi sterke. Del informasjon, snakk med venner og familie, delta i fredelige demonstrasjoner, og bevisstgjør menneskene rundt deg på det som skjer. Du er viktig, og ditt bidrag til verden gjør en forskjell. Men først og fremst, gi deg selv den kjærligheten og omsorgen du trenger og fortjener.

Avslutningsvis vil jeg dele en låt fra en av mine favorittartister Christel Alsos.
Keep Believing!

Ifølge FN vil to tredeler av verdens befolkning bo i byer innen 2050. Samtidig med de demografiske endringene vil depresjon være den største helsebyrden for samfunnet økonomisk og sosiologisk innen 2030, ifølge Verdens Helseorganisasjon.

Som følge av corona-pandemien har psykiske problemer skutt i været. En omfattende studie fra canadiske forskere viser at helsepersonell nå opplever alvorlige søvnforstyrrelser, noe som kan gi store konsekvenser for den psykiske helsen på sikt. Her hjemme har det vært en rekke medieoppslag om en kraftig forverring av de unges psykiske helse som følge av pandemien.

​Les også Naturens healende kraft

FNs bærekraftsmål er en felles global arbeidsplan med 17 mål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet, og stoppe klimaendringene innen 2030. I teorien høres det jo fint ut med en plan som skal utrydde sult, gi mindre ulikhet og god helse og livskvalitet til alle.

​Men er det sant?

Bærekraftsmål nr 3 handler om å legge tilrette for at alle skal få god helse og livskvalitet. Det er imidlertid vanskelig å se hvordan dette målet skal oppnås i praksis. Når den globale matproduksjonen er i ferd med å legges om til et kjemisk industrilandbruk med dyrking av giftig og helseskadelig GMO-mat, patentering av frø, og stenging av lokale matøkonomier er den praktiske politikken de facto kontraproduktiv. Når vi vet at sunn og næringsrik mat er helt grunnleggende for god helse og livskvalitet, hvor bærekraftig er da denne utviklingen? Det kan heller ikke være noen tvil om at helsepolitikken må styrkes som følge av befolkningens behov for bedre helsetjenester i kjølvannet av pandemien.

​Ifølge Norsk Institutt for naturforskning har FN bestemt at 2021-2030 skal være verdens tiår for restaurering av økosystemer. Bærekraftsmål nr 15 handler om nettopp det, å beskytte, gjenoppbygge, fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, og sikre artsmangfoldet. For å nå dette målet må Norge øke innsatsen for å restaurere skadede økosystemer og forhindre ødeleggelse av natur.

​Men hvordan kan dette målet oppnås når ansvarlige politikere har valgt å tillate pepring av vernede naturområder med vindturbiner som påfører mennesker, dyr, og miljø varige ødeleggelser? Store og omfattende vindkraftanlegg langs kysten vil også være ødeleggende for fremtidige muligheter innen naturbaserte næringer, økoturisme, og friluftsliv. De foreslåtte havvindutbyggingene kan vise seg å påføre de marine økosystemene ubotelig skade, i tillegg til at anleggene blir sterkt visuelt dominerende for store deler av kystlandskapet.

Hva har dette med bærekraft å gjøre?​
​
Bærekraftsmål nr 1 handler om å utrydde all fattigdom. Men i realiteten er fattigdommen sterkt økende på grunn av politikken som føres. Og slik kan jeg fortsette.

​Poenget mitt er, bærekraftsmålene er kun et PR-stunt for å manipulere massene til å tro at elitens planer er til det beste for folket.

​Les også Gunhild Stordalen og hennes EAT-bløff

Det er ingen tvil om at den globale samfunnsutviklingen med sentralisering, vind- og havkraftverk, samt GMO-mat er destruktiv for både natur, dyr, og mennesker. Det foreligger omfattende dokumentasjon på det. Naturen er vårt matfat og kilde til glede og rekreasjon, og derfor må vi spille på lag - ​på naturens egne premisser. Den eksplosive økningen av psykiske problemer og helseproblemer vi nå ser konturene av er en direkte konsekvens av en villet politikk om mer distansering fra og ødeleggelse av naturen vi mennesker er helt avhengige av. For ​​i kampen mot økonomiske interesser vil naturvernet ofte tape. Og derfor trenger vi nye, modige politikere som sørger for å reversere utviklingen.

"Miljøpartiet De Grønne", liksom...
Det partiet er en like stor bløff som klimaevangeliet de forkynner. På meg virker de som helt vanlige hjerteløse kommunister, uten respekt for menneskers individuelle behov og forstand på miljø og livskvalitet. Røde globalister har åpenbart svært liten sans for det som er kjent og kjært, vakkert og vellykket.
- ​Geir Ugland Jacobsen, Demokratene

Henrik Ibsen (1828-1906) antas å være den største dramatikeren i verden etter William Shakespeare, og regnes som grunnleggeren av det moderne realistiske drama. At han fremdeles er så viktig og populær skyldes både det dramatekniske, tematikken, og rollefigurene.

Personlig var Henrik Ibsen opptatt av verdiene sannhet og frihet. Han mente at disse idealene måtte etterstrebes til tross for at det gjorde ham upopulær. Han var i sterk opposisjon til det borgerlige livets overfladiskhet og løgnaktighet, og tematiserte dette i sine teaterstykker. Temaene har fremdeles sterk appell, og stykkene hans spilles i stadig nye land.

Et av hans mest kjente verker er En folkefiende der handlingen foregår i en liten norsk kystby på sørlandet. Tomas Stockmann er lege og anses som en helt i den liberale avisen «Folkebudet» der han ofte har innlegg på trykk. Gjennom vitenskapelige undersøkelser over lengre tid har han funnet ut at byens viktige kurbad er forurenset og utgjør en helsetrussel. Han mener derfor at badet må stenges inntil feilen blir utbedret. Til å begynne med hylles han for denne oppdagelsen, men når det etter hvert blir klart at utbedringene vil bety betydelige kostnader for byen vender både pressen og innbyggerne seg mot ham. Det viser seg at også pressen og småborgerne har økonomiske fordeler av at sannheten om badet holdes skjult.

Hans viktigste motstander er hans bror som er byfogd på stedet. Han ser badet som en så viktig inntekt at den ikke kan fjernes. Men Stockmann gir ikke opp selv om broren er imot ham. Han innkaller til et folkemøte der han legger frem sitt syn, og skjeller ut sine motstandere for deres feighet. Hele det løgnaktige samfund bør jævnes med jorden, roper han «i stigende opphisselse». Men de fremmøtte dømmer ham som en folkefiende og trussel for byen, og han blir nødt til å forlate møtet.

Etter møtet blir rutene i huset til Stockmann og familien knust, både han og kona mister jobbene sine, og barna opplever å bli mobbet på skolen. I raseri og skuffelse vil han først ta med seg familien og flytte utenlands. Men istedet for å flykte fra byen bestemmer han seg for å bli boende og kjempe for sannheten, uansett pris. Han konkluderer med at «den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene».

​Les også Den vanskelige selvinnsikten

Tematikken i En Folkefiende må sies å være like aktuell i dag. Politikere og mainstream media, som stort sett består av journalister på venstresiden, tror de har meningsmonopol og besitter sannheten. Det gjør de ikke! Folk er grundig lei av å bli servert fake news og falske narrativ, og vil vite hva som faktisk skjer. Det er grunnen til at alternative medier som Steigan.no og Document.no får stadig flere lesere. Jeg oppfordrer alle mine lesere til å følge disse mediene. Det er særlig viktig nå i et valgår.

Hvem er samfunnets egentlige folkefiender?

Henrik Ibsen fikk selv etter hvert nok av Norge, og flyttet til Roma. Han mente at massene hjemme ikke evnet å tenke stort, og hans uenigheter med folket ligner på striden mellom majoriteten og doktor Stockmann i En folkefiende.
Denne likheten ser han også selv. Han skrev til sin forlegger da han ble ferdig med stykket: «Doktor Stockmann og jeg kom saa fortræffelig ud af det med hinanden; vi er saa enige i mange stykker».

Jeg kjenner meg godt igjen i tankene til Henrik Ibsen. Men i likhet med Tomas Stockmann velger også jeg å bli værende for å utøve mitt kall; å formidle sannheten.

Da jeg gikk på barneskolen var jeg et veldig stille barn. Jeg var faktisk så stille at noen av lærerne trodde det var noe galt med meg. I en konferansetime fikk jeg klar beskjed av kontaktlærer om å snakke mer i timene. Jeg husker fremdeles hvor fortvilet jeg ble, for det å ta ordet i store forsamlinger var den gang min store skrekk. Det handlet ikke om at jeg ikke visste svarene, for jeg har alltid vært skoleflink. Men som introvert trivdes jeg ikke med å få hele klassens oppmerksomhet. Så det endte med at jeg så ned i pulten og rødmet de få gangene jeg måtte svare på direkte spørsmål.

​Les også La den gode samtalen dominere livet ditt

Vendepunktet kom den dagen jeg åpnet karakterboken i 6. klasse og så at jeg hadde fått toppkarakter i norsk muntlig. Gitt mitt relativt beskjedne bidrag i timene måtte jeg spørre læreren hvorfor. "Det er ikke det at du deltar så mye i timene, men når du først åpner munnen er det som kommer ut nøye gjennomtenkt". Han så på meg og smilte. Ordene fra en av mine favorittlærere skulle få stor betydning for min videre utvikling, for da jeg startet på ungdomsskolen begynte jeg gradvis å ta mer plass. 

En myte at ekstroverte er mer samfunnsnyttige
Samfunnet er kulturelt sett lagt opp for dem som snakker høyest og er mest synlige i landskapet, og introverte forventes å tilpasse seg et system som ikke er designet for dem. Dette er et internasjonalt fenomen, med unntak av Japan der det å være introvert er normen. Det er en godt innarbeidet myte at ekstroverte personer er mer samfunnsnyttige enn introverte. Men sannheten er at selv om ekstroverte er dyktige til å prate og tar mye plass er de ikke nødvendigvis mer produktive. Det har jeg sett utallige eksempler på. Likevel blir ekstroverte oftest foretrukket i ansettelsesprosesser. 

Introverte er sosiale, men lader batteriene alene 
Introverte har en dragning mot den indre verden mer enn den ytre, og tappes for energi av for mange stimuli de selv ikke har valgt, som for eksempel store menneskemengder. Det er kun en myte at introverte personer er asosiale, for sannheten er at de trives bedre i sitt eget selskap og sammen med få enn i store grupper. Det handler utelukkende om hvordan introverte lader batteriene, og hvem de omgås. Personlig blir jeg aldri utladet av å være sammen med venner som deler mine interesser og liker å fordype seg i den gode samtalen. Det handler om felles forståelse, humor, og en gjensidig respekt for hverandres grenser. Jeg har etablert nye vennskap med flere introverte personer i ulike land på mine reiser, og jeg ser helt klart hvorfor vi trives så godt sammen. Like barn leker best. 

Noen typiske trekk ved introverte personer:
- Gode til å samarbeide – spesielt 1:1. 
- Gode til å observere stemninger og følelser.
- Gode til å lytte og bygge langsiktige relasjoner. 
- Ansvarsfulle og selvstendige. 
- Gode analytiske ferdigheter. 
- Gode til å konsentrere seg og liker ikke å bli forstyrret.
- Gode evner til selv-refleksjon.
- Liker å lese, lytte til musikk, og være mye ute i naturen. ​

Dette er egenskaper jeg mener burde verdsettes i langt større grad. Det handler om å respektere ulikhet istedet for å tvinge alle inn i den samme boksen. 

Les også Når livet butter imot

I disse corona-tider tror jeg det er en klar fordel å være introvert ettersom vi har en naturlig dragning mot den indre verden. Skjønn meg rett, ingen av oss er upåvirket av den spente verdenssituasjonen, for det er mye frykt der ute. Men jeg lever ikke i frykt. Jeg har vært ute en vinternatt før, og har helt klare strategier på hvordan jeg beskytter energien min og ivaretar egen helse fysisk og psykisk. Å ta vare på deg selv og egen helse er kanskje det aller viktigste du kan gjøre akkurat nå. Du kan lese mer om noen av mine strategier her. 

Foruten bøker, reiser, gode samtaler, meditasjon, og skriveprosjekter har jeg enorm glede av musikk. Bocelli er en av artistene som har en beroligende effekt på mitt nervesystem, og derfor deler jeg. Min storfavoritt er Ave Maria pietas med sin gåsehud-faktor. Den er alltid med på mine treningsturer i naturen, noe som bidrar til mer energi, motstandskraft, og livsglede.  

Foreskriving av naturopplevelser på resept er en ny trend som bidrar til bedre folkehelse. Ordningen er allerede innført i Skottland, og i Japan har det å tilbringe tid i skogen blitt en del av det nasjonale folkehelseprogrammet. Sveits går nye veier og har som ett av få land i Europa likestilt alternativ behandling som homeopati, holistisk medisin, urtemedisin, akupunktur, og tradisjonell kinesisk medisin på nivå med skolemedisin. Den alternative behandlingen er et supplement til tradisjonelle legemidler for pasienter som sliter med hjertesykdom, diabetes, stress, psykiske problemer, og ulike livsstilssykdommer. 

​I Norge er det lite fokus på den gode effekten alternativ behandling har for mange pasienter, og en helhetlig helsepolitikk er dessverre et nedprioritert område. Men som jeg tidligere har blogget om er tiden nå overmoden for et paradigmeskifte i helsevesenet. 
​
Økende vitenskapelig interesse
Samtidig er det en økende vitenskapelig interesse for å dokumentere forholdet mellom natur og menneskers helse. I en artikkel publisert i tidsskriftet Revue forestière française utforsker det ledende forskningssenteret Nordregio de vitenskapelige bevisene om naturens effekt på menneskers helse og velvære. Utallige internasjonale studier kan bekrefte at naturopplevelser og grønne områder senker hjerte- og pulsrytmen og reduserer stress og depresjon. Det er med andre ord betydelig forskning som dokumenterer naturens healende kraft. 

Les også Slik booster du immunforsvaret med 5 enkle grep

Natur viktig for god helse og et lykkelig liv
I dagens moderne samfunn spiller livsstilsrelaterte sykdommer en stadig viktigere rolle som årsak til dårlig helse. Å bo i og ha tilgang til miljøer som inneholder naturlige elementer som skog, park, og hage stimulerer til menneskets helse, velvære, og livskvalitet. 

I Norge er vi privilegerte med en slående vakker natur. Og når vi vet at det å ha lett tilgang til naturopplevelser er helt grunnleggende for vår helse, lykke, og tilfredshet burde det være en enkel logisk slutning at denne kunnskapen gjenspeiles i utformingen av infrastruktur, tilrettelegging av grøntarealer i byene, samt i behandlingen av fysisk og psykisk helse. For sannheten er at penger som investeres i helse raskt spares inn i form av bedre folkehelse og mindre belastning på helsebudsjettene. 

Er vi i ferd med å distansere oss fra naturen?
Det er mye som tyder på at vi er i ferd med å distansere oss fra naturen som vi er helt avhengige av. For dessverre går den globale samfunnsutviklingen paradoksalt nok i motsatt retning. Dette er med andre ord en villet politikk! Ifølge FN vil to tredeler av verdens befolkning bo i byer innen 2050. Agenda 2030 i regi av FN har vært planlagt i mange år under dekke av det såkalte "grønne skiftet" og omtales som "bærekraftig". Det er den selvsagt ikke. For hva er bærekraftig ved å tvinge folk til å flytte fra den fredelige og helsefremmende landsbygda med fuglekvitter, natur, og stillhet inn i "smartbyer" med helseskadelig elektromagnetisk stråling, støy, stress, asfalt, og 5g-antenner overalt? 

Ifølge WHO (Verdens Helseorganisasjon) vil depresjon være den største helsebyrden for samfunnet både økonomisk og sosiologisk innen 2030. Likevel er det slik at de fleste utviklingsland bruker mindre enn 2% av sine nasjonale budsjetter på psykisk helsevern. Hva med å planlegge samfunnsutviklingen i tråd med gjeldende forskning ved å sette inn tiltak som faktisk virker?

Les også Legger du ditt livs skjebne i andres hender? 

Mange av dagens ungdom er våkne og har gjennomskuet retorikken til partiene som hevder å være opptatt av miljø, men som i realiteten bidrar til ødeleggelse av natur og miljø for kommende generasjoner gjennom å pepre vernede naturområder med miljøskadelige vindturbiner. Konsekvensen av vindturbinene (som vi ikke trenger da vi allerede har ren vannkraft) er utryddelse av insekter og truede arter. Vindturbinene skader ikke bare naturen før de blir bygd, men fortsetter å produsere miljøproblemer etter at de er demontert. Når forskere frykter kollaps i naturens økosystemer som følge av blant annet vindturbiner er det på høy tid å endre måten samfunnet styres på. Når landets naturressurser som vi alle er gjensidig avhengige av er under angrep for å berike enkeltpersoner (gjennom subsidier og våre skattepenger) har det selvsagt ingenting med et "grønt skifte" å gjøre. Dokumentaren "Planet of the humans" av den tidligere Oscar-vinnende filmskaperen Michael Moore burde være en vekker for de fleste om hva det "grønne skiftet" egentlig handler om. Follow the money! ​

Min generasjon får mye å rydde opp i etter din generasjon, mamma.

Ordene fra min sønn ved middagsbordet gjorde et dypt inntrykk. For dessverre ser det ut til at han får rett. 

Kulturelle forskjeller mellom ulike land har alltid fanget min interesse. Når jeg er på reise liker jeg å utforske landets verdier, språk, mat, kunst og kultur, hvordan politikere og myndigheter ivaretar sine innbyggere, og ikke minst i hvilken grad innbyggerne er lykkelige. 

Norge har, med få unntak, blitt kåret til verdens beste land å bo i av FNs levekårsindeks Human Development Index i en årrekke. Undersøkelsen er basert på faktorer som inntekt, utdanning, helse, forventet levealder, økonomi, og likestilling. Med en slik plassering skulle man kanskje tro at nordmenn er lykkeligere enn andre europeere, men slik er det ikke. For mens Norge scorer høyt på blant annet bruk av antidepressiva befinner Spania seg nederst på statistikken. Gapet mellom fattig og rik i Norge er økende, og nylig kunne vi lese at antall selvmord øker dramatisk sammenlignet med våre naboland. I tillegg har flere rettssikkerhetsskandaler blitt avdekket det siste året. 

Les også Når dyrking av fasade tar overhånd 

Ifølge en nylig publisert artikkel fra World Economic Forum er Finland det landet i Europa med den lykkeligste befolkningen. På de neste plassene følger Belgia, Nederland, og Østerrike. Finland ble også kåret til verdens lykkeligste land i 2019, men det er verdt å merke seg at Spania har den høyeste andelen innbyggere som er lykkelige hele tiden (29%). 
Så hva er det som gjør spanjolene lykkeligere enn andre? 

Her er noen av forklaringene:
​
Klima
Den mest åpenbare forskjellen mellom Norge og Spania er naturligvis klimaet. Vi blir generelt gladere i sol og varme, og vi tilbringer mer tid ute. Solen har også en betydelig helseeffekt i form av det livsviktige D-vitaminet. Det er ingen hemmelighet at mangel på D-vitamin øker risikoen for kreft. 

Helsevesenet
Det spanske helsevesenet regnes som et av verdens beste og mest effektive, med en plassering på tredje plass i verdenssammenheng. Når det gjelder organtransplantasjoner troner Spania på topp i verden. (Kilde: Bloomberg) I Spania er det offentlige helsevesenet gratis, og med resept fra lege betaler man kun 10% av kostnaden til medisiner. I Norge må man betale egenandeler når man skal til fastlege eller sykehus. Det er også betydelige forskjeller i ventetid mellom landene. Når man bestiller legetime i Norge kan det ta flere dager eller uker før man får time. I Spania får man time på dagen eller dagen etter. Det kalles effektivitet. Lett tilgang på gode helsetjenester er utvilsomt avgjørende for befolkningens livskvalitet og lykke. 

Kulturarv
Spanjolene er svært stolte av sin kulturarv og gjør sitt beste for å bevare den. Hvorfor er kulturarv så viktig? jo, fordi det handler om identitet, altså hvem vi er. I Norge har vi ikke den samme bevisstheten rundt norske verdier og kulturarv. Et spørsmål jeg ofte hører når temaet dukker opp er: "Hva er norsk?". Når folk ikke engang vet hva som kjennetegner norsk kultur er det et sikkert tegn på at vi er i ferd med å utvanne vår egen kulturarv. 

Livsglede og empati
Noe av det første jeg la merke til under mitt første besøk til Alicante var latteren, smilene, og livsgleden. Overalt hvor jeg snudde meg hørte jeg barnelatter, og jeg så mange forelskede par som uten blygsel viste sin kjærlighet til hverandre. Spanjolene har stor grad av empati for andre mennesker, og det er en kjent sak at de har sterke familiebånd. Empatien opplever jeg i form av at de er genuint interessert i meg som person. Jeg føler meg sett, noe som gjør at jeg kan være meg selv. Det er ingen tvil om at det er helsefremmende både fysisk og psykisk å oppholde seg i Spania. 

Som kjent er det mange fastboende nordmenn i landet. Jeg møtte noen av dem. På spørsmål om hvordan de vurderer nordmenn sett fra Spania, er det noen karakteristikker som går igjen: "Nordmenn er et veldig kaldt folkeslag med lite empati", Nordmenn er kun opptatt av penger og status", "Nordmenn har lite respekt for eldre". "Nordmenn er ikke inkluderende og vil helst være for seg selv". 

Dette er selvsagt veldig generelle karakteristikker, men jeg finner det interessant likevel. For jeg har aldri hørt en spanjol bli omtalt på samme måte. Personlig kjenner jeg mange gode nordmenn med empati, men kanskje vi er i ferd med å bli et splittet folk? 

​Les også God helse forutsetter å bli sett

Lett å få nye venner
Spanjoler er hyggelige og imøtekommende, og som nyinnflyttet i nabolaget kommer de gjerne innom for å hilse på og ønske velkommen. De er veldig inkluderende, noe som merkes fra første stund. Jeg har selv erfart at det er lett å bli kjent med både spanjoler og andre nasjonaliteter på cafèer, hoteller, og restauranter. Dette er mennesker jeg fremdeles har kontakt med. For hvis man er hyggelig og høflig ligger veien åpen for nye vennskap. I Norge er det ikke like enkelt å få nye venner i voksen alder. 

Trygghet og sikkerhet
Spanske myndigheter har utviklet en app ved navn AlertCops til det spanske politiet Guardia Civil. Appen ble utviklet for å redusere responstid, og kan enkelt benyttes med noen få tastetrykk på mobilen for å komme i rask kontakt med politiet. AlertCops kan også benyttes i saker der Guardia Civil rykker ut til skoler når barn eller ungdom blir utsatt for mobbing. Det er mulig å kommunisere via appen på alle språk, samt sende presis geotag. Tilbakemeldingene er at den fungerer veldig bra. 

Slik blir Guardia Civil beskrevet av en nordmann bosatt i Spania i 30 år: "Politiet i Spania er effektivt, vennlig, behjelpelig, og empatisk". I 2017 ble politiet styrket med 1600 nye stillinger for å øke trygghet og beredskap i det spanske samfunnet. Under den nylige flommen på Costa Blanca bisto Guardia Civil sykehjem med levering av mat og medisiner. Og uansett hvem jeg har snakket med er inntrykket at de gjør en fabelaktig jobb. Det er vanskelig å se at politiet i Norge fungerer like godt. 

Førsteinntrykket er ofte avgjørende for hvordan vi vurderer og forholder oss til andre mennesker. Vi plasserer hverandre raskt i bås basert på ytre faktorer som utseende, materielle verdier, kommunikasjon, og yrke. Men som de fleste vet er førsteinntrykket ofte feil da det gir et altfor snevert bilde av et menneske. Det kan ta mange år å bli kjent med en person, for ingen er bare det du ser.

I frykt for ikke å "passe inn" og vise hvem man er går mange derfor rundt og bærer en maske. Konsekvensen er at ingen blir riktig kjent med vedkommende bak masken. For hvem er h*n egentlig? For personen selv har det ofte en kostnadsside i form av psykiske problemer som kommer til uttrykk på forskjellig vis. Dette er et betydelig samfunnsproblem, spesielt blant dagens unge.

Les også Slik blir du mentalt sterkere

I Norge er fasade ekstremt viktig. Dessverre ser det ut til at det er viktigere enn hvordan vi egentlig har det. Når enkelte har både tusen og to tusen venner på Facebook men ingen nære venner de kan prate fortrolig med, sier det sitt. Det er lett å bli blendet av antall likes og anta at en person er både lykkelig og populær. Sannheten er ofte en ganske annen. Artisten Avicii illustrerer mitt poeng. Som superstjerne hadde han tilsynelatende alt, og var alltid omringet av mennesker. Likevel ble han ikke sett, og fikk dermed heller ingen adekvat hjelp. Vi vet alle hvordan det gikk. Dokumentaren om den svenske artisten gjorde et dypt inntrykk på meg.

Jeg har tidligere blogget om at god helse forutsetter å bli sett. Innlegget er lest av tusenvis, og illustrerer hvor ulike verdier Norge har sammenlignet med Italia. Den medmenneskeligheten og varmen jeg ble møtt med av italienerne da jeg åpnet opp om mine helseutfordringer opplever jeg ikke på samme måte i Norge. Og nei, det har ingenting med klimaet å gjøre. Mentaliteten til italienerne er helt forskjellig fra den norske. Mitt inntrykk er at nordmenn er gode på å snakke om inkludering, men elendige på gjennomføring. Den overfladiske holdningen vi møter hverandre med tror jeg er årsaken til at så mange er ulykkelige. Men hvis vi prøver å se forbi førsteinntrykket og tar oss tid til å lytte (også mellom linjene), så risikerer vi å oppdage et interessant menneske som også kan bli en ny venn.

Behovet for å bli sett i dagens samfunn har aldri vært større. For dessverre ser det ut til at landet er i ferd med å bevege seg helt bort fra medmenneskelige verdier. Den offentlige debatten preges stort sett av uvesentligheter, og tilliten til at velferdsstaten skal redde oss når vi trenger det som mest er i ferd med å forvitre. Når alle samfunnsområder drives som "business" er det et tydelig signal om at man må ha solid økonomi for å overleve. Hvis ikke denne trenden snus vil det få uante og dramatiske konsekvenser for kommende generasjoner.

Les også Slik finner du din lidenskap i livet

Tilhørighet i et fellesskap er et grunnleggende behov vi alle har. Jeg er heldig og har gode mennesker i livet mitt, både her i Norge og i andre land. Jeg fyller dagene med et innhold jeg trives med, har gode venner, og en ressurssterk sønn med en lysende fremtid som gir meg masse glede i hverdagen. Men det er i Italia jeg føler meg mest hjemme. Og derfor ser jeg ikke bort ifra at jeg blir gammel og dør i en gyngestol på terrassen i støvellandet med solbriller på og vin i glasset.