Førsteinntrykket er ofte avgjørende for hvordan vi vurderer og forholder oss til andre mennesker. Vi plasserer hverandre raskt i bås basert på ytre faktorer som utseende, materielle verdier, kommunikasjon, og yrke. Men som de fleste vet er førsteinntrykket ofte feil da det gir et altfor snevert bilde av et menneske. Det kan ta mange år å bli kjent med en person, for ingen er bare det du ser.

I frykt for ikke å "passe inn" og vise hvem man er går mange derfor rundt og bærer en maske. Konsekvensen er at ingen blir riktig kjent med vedkommende bak masken. For hvem er h*n egentlig? For personen selv har det ofte en kostnadsside i form av psykiske problemer som kommer til uttrykk på forskjellig vis. Dette er et betydelig samfunnsproblem, spesielt blant dagens unge.

Les også Slik blir du mentalt sterkere

I Norge er fasade ekstremt viktig. Dessverre ser det ut til at det er viktigere enn hvordan vi egentlig har det. Når enkelte har både tusen og to tusen venner på Facebook men ingen nære venner de kan prate fortrolig med, sier det sitt. Det er lett å bli blendet av antall likes og anta at en person er både lykkelig og populær. Sannheten er ofte en ganske annen. Artisten Avicii illustrerer mitt poeng. Som superstjerne hadde han tilsynelatende alt, og var alltid omringet av mennesker. Likevel ble han ikke sett, og fikk dermed heller ingen adekvat hjelp. Vi vet alle hvordan det gikk. Dokumentaren om den svenske artisten gjorde et dypt inntrykk på meg.

Jeg har tidligere blogget om at god helse forutsetter å bli sett. Innlegget er lest av tusenvis, og illustrerer hvor ulike verdier Norge har sammenlignet med Italia. Den medmenneskeligheten og varmen jeg ble møtt med av italienerne da jeg åpnet opp om mine helseutfordringer opplever jeg ikke på samme måte i Norge. Og nei, det har ingenting med klimaet å gjøre. Mentaliteten til italienerne er helt forskjellig fra den norske. Mitt inntrykk er at nordmenn er gode på å snakke om inkludering, men elendige på gjennomføring. Den overfladiske holdningen vi møter hverandre med tror jeg er årsaken til at så mange er ulykkelige. Men hvis vi prøver å se forbi førsteinntrykket og tar oss tid til å lytte (også mellom linjene), så risikerer vi faktisk å oppdage et interessant menneske som også kan bli en ny venn.

Behovet for å bli sett i dagens samfunn har aldri vært større. For dessverre ser det ut til at landet er i ferd med å bevege seg helt bort fra medmenneskelige verdier. Den offentlige debatten preges stort sett av uvesentligheter, og tilliten til at velferdsstaten skal redde oss når vi trenger det som mest er i ferd med å forvitre. Når alle samfunnsområder drives som "business" er det et tydelig signal om at man må ha solid økonomi for å overleve. Hvis ikke denne trenden snus vil det få uante og dramatiske konsekvenser for kommende generasjoner.

Les også Slik finner du din lidenskap i livet

Tilhørighet i et fellesskap er et grunnleggende behov vi alle har. Jeg er heldig og har gode mennesker i livet mitt, både her i Norge og i andre land. Jeg fyller dagene med et innhold jeg trives med, har gode venner, og en ressurssterk sønn med en lysende fremtid som gir meg masse glede i hverdagen. Men det er i Italia jeg føler meg mest hjemme. Og derfor ser jeg ikke bort ifra at jeg blir gammel og dør i en gyngestol på terrassen i støvellandet med solbriller på og vin i glasset.

Jeg var (er) stor fan av Avicii og ønsker derfor å dele min favorittlåt til minne om artisten.

Helsedirektoratet har som samfunnsoppdrag å jobbe for å styrke befolkningens helse og utvikle gode helsetjenester. På direktoratets nettsider kan vi lese at kostrådene er basert på systematiske kunnskaps-oppsummeringer og forskning på feltet. ​Det samme direktoratet hevder vi ikke trenger kosttilskudd dersom vi har et variert kosthold. 

Jeg vet ikke hvilken forskning kostholdsrådene er basert på, men jeg vet dette: påstanden er direkte feil. For sannheten er at mange mennesker lider av helseplager som kunne vært unngått dersom de hadde optimalisert kostholdet med daglige næringstilskudd. Jeg er selv et eksempel på akkurat det. 

​Les også God helse forutsetter å bli sett

I sin bok "Ta vare på deg selv. 12 år yngre på 12 uker" skriver lege og kostholdsekspert Berit Nordstrand følgende: Dersom kostholdet skulle ha dekket alle våre ernæringsbehov måtte vi ha levd i en verden med rene råvarer, mye fisk og plantefor dyrket i næringsrik jord. I tillegg til fullkommen mat måtte vi ha levd i en verden uten forurensning i luft, mat, og vann.

​Når Nordstrand hevder at et gjennomsnittlig norsk kosthold mangler fettsyrer, flere vitaminer, mineraler, og sporelementer så har hun dessverre helt rett. 

Videre skriver Nordstrand: Grønnsaker, frukt og bær inneholder dessverre ikke like mye næring som tidligere. Industrielt landbruk utarmer jorden og næringsinnholdet i maten, og i tillegg gjør industriell bearbeiding og raffinering råvarene fattige på næringsstoffer. C-vitamin, E-vitamin, polyfenoler og andre antioksidanter er mangelvare i en verden hvor cellene utsettes for oksidativt stress fra livsstil og miljøforurensning. D-vitamin glimrer ofte med sitt fravær med unntak av i sommermånedene, og hverdagskosten mangler ofte fett. En rekke B-vitaminer overforbrukes i en kropp hvor kalenderen er full, hodet stresser, og det meste går på høygir. Vi inntar langt mer omega-6-fettsyrer fra ferdigmat og i matoljer i forhold til omega-3-fettsyrer, noe som disponerer for inflammasjon og vektøkning. 

​Hva er det Helsedirektoratet ikke forstår? 

Næringstilskudd kan dempe helseplager maten vanskelig kan lindre like enkelt, hevder Nordstrand. Hun får støtte av lege Irene Hage i boken Optimal helse for kvinner. Faktum er at vi er alle skrudd sammen forskjellig og har individuelle behov for næring i ulike livsfaser. Mange mennesker lever gode liv ved å innta et rent og variert kosthold uten næringstilskudd, men dessverre opplever et økende antall mennesker betennelser og smerter som kan tilskrives næringsfattige råvarer. For å døyve smerter velger mange å ty til medikamenter. Og som vi vet, piller fjerner kun symptomer - ikke årsaken til helseplagene. Den eksplosive økningen av fedme i Norge burde bekymre Helsedirektoratet i langt større grad. I mange andre land, blant annet Italia, er økologisk mat både rimelig og lett tilgjengelig. I Norge er den samme maten dyr og lite tilgjengelig. Hvorfor er det slik? 

Det kan neppe være noen tvil om at det er en sammenheng mellom Helsedirektoratets kostholdsråd, liten tilgang på økologisk mat i butikkene, prisnivå på sunne matvalg, og sterk økning av fedme i befolkningen. Å skylde på en stillesittende livsstil blir for enkelt, og er bare delvis riktig. At myndighetene i "verdens lykkeligste land" villeder sin egen befolkning er både pinlig og bekymringsfullt. Jeg vil ikke spekulere i årsaker, men tre år i politikken og ti år som ansatt i forvaltningen har lært meg dette: money talks.

Vi har mye å være takknemlige for i Norge. Verdiene frihet, likestilling, og ytringsfrihet står sterkt, og landet vårt ble nylig kåret til verdens lykkeligste land. De fleste bor godt i hjem de selv eier, og arbeidsledigheten er lav sammenlignet med mange andre land. Men tross høy score på viktige parametere er det mye som ulmer under overflaten. For er vi egentlig så veldig lykkelige bak den polerte fasaden? 

For noen år siden ble jeg utbrent. Fra å ha god helse og en godt betalt jobb som kommunikasjonsrådgiver med mye ansvar, gikk jeg ned for telling. Fra å være "viktig" og etterspurt ble jeg plutselig "ingen". Min opplevelse er at i Norge har du kun verdi dersom du er produktiv. Jeg har snakket med mange i samme situasjon, og inntrykket er det samme. Å være syk i Norge er skambelagt. Spesielt hvis sykdommen er usynlig. Derfor velger mange å isolere seg med skammen. Og det blir man definitivt ikke friskere av.

Jeg har reist mye. Jeg har også bodd i utlandet en lengre periode. Oppholdene utenlands har gitt meg verdifulle perspektiver på norsk kultur. Reisene har også gjort at jeg setter enda mer pris på det som fungerer bra. For bildet er naturligvis nyansert.

For fem år siden "oppdaget" jeg Italia. Det vakre landet med den imponerende arkitekturen, de gjestfrie menneskene, den spennende historien, det behagelige klimaet, og ikke minst den velsmakende maten, tok meg med storm. Samtidig forsto jeg at opplevelsen jeg lenge hadde kjent på var riktig - følelsen av at vi ikke er så gode på å se hverandre i Norge. Og det tror jeg gjør folk både ensomme og syke. I Italia opplever jeg at menneskene jeg møter er genuint interessert i meg som person. Italienere kobler ikke en persons verdi med yrke og sosial status. Det gjør at jeg kan være meg selv og bare nyte øyeblikket. Jeg snakker med mange ulike mennesker om temaer som interesserer meg, og det er nettopp disse opplevelsene som gjør reisene så interessante. Italienere er livsnytere, og de fleste jeg har møtt er lykkelige i ordets rette forstand. De lever sunt, har sterke familiebånd, og gode sosiale fellesskap. Men de evner samtidig å inkludere nye i flokken. Italienernes genuine ønske om å hjelpe gjør meg dypt rørt. De behandler meg som en nær venn selv om jeg møter dem for første gang. De er utrolig åpne, varme, og inkluderende, og tilbyr gjerne en cappuchino eller et glass vin over en hyggelig prat uten å forvente noe tilbake. Jeg opplever ikke dette på samme måte i Norge. Dessverre. 

​God helse forutsetter å bli sett. Det ligger naturlig i oss å søke kontakt og anerkjennelse hos andre. Men hva med dem som aldri blir sett av menneskene rundt seg? Hva gjør det med selvbildet og livskvaliteten over tid? 

Les også Kunsten å leve autentisk

Jeg tror meningen med livet dypest sett handler om å hjelpe andre. Og det er mange måter man kan gjøre det på. Selv har jeg valgt å bruke mine egne livserfaringer til å skape en jobb der jeg hjelper andre til å oppnå bedre helse og livskvalitet. Vi kan alle bidra litt til å se menneskene rundt oss og inkludere nye i flokken. Det er både samfunnsøkonomisk lønnsomt og godt for helsen.  

Mediene bombarderer oss nærmest daglig med artikler om hvordan bli lykkeligere mennesker. Det er skrevet hyllemeter av bøker om temaet som tilsynelatende dekker et umettelig behov. Men i verdens rikeste land, burde vi ikke være i stand til å skape vår egen lykke?

Verdens beste land å bo i
Norge har i en årrekke blitt kåret til verdens beste land å bo i av FNs levekårsindeks HDI (Human Development Index). Undersøkelsen er basert på faktorer som blant annet inntekt, utdanning, helse, forventet levealder, økonomi og likestilling. Med unntak av årene 2007, 2008 og 2013, har Norge tronet øverst på listen siden 2001.
​
Vi behøver ikke reise langt nedover i et kriserammet Europa for å forstå at Norge har et av verdens beste velferdssystem. Reiser man enda lenger ut i verden er fattigdommen påfallende, der tigging, kriminalitet og prostitusjon er eneste måte å overleve på. I Norge stiller den norske stat med et økonomisk sikkerhetsnett. Gjennom høye skatter og avgifter, bedriftenes verdiskaping, og en ufattelig oljerikdom, blir vi ivaretatt av fellesskapet dersom sykdom eller ulykke rammer. Til gjengjeld må den berørte bidra tilbake gjennom skatteseddel og avgifter. Og slik bør det være.

Tross økende forskjeller, kan intet annet land i verden vise til mindre forskjeller mellom fattig og rik. Oljen og en sosialdemokratisk politikk gjennom hele etterkrigstiden har bidratt til at majoriteten av befolkningen tilhører middelklassen. Nærmere åtti prosent av den norske befolkning eier sin egen bolig. Dette er en helt unik situasjon mange andre land misunner oss. Men tross all rikdom og velstand er mange ulykkelige. Hvorfor er det slik?

Lykke - et universelt fenomen?
Finnes det universelle faktorer som gjør folk lykkeligere? Ja, ifølge den belgiske forfatteren Leo Bormans, som har skrevet boken "The world book of happiness" (2011). Boken er basert på forskning fra hundre psykologer i femti ulike land. Sammen har de funnet frem til tolv faktorer som gjør oss lykkeligere:
​
- Akseptèr det du har
- Lik det du gjør
​- Lev i nuet
- Velg å være lykkelig
- Vær i et forhold
- Hold deg i aktivitet
- Ikke sammenlign deg selv med andre
- Vær deg selv
- Slutt å bekymre deg
- Bli mer organisert
- Tenk positivt
- Sett pris på lykke

Oppskriften er enkel, men...
Ved å følge disse rådene vil vi altså ifølge verdens fremste forskere bli lykkeligere mennesker. De færreste vil være uenig i at forskernes funn er viktige ingredienser i et lykkelig liv. Men er det virkelig så enkelt at vi bare kan bestemme oss for å være lykkelige? Etter å ha jobbet som sosionom innenfor det offentlige hjelpeapparatet i ti år har jeg mine tvil. Hvis det var slik ville det neppe være behov for yrkesgrupper som psykologer og psykiatere, som i realiteten har lengre ventelister enn noensinne. Eller er det slik at ulykkelige mennesker gjennomgående tar gale valg? Faktum er at de som oppsøker profesjonell hjelp representerer alle samfunnslag - fra direktører i store selskap til kronisk syke uten utdanning. Alle har sine individuelle historier, og årsakene til at de er ulykkelige er mange og sammensatte. Men hvorfor velger de ikke å være lykkelige hvis det kun handler om å bestemme seg?

Svaret finner vi trolig i skjæringspunktet mellom gener, oppvekst, helse, og miljø. I tillegg spiller bevisste valg og tilfeldigheter inn. Livet er dessverre ikke slik at bare planen er god nok kan vi kontrollere alt som skjer. Det finnes ingen quickfix som løser komplekse problemstillinger. Et hjelpeapparat som hyller budsjetter i pluss og er utformet slik at den hjelpetrengende må tilpasse seg systemet bidrar paradoksalt nok til å skape flere problemer enn til å løse dem. Det var neppe intensjonen da ordningene ble innført. Mediene er fulle av slike eksempler.

Arv og miljø avgjørende
Det er ikke gitt alle å vokse opp i en rik, ressurssterk familie med gode omsorgsevner og plettfrie gener. Og hvem er uenig i at det er en fordel i møte med livets utfordringer? Vi er alle utrustet med ulike ressurser og en sosial arv som danner utgangspunkt for våre prognoser i livet. Spørsmålet er i hvilken grad det er mulig å utfordre disse faktorene for å skape det livet vi drømmer om. Forskning viser imidlertid at "eplet ikke faller langt fra stammen". Det finnes utvilsomt mange eksempler på at sosial mobilitet er mulig, men det er en krevende øvelse.

​Les også Kunsten å leve autentisk

Indre fred gir ekte lykke
Hvordan finne indre fred og varig lykke? Mange vil nok mene det handler om mot til å følge hjertet sitt og våge å stå imot omgivelsenes krav og forventninger om hva man "burde gjøre". I tillegg er det avgjørende å ha balanse på alle livsområder. For det er når det er ubalanse mellom egne behov og omgivelsenes krav problemene oppstår.

Grunnholdning viktigst
Dalai Lama skriver i sin bok "Tanker for et nytt årtusen" at vår grunnholdning er den viktigste betingelsen for varig lykke og indre fred. Lama mener at vår fundamentale følelse av å ha det godt ikke vil undergraves uansett hvilke vanskeligheter vi utsettes for. Han mener selve nøkkelen er å beskytte seg mot de faktorer som står i veien for indre fred, gjennom å skille handlinger som fører til lykke, fra handlinger som kun gir en flyktig følelse av velvære. Jaget etter materielle verdier er et eksempel på hvordan vi tenderer å definere oss selv ut fra hva vi eier, og ikke hvem vi er. Å knytte sin identitet til materiell rikdom er med andre ord en farlig vei å gå. Men gjennom å utvikle åndelige handlinger der egenskapene kjærlighet, medfølelse, ydmykhet og toleranse står i sentrum gis livet en dypere mening. Bare slik utvikler vi ekte og varig lykke, ifølge Lama.

I jakten på et lykkelig liv kan det være verdt å lytte til en av vår tids mest visjonære ledere.