Henrik Ibsen (1828-1906) antas å være den største dramatikeren i verden etter William Shakespeare, og regnes som grunnleggeren av det moderne realistiske drama. At han fremdeles er så viktig og populær skyldes både det dramatekniske, tematikken, og rollefigurene.

Personlig var Henrik Ibsen opptatt av verdiene sannhet og frihet. Han mente at disse idealene måtte etterstrebes til tross for at det gjorde ham upopulær. Han var i sterk opposisjon til det borgerlige livets overfladiskhet og løgnaktighet, og tematiserte dette i sine teaterstykker. Temaene har fremdeles sterk appell, og stykkene hans spilles i stadig nye land.

Et av hans mest kjente verker er En folkefiende der handlingen foregår i en liten norsk kystby på sørlandet. Tomas Stockmann er lege og anses som en helt i den liberale avisen «Folkebudet» der han ofte har innlegg på trykk. Gjennom vitenskapelige undersøkelser over lengre tid har han funnet ut at byens viktige kurbad er forurenset og utgjør en helsetrussel. Han mener derfor at badet må stenges inntil feilen blir utbedret. Til å begynne med hylles han for denne oppdagelsen, men når det etter hvert blir klart at utbedringene vil bety betydelige kostnader for byen vender både pressen og innbyggerne seg mot ham. Det viser seg at også pressen og småborgerne har økonomiske fordeler av at sannheten om badet holdes skjult.

Hans viktigste motstander er hans bror som er byfogd på stedet. Han ser badet som en så viktig inntekt at den ikke kan fjernes. Men Stockmann gir ikke opp selv om broren er imot ham. Han innkaller til et folkemøte der han legger frem sitt syn, og skjeller ut sine motstandere for deres feighet. Hele det løgnaktige samfund bør jævnes med jorden, roper han «i stigende opphisselse». Men de fremmøtte dømmer ham som en folkefiende og trussel for byen, og han blir nødt til å forlate møtet.

Etter møtet blir rutene i huset til Stockmann og familien knust, både han og kona mister jobbene sine, og barna opplever å bli mobbet på skolen. I raseri og skuffelse vil han først ta med seg familien og flytte utenlands. Men istedet for å flykte fra byen bestemmer han seg for å bli boende og kjempe for sannheten, uansett pris. Han konkluderer med at «den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene».

​Les også Den vanskelige selvinnsikten

Tematikken i En Folkefiende må sies å være like aktuell i dag. Politikere og mainstream media, som stort sett består av journalister på venstresiden, tror de har meningsmonopol og besitter sannheten. Det gjør de ikke! Folk er grundig lei av å bli servert fake news og falske narrativ, og vil vite hva som faktisk skjer. Det er grunnen til at alternative medier som Steigan.no og Document.no får stadig flere lesere. Jeg oppfordrer alle mine lesere til å følge disse mediene. Det er særlig viktig nå i et valgår.

Hvem er samfunnets egentlige folkefiender?

Henrik Ibsen fikk selv etter hvert nok av Norge, og flyttet til Roma. Han mente at massene hjemme ikke evnet å tenke stort, og hans uenigheter med folket ligner på striden mellom majoriteten og doktor Stockmann i En folkefiende.
Denne likheten ser han også selv. Han skrev til sin forlegger da han ble ferdig med stykket: «Doktor Stockmann og jeg kom saa fortræffelig ud af det med hinanden; vi er saa enige i mange stykker».

Jeg kjenner meg godt igjen i tankene til Henrik Ibsen. Men i likhet med Tomas Stockmann velger også jeg å bli værende for å utøve mitt kall; å formidle sannheten.

Da jeg gikk på barneskolen var jeg et veldig stille barn. Jeg var faktisk så stille at noen av lærerne trodde det var noe galt med meg. I en konferansetime fikk jeg klar beskjed av kontaktlærer om å snakke mer i timene. Jeg husker fremdeles hvor fortvilet jeg ble, for det å ta ordet i store forsamlinger var den gang min store skrekk. Det handlet ikke om at jeg ikke visste svarene, for jeg har alltid vært skoleflink. Men som introvert trivdes jeg ikke med å få hele klassens oppmerksomhet. Så det endte med at jeg så ned i pulten og rødmet de få gangene jeg måtte svare på direkte spørsmål.

​Les også La den gode samtalen dominere livet ditt

Vendepunktet kom den dagen jeg åpnet karakterboken i 6. klasse og så at jeg hadde fått toppkarakter i norsk muntlig. Gitt mitt relativt beskjedne bidrag i timene måtte jeg spørre læreren hvorfor. "Det er ikke det at du deltar så mye i timene, men når du først åpner munnen er det som kommer ut nøye gjennomtenkt". Han så på meg og smilte. Ordene fra en av mine favorittlærere skulle få stor betydning for min videre utvikling, for da jeg startet på ungdomsskolen begynte jeg gradvis å ta mer plass. 

En myte at ekstroverte er mer samfunnsnyttige
Samfunnet er kulturelt sett lagt opp for dem som snakker høyest og er mest synlige i landskapet, og introverte forventes å tilpasse seg et system som ikke er designet for dem. Dette er et internasjonalt fenomen, med unntak av Japan der det å være introvert er normen. Det er en godt innarbeidet myte at ekstroverte personer er mer samfunnsnyttige enn introverte. Men sannheten er at selv om ekstroverte er dyktige til å prate og tar mye plass er de ikke nødvendigvis mer produktive. Det har jeg sett utallige eksempler på. Likevel blir ekstroverte oftest foretrukket i ansettelsesprosesser. 

Introverte er sosiale, men lader batteriene alene 
Introverte har en dragning mot den indre verden mer enn den ytre, og tappes for energi av for mange stimuli de selv ikke har valgt, som for eksempel store menneskemengder. Det er kun en myte at introverte personer er asosiale, for sannheten er at de trives bedre i sitt eget selskap og sammen med få enn i store grupper. Det handler utelukkende om hvordan introverte lader batteriene, og hvem de omgås. Personlig blir jeg aldri utladet av å være sammen med venner som deler mine interesser og liker å fordype seg i den gode samtalen. Det handler om felles forståelse, humor, og en gjensidig respekt for hverandres grenser. Jeg har etablert nye vennskap med flere introverte personer i ulike land på mine reiser, og jeg ser helt klart hvorfor vi trives så godt sammen. Like barn leker best. 

Noen typiske trekk ved introverte personer:
- Gode til å samarbeide – spesielt 1:1. 
- Gode til å observere stemninger og følelser.
- Gode til å lytte og bygge langsiktige relasjoner. 
- Ansvarsfulle og selvstendige. 
- Gode analytiske ferdigheter. 
- Gode til å konsentrere seg og liker ikke å bli forstyrret.
- Gode evner til selv-refleksjon.
- Liker å lese, lytte til musikk, og være mye ute i naturen. ​

Dette er egenskaper jeg mener burde verdsettes i langt større grad. Det handler om å respektere ulikhet istedet for å tvinge alle inn i den samme boksen. 

Les også Når livet butter imot

I disse corona-tider tror jeg det er en klar fordel å være introvert ettersom vi har en naturlig dragning mot den indre verden. Skjønn meg rett, ingen av oss er upåvirket av den spente verdenssituasjonen, for det er mye frykt der ute. Men jeg lever ikke i frykt. Jeg har vært ute en vinternatt før, og har helt klare strategier på hvordan jeg beskytter energien min og ivaretar egen helse fysisk og psykisk. Å ta vare på deg selv og egen helse er kanskje det aller viktigste du kan gjøre akkurat nå. Du kan lese mer om noen av mine strategier her. 

Foruten bøker, reiser, gode samtaler, meditasjon, og skriveprosjekter har jeg enorm glede av musikk. Bocelli er en av artistene som har en beroligende effekt på mitt nervesystem, og derfor deler jeg. Min storfavoritt er Ave Maria pietas med sin gåsehud-faktor. Den er alltid med på mine treningsturer i naturen, noe som bidrar til mer energi, motstandskraft, og livsglede.  

Foreskriving av naturopplevelser på resept er en ny trend som bidrar til bedre folkehelse. Ordningen er allerede innført i Skottland, og i Japan har det å tilbringe tid i skogen blitt en del av det nasjonale folkehelseprogrammet. Sveits går nye veier og har som ett av få land i Europa likestilt alternativ behandling som homeopati, holistisk medisin, urtemedisin, akupunktur, og tradisjonell kinesisk medisin på nivå med skolemedisin. Den alternative behandlingen er et supplement til tradisjonelle legemidler for pasienter som sliter med hjertesykdom, diabetes, stress, psykiske problemer, og ulike livsstilssykdommer. 

​I Norge er det lite fokus på den gode effekten alternativ behandling har for mange pasienter, og en helhetlig helsepolitikk er dessverre et nedprioritert område. Men som jeg tidligere har blogget om er tiden nå overmoden for et paradigmeskifte i helsevesenet. 
​
Økende vitenskapelig interesse
Samtidig er det en økende vitenskapelig interesse for å dokumentere forholdet mellom natur og menneskers helse. I en artikkel publisert i tidsskriftet Revue forestière française utforsker det ledende forskningssenteret Nordregio de vitenskapelige bevisene om naturens effekt på menneskers helse og velvære. Utallige internasjonale studier kan bekrefte at naturopplevelser og grønne områder senker hjerte- og pulsrytmen og reduserer stress og depresjon. Det er med andre ord betydelig forskning som dokumenterer naturens healende kraft. 

Les også Slik booster du immunforsvaret med 5 enkle grep

Natur viktig for god helse og et lykkelig liv
I dagens moderne samfunn spiller livsstilsrelaterte sykdommer en stadig viktigere rolle som årsak til dårlig helse. Å bo i og ha tilgang til miljøer som inneholder naturlige elementer som skog, park, og hage stimulerer til menneskets helse, velvære, og livskvalitet. 

I Norge er vi privilegerte med en slående vakker natur. Og når vi vet at det å ha lett tilgang til naturopplevelser er helt grunnleggende for vår helse, lykke, og tilfredshet burde det være en enkel logisk slutning at denne kunnskapen gjenspeiles i utformingen av infrastruktur, tilrettelegging av grøntarealer i byene, samt i behandlingen av fysisk og psykisk helse. For sannheten er at penger som investeres i helse raskt spares inn i form av bedre folkehelse og mindre belastning på helsebudsjettene. 

Er vi i ferd med å distansere oss fra naturen?
Det er mye som tyder på at vi er i ferd med å distansere oss fra naturen som vi er helt avhengige av. For dessverre går den globale samfunnsutviklingen paradoksalt nok i motsatt retning. Dette er med andre ord en villet politikk! Ifølge FN vil to tredeler av verdens befolkning bo i byer innen 2050. Agenda 2030 i regi av FN har vært planlagt i mange år under dekke av det såkalte "grønne skiftet" og omtales som "bærekraftig". Det er den selvsagt ikke. For hva er bærekraftig ved å tvinge folk til å flytte fra den fredelige og helsefremmende landsbygda med fuglekvitter, natur, og stillhet inn i "smartbyer" med helseskadelig elektromagnetisk stråling, støy, stress, asfalt, og 5g-antenner overalt? 

Ifølge WHO (Verdens Helseorganisasjon) vil depresjon være den største helsebyrden for samfunnet både økonomisk og sosiologisk innen 2030. Likevel er det slik at de fleste utviklingsland bruker mindre enn 2% av sine nasjonale budsjetter på psykisk helsevern. Hva med å planlegge samfunnsutviklingen i tråd med gjeldende forskning ved å sette inn tiltak som faktisk virker positivt på folkehelsen? 

Les også Legger du ditt livs skjebne i andres hender? 

Mange av dagens ungdom er våkne og har gjennomskuet retorikken til partiene som hevder å være opptatt av miljø, men som i realiteten bidrar til ødeleggelse av natur og miljø for kommende generasjoner gjennom å pepre vernede naturområder med miljøskadelige vindturbiner. Konsekvensen av vindturbinene (som vi ikke trenger da vi allerede har ren vannkraft) er utryddelse av insekter og truede arter. Vindturbinene skader ikke bare naturen før de blir bygd, men fortsetter å produsere miljøproblemer etter at de er demontert. Når forskere frykter kollaps i naturens økosystemer som følge av blant annet vindturbiner er det på høy tid å endre måten samfunnet styres på. Når landets naturressurser som vi alle er gjensidig avhengige av er under angrep for å berike enkeltpersoner (gjennom subsidier og våre skattepenger) har det selvsagt ingenting med et "grønt skifte" å gjøre. Dokumentaren "Planet of the humans" av den tidligere Oscar-vinnende filmskaperen Michael Moore burde være en vekker for de fleste om hva det "grønne skiftet" egentlig handler om. Follow the money! ​

Min generasjon får mye å rydde opp i etter din generasjon, mamma.

Ordene fra min sønn ved middagsbordet gjorde et dypt inntrykk. For dessverre ser det ut til at han får rett. 

Kulturelle forskjeller mellom ulike land har alltid fanget min interesse. Når jeg er på reise liker jeg å utforske landets verdier, språk, mat, kunst og kultur, hvordan politikere og myndigheter ivaretar sine innbyggere, og ikke minst i hvilken grad innbyggerne er lykkelige. 

Norge har, med få unntak, blitt kåret til verdens beste land å bo i av FNs levekårsindeks Human Development Index i en årrekke. Undersøkelsen er basert på faktorer som inntekt, utdanning, helse, forventet levealder, økonomi, og likestilling. Med en slik plassering skulle man kanskje tro at nordmenn er lykkeligere enn andre europeere, men slik er det ikke. For mens Norge scorer høyt på blant annet bruk av antidepressiva befinner Spania seg nederst på statistikken. Gapet mellom fattig og rik i Norge er økende, og nylig kunne vi lese at antall selvmord øker dramatisk sammenlignet med våre naboland. I tillegg har flere rettssikkerhetsskandaler blitt avdekket det siste året. 

Les også Når dyrking av fasade tar overhånd 

Ifølge en nylig publisert artikkel fra World Economic Forum er Finland det landet i Europa med den lykkeligste befolkningen. På de neste plassene følger Belgia, Nederland, og Østerrike. Finland ble også kåret til verdens lykkeligste land i 2019, men det er verdt å merke seg at Spania har den høyeste andelen innbyggere som er lykkelige hele tiden (29%). 
Så hva er det som gjør spanjolene lykkeligere enn andre? 

Her er noen av forklaringene:
​
Klima
Den mest åpenbare forskjellen mellom Norge og Spania er naturligvis klimaet. Vi blir generelt gladere i sol og varme, og vi tilbringer mer tid ute. Solen har også en betydelig helseeffekt i form av det livsviktige D-vitaminet. Det er ingen hemmelighet at mangel på D-vitamin øker risikoen for kreft. 

Helsevesenet
Det spanske helsevesenet regnes som et av verdens beste og mest effektive, med en plassering på tredje plass i verdenssammenheng. Når det gjelder organtransplantasjoner troner Spania på topp i verden. (Kilde: Bloomberg) I Spania er det offentlige helsevesenet gratis, og med resept fra lege betaler man kun 10% av kostnaden til medisiner. I Norge må man betale egenandeler når man skal til fastlege eller sykehus. Det er også betydelige forskjeller i ventetid mellom landene. Når man bestiller legetime i Norge kan det ta flere dager eller uker før man får time. I Spania får man time på dagen eller dagen etter. Det kalles effektivitet. Lett tilgang på gode helsetjenester er utvilsomt avgjørende for befolkningens livskvalitet og lykke. 

Kulturarv
Spanjolene er svært stolte av sin kulturarv og gjør sitt beste for å bevare den. Hvorfor er kulturarv så viktig? jo, fordi det handler om identitet, altså hvem vi er. I Norge har vi ikke den samme bevisstheten rundt norske verdier og kulturarv. Et spørsmål jeg ofte hører når temaet dukker opp er: "Hva er norsk?". Når folk ikke engang vet hva som kjennetegner norsk kultur er det et sikkert tegn på at vi er i ferd med å utvanne vår egen kulturarv. 

Livsglede og empati
Noe av det første jeg la merke til under mitt første besøk til Alicante var latteren, smilene, og livsgleden. Overalt hvor jeg snudde meg hørte jeg barnelatter, og jeg så mange forelskede par som uten blygsel viste sin kjærlighet til hverandre. Spanjolene har stor grad av empati for andre mennesker, og det er en kjent sak at de har sterke familiebånd. Empatien opplever jeg i form av at de er genuint interessert i meg som person. Jeg føler meg sett, noe som gjør at jeg kan være meg selv. Det er ingen tvil om at det er helsefremmende både fysisk og psykisk å oppholde seg i Spania. 

Som kjent er det mange fastboende nordmenn i landet. Jeg møtte noen av dem. På spørsmål om hvordan de vurderer nordmenn sett fra Spania, er det noen karakteristikker som går igjen: "Nordmenn er et veldig kaldt folkeslag med lite empati", Nordmenn er kun opptatt av penger og status", "Nordmenn har lite respekt for eldre". "Nordmenn er ikke inkluderende og vil helst være for seg selv". 

Dette er selvsagt veldig generelle karakteristikker, men jeg finner det interessant likevel. For jeg har aldri hørt en spanjol bli omtalt på samme måte. Personlig kjenner jeg mange gode nordmenn med empati, men kanskje vi er i ferd med å bli et splittet folk? 

​Les også God helse forutsetter å bli sett

Lett å få nye venner
Spanjoler er hyggelige og imøtekommende, og som nyinnflyttet i nabolaget kommer de gjerne innom for å hilse på og ønske velkommen. De er veldig inkluderende, noe som merkes fra første stund. Jeg har selv erfart at det er lett å bli kjent med både spanjoler og andre nasjonaliteter på cafèer, hoteller, og restauranter. Dette er mennesker jeg fremdeles har kontakt med. For hvis man er hyggelig og høflig ligger veien åpen for nye vennskap. I Norge er det ikke like enkelt å få nye venner i voksen alder. 

Trygghet og sikkerhet
Spanske myndigheter har utviklet en app ved navn AlertCops til det spanske politiet Guardia Civil. Appen ble utviklet for å redusere responstid, og kan enkelt benyttes med noen få tastetrykk på mobilen for å komme i rask kontakt med politiet. AlertCops kan også benyttes i saker der Guardia Civil rykker ut til skoler når barn eller ungdom blir utsatt for mobbing. Det er mulig å kommunisere via appen på alle språk, samt sende presis geotag. Tilbakemeldingene er at den fungerer veldig bra. 

Slik blir Guardia Civil beskrevet av en nordmann bosatt i Spania i 30 år: "Politiet i Spania er effektivt, vennlig, behjelpelig, og empatisk". I 2017 ble politiet styrket med 1600 nye stillinger for å øke trygghet og beredskap i det spanske samfunnet. Under den nylige flommen på Costa Blanca bisto Guardia Civil sykehjem med levering av mat og medisiner. Og uansett hvem jeg har snakket med er inntrykket at de gjør en fabelaktig jobb. Det er vanskelig å se at politiet i Norge fungerer like godt. 

Førsteinntrykket er ofte avgjørende for hvordan vi vurderer og forholder oss til andre mennesker. Vi plasserer hverandre raskt i bås basert på ytre faktorer som utseende, materielle verdier, kommunikasjon, og yrke. Men som de fleste vet er førsteinntrykket ofte feil da det gir et altfor snevert bilde av et menneske. Det kan ta mange år å bli kjent med en person, for ingen er bare det du ser.

I frykt for ikke å "passe inn" og vise hvem man er går mange derfor rundt og bærer en maske. Konsekvensen er at ingen blir riktig kjent med vedkommende bak masken. For hvem er h*n egentlig? For personen selv har det ofte en kostnadsside i form av psykiske problemer som kommer til uttrykk på forskjellig vis. Dette er et betydelig samfunnsproblem, spesielt blant dagens unge.

Les også Slik blir du mentalt sterkere

I Norge er fasade ekstremt viktig. Dessverre ser det ut til at det er viktigere enn hvordan vi egentlig har det. Når enkelte har både tusen og to tusen venner på Facebook men ingen nære venner de kan prate fortrolig med, sier det sitt. Det er lett å bli blendet av antall likes og anta at en person er både lykkelig og populær. Sannheten er ofte en ganske annen. Artisten Avicii illustrerer mitt poeng. Som superstjerne hadde han tilsynelatende alt, og var alltid omringet av mennesker. Likevel ble han ikke sett, og fikk dermed heller ingen adekvat hjelp. Vi vet alle hvordan det gikk. Dokumentaren om den svenske artisten gjorde et dypt inntrykk på meg.

Jeg har tidligere blogget om at god helse forutsetter å bli sett. Innlegget er lest av tusenvis, og illustrerer hvor ulike verdier Norge har sammenlignet med Italia. Den medmenneskeligheten og varmen jeg ble møtt med av italienerne da jeg åpnet opp om mine helseutfordringer opplever jeg ikke på samme måte i Norge. Og nei, det har ingenting med klimaet å gjøre. Mentaliteten til italienerne er helt forskjellig fra den norske. Mitt inntrykk er at nordmenn er gode på å snakke om inkludering, men elendige på gjennomføring. Den overfladiske holdningen vi møter hverandre med tror jeg er årsaken til at så mange er ulykkelige. Men hvis vi prøver å se forbi førsteinntrykket og tar oss tid til å lytte (også mellom linjene), så risikerer vi å oppdage et interessant menneske som også kan bli en ny venn.

Behovet for å bli sett i dagens samfunn har aldri vært større. For dessverre ser det ut til at landet er i ferd med å bevege seg helt bort fra medmenneskelige verdier. Den offentlige debatten preges stort sett av uvesentligheter, og tilliten til at velferdsstaten skal redde oss når vi trenger det som mest er i ferd med å forvitre. Når alle samfunnsområder drives som "business" er det et tydelig signal om at man må ha solid økonomi for å overleve. Hvis ikke denne trenden snus vil det få uante og dramatiske konsekvenser for kommende generasjoner.

Les også Slik finner du din lidenskap i livet

Tilhørighet i et fellesskap er et grunnleggende behov vi alle har. Jeg er heldig og har gode mennesker i livet mitt, både her i Norge og i andre land. Jeg fyller dagene med et innhold jeg trives med, har gode venner, og en ressurssterk sønn med en lysende fremtid som gir meg masse glede i hverdagen. Men det er i Italia jeg føler meg mest hjemme. Og derfor ser jeg ikke bort ifra at jeg blir gammel og dør i en gyngestol på terrassen i støvellandet med solbriller på og vin i glasset.

Helsedirektoratet har som samfunnsoppdrag å jobbe for å styrke befolkningens helse og utvikle gode helsetjenester. På direktoratets nettsider kan vi lese at kostrådene er basert på systematiske kunnskaps-oppsummeringer og forskning på feltet. ​Det samme direktoratet hevder vi ikke trenger kosttilskudd dersom vi har et variert kosthold. 

Jeg vet ikke hvilken forskning kostholdsrådene er basert på, men jeg vet dette: påstanden er direkte feil. Hvis rådene hadde vært riktige og nyttige så hadde vel alle vært friske, eller hva? Sannheten er at 70% av befolkningen nå er overvektige, og mange lider av helseplager som kunne vært unngått dersom de hadde optimalisert kostholdet med daglige næringstilskudd. Jeg er selv et eksempel på akkurat det. 

​Les også Vær din egen helseminister!

I sin bok "Ta vare på deg selv. 12 år yngre på 12 uker" skriver lege og kostholdsekspert Berit Nordstrand følgende: Dersom kostholdet skulle ha dekket alle våre ernæringsbehov måtte vi ha levd i en verden med rene råvarer, mye fisk og plantefor dyrket i næringsrik jord. I tillegg til fullkommen mat måtte vi ha levd i en verden uten forurensning i luft, mat, og vann.

​Når Nordstrand hevder at et gjennomsnittlig norsk kosthold mangler fettsyrer, flere vitaminer, mineraler, og sporelementer så har hun dessverre helt rett. 

Videre skriver Nordstrand: Grønnsaker, frukt og bær inneholder dessverre ikke like mye næring som tidligere. Industrielt landbruk utarmer jorden og næringsinnholdet i maten, og i tillegg gjør industriell bearbeiding og raffinering råvarene fattige på næringsstoffer. C-vitamin, E-vitamin, polyfenoler og andre antioksidanter er mangelvare i en verden hvor cellene utsettes for oksidativt stress fra livsstil og miljøforurensning. D-vitamin glimrer ofte med sitt fravær med unntak av i sommermånedene, og hverdagskosten mangler ofte fett. En rekke B-vitaminer overforbrukes i en kropp hvor kalenderen er full, hodet stresser, og det meste går på høygir. Vi inntar langt mer omega-6-fettsyrer fra ferdigmat og i matoljer i forhold til omega-3-fettsyrer, noe som disponerer for inflammasjon og vektøkning. 

​Hva er det Helsedirektoratet ikke forstår? 

Næringstilskudd kan dempe helseplager maten vanskelig kan lindre like enkelt, hevder Nordstrand. Hun får støtte av lege Irene Hage i boken Optimal helse for kvinner. Faktum er at vi er alle skrudd sammen forskjellig og har individuelle behov for ernæring i ulike livsfaser. Mange mennesker lever gode liv ved å innta et variert kosthold uten næringstilskudd, men dessverre opplever stadig flere at overvekt, betennelser, og smerter kan tilskrives næringsfattige råvarer. For å døyve smertene velger mange å ty til medikamenter. Men som vi vet, piller fjerner kun symptomer - ikke årsaken til helseplagene. Den eksplosive økningen av fedme i Norge burde bekymre Helsedirektoratet i langt større grad. I mange andre land, blant annet Italia, er økologisk mat både rimelig og lett tilgjengelig. I Norge er den samme maten dyr og lite tilgjengelig. Hvorfor er det slik? 

Les også Slik booster du immunforsvaret med 5 enkle grep

Det kan neppe være noen tvil om at det er en sammenheng mellom Helsedirektoratets kostholdsråd, liten tilgang på økologisk mat i butikkene, prisnivå på sunne matvalg, og sterk økning av fedme i befolkningen. Å skylde på en stillesittende livsstil blir for enkelt, og er bare delvis riktig. At myndighetene i "verdens lykkeligste land" villeder sin egen befolkning er både pinlig og bekymringsfullt. Jeg vil ikke spekulere i årsaker, men tre år i politikken og ti år som ansatt i forvaltningen har lært meg dette: Følg pengene!

Vi har mye å være takknemlige for i Norge. Verdiene frihet, likestilling, og ytringsfrihet står sterkt, og landet vårt ble nylig kåret til verdens lykkeligste land. De fleste bor godt i hjem de selv eier, og arbeidsledigheten er lav sammenlignet med mange andre land. Men tross høy score på viktige parametere er det mye som ulmer under overflaten. For er vi egentlig så veldig lykkelige bak den polerte fasaden? 

For noen år siden ble jeg utbrent. Fra å ha god helse og en godt betalt jobb som kommunikasjonsrådgiver med mye ansvar, gikk jeg ned for telling. Fra å være "viktig" og etterspurt ble jeg plutselig "ingen". Min opplevelse er at i Norge har du kun verdi dersom du er produktiv. Jeg har snakket med mange i samme situasjon, og inntrykket er det samme. Å være syk i Norge er skambelagt. Spesielt hvis sykdommen er usynlig. Derfor velger mange å isolere seg med skammen. Og det blir man definitivt ikke friskere av.

Jeg har reist mye. Jeg har også bodd i utlandet en lengre periode. Oppholdene utenlands har gitt meg verdifulle perspektiver på norsk kultur. Reisene har også gjort at jeg setter enda mer pris på det som fungerer bra. For bildet er naturligvis nyansert.

For fem år siden "oppdaget" jeg Italia. Det vakre landet med den imponerende arkitekturen, de gjestfrie menneskene, den spennende historien, det behagelige klimaet, og ikke minst den velsmakende maten, tok meg med storm. Samtidig forsto jeg at opplevelsen jeg lenge hadde kjent på var riktig - følelsen av at vi ikke er så gode på å se hverandre i Norge. Og det tror jeg gjør folk både ensomme og syke. I Italia opplever jeg at menneskene jeg møter er genuint interessert i meg som person. Italienere kobler ikke en persons verdi med yrke og sosial status. Det gjør at jeg kan være meg selv og bare nyte øyeblikket. Jeg snakker med mange ulike mennesker om temaer som interesserer meg, og det er nettopp disse opplevelsene som gjør reisene så interessante. Italienere er livsnytere, og de fleste jeg har møtt er lykkelige i ordets rette forstand. De lever sunt, har sterke familiebånd, og gode sosiale fellesskap. Men de evner samtidig å inkludere nye i flokken. Italienernes genuine ønske om å hjelpe gjør meg dypt rørt. De behandler meg som en nær venn selv om jeg møter dem for første gang. De er utrolig åpne, varme, og inkluderende, og tilbyr gjerne en cappuchino eller et glass vin over en hyggelig prat uten å forvente noe tilbake. Jeg opplever ikke dette på samme måte i Norge. Dessverre. 

Les også Kunsten å leve autentisk

​God helse forutsetter å bli sett. Det ligger naturlig i oss å søke kontakt og anerkjennelse hos andre. Men hva med dem som aldri blir sett av menneskene rundt seg? Hva gjør det med selvbildet og livskvaliteten over tid? 

Jeg tror meningen med livet dypest sett handler om å hjelpe andre. Og det er mange måter man kan gjøre det på. Selv har jeg valgt å bruke mine egne livserfaringer til å skape en ny karriere der jeg hjelper andre til å oppnå bedre helse og livskvalitet. Vi kan alle bidra litt til å se menneskene rundt oss og inkludere nye i flokken. Det er både samfunnsøkonomisk lønnsomt og godt for helsen.  

Mediene bombarderer oss nærmest daglig med artikler om hvordan vi kan bli lykkeligere mennesker. Det er skrevet hyllemeter av bøker om temaet som tilsynelatende dekker et umettelig behov. Men i verdens rikeste land, burde vi ikke være i stand til å skape vår egen lykke?

Verdens beste land å bo i
Norge har i en årrekke blitt kåret til verdens beste land å bo i av FNs levekårsindeks HDI (Human Development Index). Undersøkelsen er basert på faktorer som blant annet inntekt, utdanning, helse, forventet levealder, økonomi og likestilling. Med unntak av årene 2007, 2008 og 2013, har Norge tronet øverst på listen siden 2001.
​
Vi behøver ikke reise langt nedover i et kriserammet Europa for å forstå at Norge har et av verdens beste velferdssystem. Reiser man enda lenger ut i verden er fattigdommen påfallende, der tigging, kriminalitet og prostitusjon er eneste måte å overleve på. I Norge stiller den norske stat med et økonomisk sikkerhetsnett. Gjennom høye skatter og avgifter, bedriftenes verdiskaping, og en ufattelig oljerikdom blir vi ivaretatt av fellesskapet dersom sykdom eller ulykke rammer. Til gjengjeld må den berørte bidra tilbake gjennom skatteseddel og avgifter. Og slik bør det være.

Tross økende forskjeller, kan intet annet land i verden vise til mindre forskjeller mellom fattig og rik. Oljen og en sosialdemokratisk politikk gjennom hele etterkrigstiden har bidratt til at majoriteten av befolkningen tilhører middelklassen. Nærmere åtti prosent av den norske befolkning eier sin egen bolig. Dette er en helt unik situasjon mange andre land misunner oss. Men tross all rikdom og velstand er mange ulykkelige. Hvorfor er det slik?

Lykke - et universelt fenomen?
Finnes det universelle faktorer som gjør folk lykkeligere? Ja, ifølge den belgiske forfatteren Leo Bormans som har skrevet boken "The world book of happiness" (2011). Boken er basert på forskning fra hundre psykologer i femti ulike land. Sammen har de funnet frem til tolv faktorer som gjør oss lykkeligere:
​
- Akseptèr det du har
- Lik det du gjør
​- Lev i nuet
- Velg å være lykkelig
- Vær i et forhold
- Hold deg i aktivitet
- Ikke sammenlign deg selv med andre
- Vær deg selv
- Slutt å bekymre deg
- Bli mer organisert
- Tenk positivt
- Sett pris på lykke

Oppskriften er enkel, men...
Ved å følge disse rådene vil vi altså ifølge verdens fremste forskere bli lykkeligere mennesker. De færreste vil være uenig i at forskernes funn er viktige ingredienser i et lykkelig liv. Men er det virkelig så enkelt at vi bare kan bestemme oss for å være lykkelige? Etter å ha jobbet som sosionom innenfor det offentlige hjelpeapparatet i ti år har jeg mine tvil. Hvis det var slik ville det neppe være behov for yrkesgrupper som psykologer og psykiatere, som i realiteten har lengre ventelister enn noensinne. Eller er det slik at ulykkelige mennesker gjennomgående tar gale valg? Uansett, faktum er at de som oppsøker profesjonell hjelp representerer alle samfunnslag - fra direktører i store selskap til kronisk syke uten utdanning. Alle har sine individuelle historier, og årsakene til at de er ulykkelige er mange og sammensatte. Men hvorfor velger de ikke å være lykkelige hvis det kun handler om å bestemme seg?

Svaret finner vi trolig i skjæringspunktet mellom gener, oppvekst, helse, og miljø. I tillegg spiller bevisste valg og tilfeldigheter inn. Livet er dessverre ikke slik at bare planen er god nok kan vi kontrollere alt som skjer. Det finnes heller ingen quickfix som kan løse komplekse problemstillinger. De fleste av oss trenger lang tid for å heale det vi har vært utsatt for. I tillegg vil et hjelpeapparat som hyller budsjetter i pluss og er utformet slik at den hjelpetrengende må tilpasse seg systemet, bidra til å skape flere problemer enn til å løse dem. Det var neppe intensjonen da ordningene ble innført. Mediene er fulle av slike eksempler.

Arv og miljø avgjørende
Det er ikke gitt alle å vokse opp i en rik, ressurssterk familie med gode omsorgsevner og plettfrie gener. Og hvem er uenig i at det er en fordel i møte med livets utfordringer? Vi er alle utrustet med ulike ressurser og en sosial arv som danner utgangspunkt for våre prognoser i livet. Spørsmålet er i hvilken grad det er mulig å utfordre disse faktorene for å skape det livet vi drømmer om. Forskning viser imidlertid at "eplet ikke faller langt fra stammen". Det finnes utvilsomt mange eksempler på at sosial mobilitet er mulig, men det er en krevende øvelse.

​Les også Kunsten å leve autentisk

Indre fred gir ekte lykke
Hvordan finne indre fred og varig lykke? Mange vil nok mene det handler om mot til å følge hjertet og våge å stå imot omgivelsenes krav og forventninger om hva man "burde gjøre". I tillegg er det avgjørende å ha balanse på alle livsområder. For det er når det er ubalanse mellom egne behov og omgivelsenes krav problemene oppstår.

Grunnholdning viktigst
Dalai Lama skriver i sin bok "Tanker for et nytt årtusen" at vår grunnholdning er den viktigste betingelsen for varig lykke og indre fred. Lama mener at vår fundamentale følelse av å ha det godt ikke vil undergraves uansett hvilke vanskeligheter vi utsettes for. Han mener selve nøkkelen er å beskytte seg mot de faktorer som står i veien for indre fred, gjennom å skille handlinger som fører til lykke, fra handlinger som kun gir en flyktig følelse av velvære. Jaget etter materielle verdier er et eksempel på hvordan vi tenderer å definere oss selv ut fra hva vi eier, og ikke hvem vi er. Å knytte sin identitet til materiell rikdom er med andre ord en farlig vei å gå. Men gjennom å utvikle åndelige handlinger der egenskapene kjærlighet, medfølelse, ydmykhet og toleranse står i sentrum gis livet en dypere mening. Bare slik utvikler vi ekte og varig lykke, ifølge Lama.

I jakten på et lykkelig liv kan det være verdt å lytte til en av vår tids mest visjonære ledere.