Andrea Bocelli har i dag premiere på låten "Return to love" sammen med Ellie Goulding.

​Molto bello❤️

​
​Hvis du ønsker å motta mitt nyhetsbrev klikk her. ​

Den vakre byen Paphos sørvest på Kypros er mest kjent som fødestedet til Afrodite, den greske gudinnen for skjønnhet, kjærlighet og fruktbarhet.

Paphos er et ideelt reisemål for deg som ønsker sol og finkornede strender kombinert med kultur, arkeologi, og historie. Byen med sine 64 300 innbyggere er oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv, og har en idyllisk småbyatmosfære der du kan rusle rundt blant genuine restauranter, gallerier, og kulturskatter fra antikken. Paphos er et velegnet feriested for både småbarnsfamilier, pensjonister, og par med sin fine strandpromenade, badeland, fiskehavn, historiske monumenter, restauranter, nattklubber, klipper, og små idylliske strender.

Gresk mytologi
Like utenfor Paphos sentrum ligger Petra tou Romiou, det mytiske fødestedet til kjærlighetsgudinnen Afrodite. Ifølge myten ble Afrodite født «av havets skum». Den greske gudinnen symboliserer kjærlighet og fruktbarhet, og er kjent som den skjønneste av gudinnene i gammel-gresk mytologi. Det er mange myter rundt Petra tou Romiou, men en av dem sies å være at enkelte ritualer vil gi kvinner økt fruktbarhet. Eksempler på noen av disse ritualene er å svømme rundt Afrodites fødestein tre ganger mot klokken, bade i sjøen etter midnatt, og finne en hjerteformet stein i vannet. Ritualene er verdenskjent, noe som gjør at folk strømmer til fra hele verden. Hvorvidt kvinnene som reiser hit blir mer fruktbare vites imidlertid ikke.

Les også Parga - en gresk perle

Attraksjoner av betydning
I gresk-romersk tid var Paphos Kypros`hovedstad, og byen er blant annet kjent for restene av den romerske guvernørens palass Dionysos der det fremdeles er mulig å se palassets vakre mosaikkgulv. Et annet kjent sted av arkeologisk betydning er Kongegravene. Like ved Dionysos finner du restene av Paphos sitt mektige fort, som i middelalderen voktet kystveien inn til byen.

Utflukter
Hvis du ønsker å se mer av Kypros kan du bli med på en organisert utflukt til hovedstaden Nicosia, dagstur til Troodosfjellene, eller bli med på et dagscruise. Det er mange golfbaner på Kypros, og noen av de beste ligger i nærheten av Paphos. 

Sol og bad
Langs kysten av Paphos går det en fin strandpromenade med flere små badeviker med både sand og kalksteinsklipper. 
Solsenger og parasoll koster ca. kr 50,- pr dag. Badesesongen varer fra mai til oktober. 

Transport og kommunikasjon
Fra flyplassen til Paphos by er det 15 km.
Det er gode bussforbindelser i Paphos, også til nærliggende byer og strender. 

Les også La deg forføre av Santorini

Lyst til å samarbeide? Les mer

Følg min blogg

​Hvis du ønsker å motta mitt nyhetsbrev klikk her. 

En annonse i lokalavisen fører 21 år gamle Mia Hellstrøm ut i verden som bartender ombord i cruiseskipet Seabreeze. Her møter hun Dean Wate, den åtte år eldre, søkkrike eiendomsinvestoren og kunstsamleren fra LA. Kjærlighetsforholdet til amerikaneren skal bli starten på en kulturell og transformerende reise fra et enkelt arbeiderklasseliv til et liv med materiell og spirituell overflod. Boken med den foreløpige arbeidstittelen Du kan ikke få alt her i livet handler om dysfunksjonelle familiestrukturer, jantelov, håp, og store drømmer. Boken er også en historie om den kronglete veien for å finne sitt kall og oppnå indre ro og balanse.

Her er et lite utdrag fra boken:

Hun går spent ut i ankomsthallen på LAX og speider etter Dean. En rekke mennesker har stilt seg opp med plakater med ulike navn. Hun fortsetter forbi den store menneskemengden og bort mot utgangen. Til høyre utenfor den brede svingdøren ser hun tre benker og setter seg ned. Ør i hodet av vinen leter hun febrilsk etter sigarettpakken i vesken. Plutselig hører hun en kjent stemme bak seg.

- Frøken Hellstrøm?

Hun snur seg rundt. Den høyreiste mannen gliser bredt.

- Dean, roper hun og reiser seg spontant i glede.

- Hatt en fin flytur?

Øynene er milde og vennlige. Han legger hendene på skuldrene hennes og gir henne en klem.

- Ja, jeg har kost meg, kvitrer hun og kjenner rødmen stige i kinnene. En eim av behagelig etterbarberingsvann henger i luften.

- La meg ta bagasjen din. Du kan røyke i bilen på vei hjemover, sier han vennlig men bestemt.

Han trekker ut håndtaket på den store trillekofferten, og begynner å gå bortover mot parkeringsplassen. Med den minste trillekofferten i den ene hånden og håndvesken i den andre følger hun lydig etter. Hun har alltid likt menn som tar litt kommando, men som gjør det på gentleman`s vis. Dean har denne unike kombinasjonen, noe som både pirrer og gjør henne nervøs.

Praten går lett og ledig hele veien ut mot San Fernando Valley. Det føles som om hun har kjent ham hele livet. Hun nyter hans nærvær, også de minuttene praten stilner. Mia oppdaterer ham på de siste ukene i New York, men unnlater bevisst å snakke om det som skjedde hos Marcy.

Etter førtifem minutter svinger den svarte Dodgen av motorveien og inn i et boligområde der gigantiske villaer åpenbarer seg på hver side bak høye gjerder. Jo lenger inn i gaten de kommer, desto større blir villaene. Helt i enden av blindveien stopper han foran en svart smijernsport med høy mur langs begge sider, og trykker på en brikke på nøkkelknippet. Porten åpner seg, og han parkerer foran en trippelgarasje midt mellom en skinnende blank, hvit Audi TT og en sort Mercedes ML.

- Velkommen til Woodland Hills, sier han muntert og stopper motoren.

- Jeg trodde du bodde alene jeg?

Ordene faller spontant ut av munnen hennes.

- Det er helt riktig, frøken Hellstrøm. Han snur seg og smiler.

- Men...
​
- Hva med alle bilene, mener du?

Han flirer.

- De er mine alle sammen. Det er en av mine svakheter, sier han og åpner bildøren.

Han går rundt bilen og åpner døren for henne. Mia hopper ut og blir stående og se seg rundt. Foran den herskapelige, hvite murvillaen over to etasjer med buede panoramavinduer og høye marmorsøyler er det et parkmessig område med busker og bugnende blomsterbed. En italiensk-inspirert vannfontene midt på plenen kaster høye vannstråler opp i luften etter et bestemt mønster. På den ene siden av fontenen står en hvitmalt benk på steinheller omkranset av blomster i alle regnbuens farger. Det slår henne at ingenting er overlatt til tilfeldighetene.

- Vil du hilse på hundene mine, spør han.

- Hva slags hunder har du, spør hun.

Dean leser ansiktsuttrykket hennes.

- To Golden Retrievere. Slapp av, de er både snille og veloppdragne. Men du kan treffe dem senere.
​
Han ler hjertelig.

- Kom, la oss gå inn, sier han og løfter koffertene hennes opp allèen mot huset. Han går opp den brede murtrappen, åpner den sorte, doble inngangsdøren og ber henne gå inn.

- Låser du aldri døren?

Mia ser overrasket på ham.

- Marcia er hjemme, så det trenger jeg ikke.

- Hvem er Marcia?

Hun kjenner hun blir mistenksom.

​- Min hushjelp, kokk, og hundepasser. Du kommer til å like henne, sier han og plasserer koffertene midt på gulvet.

Mia går inn i den enorme hallen og blir stående og måpe i noen sekunder. Gulvet er dekket av hvite marmorfliser, og veggene er hvitmalte. Ruvende grønne planter i sølvfargede krukker er plassert i hvert hjørne. De store bueformede vinduene med hvite silkegardiner og små sølvblomster henger elegant på skrått ned til gulvet. I taket henger en enorm lysekrone med de største prismene hun noengang har sett, og veggene prydes av store malerier med naturmotiv og sølvrammer. Midt i hallen går en bred, hvit trapp opp til annen etasje. Trappen splittes på toppen med en svalgang på hver side. Mens hun ser seg rundt åpner glassdøren i enden av hallen, og en lav, middelaldrende kvinne i grått skjørt og hvit bluse med sort, oppsatt hår kommer smilende mot dem.

- Velkommen til Woodland Hills, sier hun og strekker frem hånden.

- Tusen takk, hyggelig å treffe deg, svarer Mia og gir hånden hennes et fast håndtrykk.

- Mitt navn er Marcia, og jeg er fra Mexico. Jeg regner med Dean har nevnt meg allerede?

Hun ser spørrende på Mia som nikker.

- Er dere sultne? Jeg tenkte jeg skulle lage litt mat om en halvtime.

Hun snur seg mot Dean.

- Takk, Marcia. Jeg tror vi spiser ute ved bassenget i dag, sier han og inviterer Mia med inn i stuen.

Det lyse rommet har vinduer fra gulv til tak som vender ut mot en hellelagt terrasse mot vest. Han åpner terrassedøren, og går ut. Hun følger etter og ser seg rundt. Deler av terrassen har overbygget tak, og et stort boblebad ruver i det ene hjørnet. Hagen er pent opparbeidet med prydbusker, blomsterbed, og en høy mur mot nabotomtene. Plenen domineres av et stort svømmebasseng med fem solsenger på den ene siden og en loungegruppe på den andre.

- Dette er min oase. Det er her jeg trives best.

- Ja, det skjønner jeg godt. Det er jo bare helt nydelig her. Er det lov å se seg litt rundt, spør hun.

- Selvsagt! Føl deg som hjemme, sier han og går etter henne inn i stuen som er harmonisk innredet med lyse møbler, hvite vegger, og store, grønne planter. De store panoramavinduene har hver sin elektriske rullegardin som holder ettermiddagssolen ute. Over spisestuen henger en prismelampe over et langbord i eik med ti antikke stoler i blomstrete, beige stoff. En romersk statue er plassert på hver side av peisen i marmor, og utgjør stuens blikkfang. Rundt i stuen har byster i hvit marmor på hver sin pidestall fått sin unike plass. Den andre enden av stuen er møblert med en beige sjeselong i skinn og et glassbord med stålføtter. Veggen bak sjeselongen er dekket av innebygde bokhyller. Mia går nysgjerrig bort og studerer boktitlene. Temaene spenner fra italiensk kunsthistorie til arkitektur, litteraturhistorie, verdensatlas, kokebøker, selvbiografier, et leksikon, og en rekke romaner skrevet av internasjonale bestselger-forfattere. Det slår henne at han har et bredt interessefelt. De øvrige veggene i stuen prydes av kunstmalerier med motiver fra det toskanske landskapet, samt portretter av mennesker hun ikke aner hvem er.

- Du har et utrolig vakkert hjem, sier hun og smiler mot ham.

- Takk for det. Det er viktig å trives i hjemmet sitt. Har du lyst på et glass Chablis før lunch, spør han.

- Ja takk, kvitrer hun mens hun går rundt i stuen og studerer de ulike maleriene. Han iakttar henne når hun stopper foran et maleri av en ung kvinne.

- Simonetta Vespucci var en av de vakreste kvinnene under Medici-perioden i Firenze. Hun døde av tuberkulose bare 22 år gammel. Bildet er malt av Sandro Botticelli. Han ble aldri gift, men insisterte på å bli gravlagt sammen med henne. En fascinerende historie, sier han tankefullt.

- Nydelig!

- Maleriet heter «Portrett av en ung kvinne». Ikke så spennende navn kanskje, men akkurat det maleriet er faktisk en av mine favoritter. Jeg kjøpte det på auksjon i Firenze for noen år siden. Botticellis varemerke var å male sensuelle og drømmende kvinneskikkelser. Slike som deg, ler han.

- Ja, jeg passer nok godt til den beskrivelsen, fniser hun.

- All kunsten i huset er fra mine reiser til Italia. Jeg elsker kunst. Det gir meg ro i sjelen. Picasso sa det så fint; “Art washes away from the soul the dust of everyday life”.

- Ja, hva hadde livet vært uten kunst, sier hun og studerer neste bilde.

- Fryktelig kjedelig, svarer han kontant og åpner vitrineskapet ved siden av spisestuen. Han tar ut to krystallglass, setter dem på spisestuebordet, og går inn på kjøkkenet.

- Har du vært i Italia, roper han fra kjøkkenet.

- Bare i Civitavecchia, havnen utenfor Roma, svarer hun.

- Kom, så setter vi oss ut, sier han og kommer gående med en vinflaske i den ene hånden og en bøtte med is i den andre.

- Jeg kan ta med glassene, sier hun.

- Fint.

Mia setter glassene på det store glassbordet under parasollen og setter seg ned i den lysgrå loungen med pastellfargede pynteputer. Hun betrakter ham mens han heller vin i glassene og plasserer ett av dem foran henne. Den solbrune huden matcher den hvite, kortarmede linskjorten og den hvite linbuksen som sitter løst over hoftene.

- Hva er det som er så spesielt med Italia egentlig, spør hun nysgjerrig.

Han setter seg ned, og lener seg tilbake i stolen med glasset i hånden og betrakter henne.

- Det er summen av mange ting. Først og fremst så er det maten, vinen, historien, og kunsten. Og så er jo italienerne utrolig hyggelige og inkluderende mennesker. Helt motsatt av den jevne amerikaner, sier han.

- Hmm interessant, sier hun.

- Du kommer til å elske Italia. Jeg har reist mye rundt i hele landet, og Italia er så mye mer enn Roma, Venezia, og Firenze.

- Har du noen favorittby, spør hun.

Han tenker seg om noen sekunder.

- Det må bli Firenze. Byen har en spennende historie med Medici-familien som regjerte i flere hundre år. Mediciene etterlot seg blant annet verdens flotteste renessanse-samling som er utstilt i Uffizi-galleriet midt i byen. Jeg kan vandre rundt og se på utstillingen i timesvis. Det er noe med skjønnheten i renessansekunsten som gir meg en dyp ro i sjelen som er vanskelig å beskrive.

Han ser tankefullt ut mot hagen.
​
- Jeg tror du liker andre former for skjønnhet også, sier hun.

- Absolutt! Alt fra fargerike blomster til vakre kvinner som deg, humrer han og tar en slurk av glasset.

- Haha ok, ler hun.

- Jeg kjenner jeg lengter tilbake til Firenze bare jeg snakker om det. Galleriet har for øvrig en utmerket takterrasse med en flott utsikt over byen. Jeg tar alltid en cappuchino der etter utstillingen. På ettermiddagen pleier jeg å gå opp til Forte di Belvedere for å se solnedgangen. Det er et gammelt fort med en helt fantastisk utsikt over byen. Jeg pleier å sette meg ned ved den lille snackbaren og ta et glass vin og bare ta inn den gode atmosfæren, sier han.

- Jeg skjønner nå at jeg må reise dit. Men du, jeg er så glad for at du inviterte meg hit, sier hun og løfter glasset.

- Gleden er på min side. Skål Mia, og velkommen til LA. Jeg håper du vil trives her.

- Takk, det håper jeg og. Det var godt å reise fra New York nå, sier hun og smaker på vinen.

- Likte du ikke byen?

- Joda, New York er en utrolig spennende by. Men det var godt å reise likevel.

Hun vrir seg i sofaen, og kunne bitt av seg tungen.

​Les også Firenze - kunstbyen for livsnytere

Vi lever i en urolig tid både nasjonalt og internasjonalt. Mediene bombarderer oss daglig med tendensiøs journalistikk, fake news, og saker vinklet for å skape frykt. Det gode debattklimaet om viktige samfunnsspørsmål er fraværende i de store mediehusene, og ytringsfriheten er i ferd med å strupes. Makt skapes alltid ved å spre frykt, og gjennom å erklære kriser tiltrekkes nye disipler. Politikerne skylder på folket for det økende negative ordskiftet, men ser ut til å glemme det ansvaret de selv har for å skape et trygt og godt samfunn. Selve kjernen i samfunnsoppdraget. Det vi er vitne til er en kognitiv dissonans uten sidestykke. Selv Oprah Winfrey, dronningen av den gode samtalen, har sluttet å lese nyheter, ifølge henne selv.

​Les også Derfor bør du skjerme deg fra nyheter

Med dette som bakteppe er den gode samtalen med nære venner for meg en viktig buffer for å ivareta egen helse. Det handler om å bygge et «mentalt skjold» mot ytre påvirkning. Jeg elsker samtaler med substans, gjerne i kombinasjon med et bedre måltid eller en kopp kaffe. Det er da jeg trives best. For meg handler slike samtaler både om emosjonell støtte, humor, og personlig utvikling. Menneskene jeg omgås representerer ulike samfunnslag og bor i forskjellige land. Men de har èn ting til felles; de står for noe og har integritet. Vårt vennskap er fundamentert på felles kjerneverdier og samfunnsengasjement, og det er alltid rom for ulike meninger selv om temperaturen tidvis kan bli høy. Jeg er takknemlig for å ha slike mennesker i livet mitt, for det gjør at jeg kan være meg selv.

Den største gleden i livet mitt er å se at sønnen min har blitt en ressurssterk og sunn ung mann med et positivt syn på livet. Sentralt i oppdragelsen har vært å gi ham ubetinget kjærlighet og følelsen av å være verdifull, samt skape trygge rammer for den gode samtalen. Fra han ble født har jeg vært bevisst å kommunisere positivt for å forme et godt selvbilde. Det har gitt resultater i form av skoleresultater på toppnivå, en god selvfølelse, og en optimistisk tro på egne evner. Det kommer godt med i møte med livets mange utfordringer.

Livet har lært meg at det er de små, magiske øyeblikkene i hverdagen sammen med familie og venner som er selve livet. Men også alenetid der egenomsorg blir høyt prioritert. Og nettopp derfor blir denne verdifulle kvalitetstiden godt hegnet om.

Les også Den vanskelige selvinnsikten

Du kan melde deg på mitt nyhetsbrev her. 

Følg min blogg

Jeg var 21 år gammel, og satt i stuen hos farmor og spiste hjemmebakt eplekake. Jeg hadde nettopp fortalt henne hvor fortvilet jeg var over livet mitt, hvor meningsløst alt føltes etter at min nærmeste venninne døde noen uker tidligere. Farmor forsto alvoret og prøvde å trøste etter beste evne. Men jeg var nærmest utrøstelig. Mens jeg satt og tørket tårer la hun en annonse hun hadde klippet ut fra lokalavisen på bordet. "Jeg synes du skal ringe. Husk at noen muligheter kommer bare en gang i livet, og da må de gripes", sa hun overbevisende. Jeg var skeptisk der og da. Samtidig var jeg veldig klar for et miljøskifte, og valgte derfor å ringe dagen etter. Det er jeg veldig takknemlig for i dag, for tiden ombord i cruiseskipet Crystal Harmony har vært den mest transformerende reisen i mitt liv.

Crystal Cruises er et 6-stjerners all-inclusive luksusrederi med japanske eiere og hovedkontor i Los Angeles. Rederiet har vunnet en rekke prestisjetunge priser gjennom 25 år for sin unike evne til innovasjon, kreativitet, og kundetilfredshet, og regnes av cruiseturister og bransjen selv som verdens beste rederi. Crystal Cruises består av to store skip som seiler til eksotiske destinasjoner over hele verden, har luksusyatcher med blant annet polarekspedisjoner, og tilbyr elvecruise i flere byer i Europa. Rederiet har også egne fly.

Les også Å reise er å leve

If you can do this you can do anything.

​Jeg glemmer aldri ordene fra min mannlige kollega fra Costa Rica mens vi gikk rundt på toppdekk i strålende solskinn og pratet om jobben og livet ombord. Skipet lå til kai ved St Thomas i Karibien, og de fleste gjestene var i land. Jeg hadde nylig kommet ombord, var full av eventyrlyst, og følte meg inkludert fra dag en. Til tross for ulike rangordninger merket jeg ingen forskjell i behandlingen av ansatte i den praktiske arbeidshverdagen som ofte kunne vare i 15-16 timer. Alle følte seg like verdifulle uansett om man var stuepike, barservitør, frisør, eller offiser. Dagene bar preg av latter og nye, spennende opplevelser, og når sant skal sies har jeg aldri hatt bedre kolleger eller ledelse. Miljøet ombord i Crystal Harmony var helt unikt. Det kunne selvsagt være uenigheter, men aldri åpne konflikter mellom ledelse og ansatte. God ledelse handler om å utvikle mennesker, skape trivsel, se potensialet i hver enkelt, stille krav for å nå fastsatte mål, og gi nye muligheter når tiden er inne.

If you take care of your employees, they will take care of your business.
- Richard Branson

Årene til sjøs endret meg, og verdiene rederiet representerer er fremdeles endel av den jeg er. Når jeg blar gjennom fotoalbum fra denne perioden av livet mitt ser jeg bare livsglede og store smil. Det sier det meste. Og derfor gleder jeg meg helt vilt til neste års Crystal Reunion over tre dager i København. Flere hundre mennesker fra hele verden kommer sammen til den danske hovedstaden for å minnes gode opplevelser, connecte på nytt, og feire det unike fellesskapet vi hadde.

​Under kan du se et par videoer av søsterskipene, få et inntrykk av hvordan det ser ut ombord, og se hvilke opplevelser og reisemål rederiet tilbyr.

There is no greater gift you can give or receive than to honor your calling. It`s why you were born. And how you become most truly alive.
- Oprah Winfrey

Slik starter Oprah Winfrey sin nyeste bok The path made clear.

Oprah Winfrey trenger neppe noen nærmere introduksjon. Den verdensberømte TV-stjernen og forfatteren fanget min oppmerksomhet da jeg bodde i Los Angeles i 20-årene sammen med min daværende amerikanske kjæreste. Jeg husker jeg satt som klistret foran TV-skjermen - fullstendig oppslukt av innsikten og de kloke ordene som ble formidlet. Siden den gang har Oprah`s tankegods hatt en sentral plass i livet mitt.

​Les også Slik finner du din lidenskap i livet

The path made clear er en inspirerende bok som hjelper deg i gang med å finne ditt kall. I boken deler Oprah sin guide for å aktivere din dypeste visjon for eget liv, og hvordan denne oppdagelsen kan forfølges med lidenskap og fokus. Boken gir et rammeverk til å skape et liv av betydning, ikke kun suksess. Bokens ti kapitler er organisert for å hjelpe deg til å gjenkjenne de viktige milepælene langs veien til selvoppdagelse, hva du trenger for å oppnå personlig tilfredshet, og hva omveier og motgang i livet er ment å lære oss. Oprah starter hvert kapittel med å formidle personlige historier som har bidratt til å sette kursen for hennes eget liv, og vi blir deretter loset gjennom innsiktsfulle samtaler fra hennes program Supersoul Sunday med verdenskjente personligheter som Brenè Brown, Jay Z, Ellen DeGeneres, og Eckhart Tolle. For å nevne noen.

Les også Slik finner du din intuisjon

It`s a great thing to be recognized for something that you've done. But it`s a moment in time. You can't live off of those accolades and make them the sum total of your importance in life, or your purpose in life. You can't let them define who you are. Those awards, they're wonderful. But they're never going to define you. I define myself by my ability to understand. I define myself by my ethics and by my truth. These are the things that inform who I am, other than exterior moments that ebb and flow.
- Goldie Hawn

The path made clear er vakkert illustrert med mer enn hundre fotografier som bidrar til å belyse innsikten i teksten. Boken er en skattkiste av visdom for alle som er opptatt av selvutvikling og ønsker å leve et liv i pakt med sitt autentiske selv.

Følg min blogg

Jeg har tidligere reist mye sammen med ektemann, kjærester, barn, venninner, og store grupper. Nå reiser jeg ofte alene, og elsker det! Det gir meg den friheten jeg liker til å utforske nye steder med notatblokken og kameraet mitt. Men den personen jeg trives best med på reise er sønnen min. Det handler om personlighet, humor, og endel felles interesser. Dessuten har han et rolig og behagelig vesen som gjør at det aldri er noe stress å være sammen. Det siste er nok det viktigste for meg nå.

Etter å ha reist over store deler av verden i mange år er jeg ikke i tvil om at reisene har utvidet mine perspektiver på livet. Jeg har lært meg selv å kjenne på måter som ellers ikke ville vært mulig, og jeg har naturligvis oppdaget at det finnes andre måter å leve livet på enn det tradisjonelle A4-livet.

Her er ni grunner til at du bør reise mer alene:

Du blir bedre kjent med deg selv
Når du reiser alene blir du tvunget til å ta alle beslutninger selv. Du må overvinne frykt, og du oppdager hvor mye du faktisk er i stand til. Ved å reise alene utvikler du deg som menneske ved å utforske andre kulturer, språk, og steder enn det du er vant til, og du oppdager viktigheten av å lytte til hjertet. Med andre ord, du er mer tilstede og nyter opplevelsene på en helt annen måte enn når du reiser sammen med andre. Og kanskje kan en ny reise hjelpe deg til å finne svar på hva din hensikt i livet er, ditt purpose.

Les også Slik finner du din lidenskap i livet

Det vil få deg ut av komfortsonen
Å reise til ukjente steder vil utfordre deg på en måte som gjør at du lærer å stole på deg selv. Å bevege seg ut av den komfortable boblen som hjemmet ditt representerer vil også teste din tålmodighet og evne til å overvinne hindringer. I sum vil disse opplevelsene bidra til at du vokser som menneske.

Det blir sannsynligvis billigere
Når du reiser alene blir det lettere å overholde feriebudsjettet fordi du er den som bestemmer hvor og hva du skal spise og drikke. Det gjør at det også blir enklere å spare penger til andre ting, som for eksempel en utflukt.

Det er lettere å få nye venner
Når du reiser alene er det mye lettere å bli kjent med lokalbefolkningen. At nye bekjentskap kan utvikle seg til vennskap har jeg erfart flere ganger. Når jeg reiser alene blir jeg alltid invitert med ut av mennesker jeg møter. Da jeg var i Venezia ble jeg invitert i et privat bursdagsselskap i byens casino med en gjeng italienere. Utrolig artig!

Du kan reise på egne premisser
Når du reiser alene har du muligheten til å besøke de stedene du selv velger. Når du reiser med andre må du ofte kompromisse og bli med på ting du egentlig ikke har noen interesse av. Å reise på egenhånd betyr at du får velge de aktivitetene du liker best, og reisen blir dermed skreddersydd etter egne ønsker.

Du lærer å stole på deg selv
Å reise ut i verden vil vise deg betydningen av å stole på deg selv i vanskelige situasjoner. Du er den viktigste personen i ditt liv, og derfor er det viktig at du lærer å ta selvstendige beslutninger. Når du respekterer dine egne behov vil du også innse at det er du som skaper virkeligheten i ditt liv.

​​Les også Å reise er å leve

Det vil øke selvtilliten din
Å reise alene vil gi deg verdifulle ferdigheter og gjøre deg mer selvsikker. Det vil også utfordre dine grenser og evne til å takle hindringer som oppstår langs veien, noe som vil gjøre deg til en sterkere og mer selvstendig person. Det å være på reise alene er en utfordring i seg selv, med alt det innebærer av organisering. Samtidig vil det gi deg følelsen av at du kan oppnå alt du vil ved å tro på deg selv.

Du vil begynne å nyte ditt eget selskap
Det er viktig med stillhet og egentid. Ved å reise alene vil du lære deg å sette pris på ditt eget selskap mye mer, og nyte tiden på egenhånd. Å reise alene er også en fin måte å koble på ditt høyere selv spirituelt, og forsterke forholdet du har til deg selv.

Det er bra for ditt velvære
Forskning viser at et lykkelig liv er nært knyttet til reiser og opplevelser. Det i seg selv burde være god nok grunn til å prioritere å reise.

Den vakre hovedstaden på Santorini ligger majestetisk til på kanten av calderaen, og anses å være den viktigste byen på vulkanøya.

De hvitkalkede husene i kykladisk stil som ligger på den stupbratte klippen over calderaen står i sterk kontrast til det azurblå havet. Legger du ferien hit, nytes den best ved bassenget med iskald drikke i hånden og blikket hvilende på den magiske utsikten. Kommer du hit som dagsturist har byen et rikt utvalg av restauranter og barer der du kan nyte god mat og forfriskninger fra en takterrasse. I sentrum av Fira finner du blant annet restauranten V Lounge cafè og cocktailbar. Her kan du nyte et gresk måltid i myke lounger med behagelig chillout musikk i bakgrunnen mens du skuer utover havet og det yrende båtlivet med cruiseskip, yatcher, og seilbåter.

Les også Kamari - gresk idyll for livsnytere

Kulturelle opplevelser
Fira har to musèer av stor betydning for Santorini - Det arkeologiske musèet og Museum for forhistorisk Thera, hvor eksepsjonelle gjenstander og funn fra utgravningene på øya kan ses. Andre kulturelle begivenheter verdt å nevne er jazzfestivalen som går av stabelen i juli hvert år. Festivalen har flere stjerner av internasjonalt kaliber, og er dermed verdt å få med seg for den jazzfrelste.

I august hvert år blir festivalen Ephestia arrangert (navnet Ephestia betyr vulkan red. anm.), og er en serie med festligheter som rundes av med et fyrverkeri som forestiller et virtuelt utbrudd av en vulkan.

​Les også La deg forføre av Santorini

Øyhopping i Kykladene
Med kort avstand til flere av de andre øyene i øygruppen Kykladene er Santorini et perfekt utgangspunkt for øyhopping. De fleste velger å starte fra nettopp denne øya, og fra havnen kan du enkelt ta deg rundt til andre interessante øyer som Ios, Naxos, og Paros.