Hva er det som gjør at noen velger å følge drømmene sine mens andre forblir i utilfredsstillende livssituasjoner? Dette temaet har opptatt meg lenge.
 
Da jeg ble utbrent ble jeg tvunget til å tenke nytt. Å fortsette i samme spor som medførte at jeg ble syk var helt utenkelig. Av manglende offentlige tilbud, valgte jeg å investere tid og penger hos en privatpraktiserende, alternativ terapeut med en tilnærming som fungerte for meg. I motsetning til tradisjonelle terapeuter var han verken opptatt av “snøen som falt i fjor” eller forutinntatt. Hos ham fikk jeg utfordret og forkastet feilaktige tillærte “etablerte sannheter”, og alle livsområder ble grundig analysert. For meg var det viktig å finne svar på følgende spørsmål: Hvem er jeg? Hvilke verdier er viktige for meg? Hva er mine ressurser? Hva gir meg mest glede?
​
​Alle beslutninger jeg har tatt i ettertid har tatt utgangspunkt i svarene på disse spørsmålene.
 
Jeg møter ofte mennesker som føler seg “stuck” i en livssituasjon de mistrives med. De lever sine liv basert på omgivelsenes krav og forventninger, og finner alltid en unnskyldning for ikke å gjøre det de drømmer om. Istedet for å se muligheter, velger de å grave seg ned mentalt. Konsekvensen er at de tiltrekker mer av det samme. Livet blir en evig ond sirkel. Men muligheter er som alt annet i livet; sjansene øker hvis du leter etter dem. 

Les også God helse forutsetter å bli sett
 
Evolusjonært forventes det at vi er kameleoner for å bli godtatt av flokken, men risikoen er underliggende tomhet. Den risikoen er jeg ikke lenger villig til å ta! Å leve autentisk handler om å være ekte og våge å vise hvem man er. Når vi er oss selv uten å spille roller er vi tro mot vår indre stemme. Det er først da vi kan føle oss fri.
 
Om du ikke følger hjertet ditt vil lyset i deg slukne til slutt. Det første tegnet er at du visner og mister livsgleden. Deretter mistet du helsen. Du må spørre deg selv om det er verdt det. Livet er for kort til å ta til takke med dårlige sjefer, giftige vennskap, feil partner, og angre på alle mulighetene du takket nei til.

​Det koster å gå sine egne veier, men når du kun har ett liv til disposisjon, har du egentlig noe valg?  

​Få sangere har rørt så mange hjerter som Andrea Bocelli.

Den gyldne tenor har sunget for et utsolgt publikum over hele verden i en årrekke, og hans beundrere omfatter folk fra alle samfunnslag. For det er ingen tvil om at Bocelli fenger mange. Alt fra paver, presidenter, kongelige, og "folk flest" elsker musikken hans.  

"Stillhetens teater"
​​Teatro del Silenzio er et utendørs teater i det sjarmerende landskapet i Lajatico, hjembyen til Andrea Bocelli. Det er her den verdensberømte tenoren vokste opp, og det er her han bor til daglig. Hver sommer i august arrangerer Bocelli konsert sammen med en rekke kjente artister, dansere, og det italienske filharmoniske orkester. Resten av året er konsertområdet stille for å bevare den naturlige harmonien i området. 

Les også Alpemare - en elegant oase i Toscana

Populær konsert
Konserten i Teatro del Silenzio blir stadig mer populær. Antall plasser var i år utvidet til 12 000. Når så mange mennesker "invaderer" en liten landsby samtidig oppstår det naturligvis logistiske utfordringer. Det går ingen busser til konsertområdet, og det er ikke mulig å få tak i taxi med mindre man har forhåndsbestilt i god tid. Vær også oppmerksom på at prisen på leie av sjåfør er skyhøy! Dersom du ikke reiser på en organisert tur, er det svært viktig å planlegge i forkant. Selv var jeg heldig som fikk tak i rimelig sjåfør via kjente. 

Les også Lucca - et mekka for livsnytere

​En drøm er oppfylt
Å oppleve Andrea Bocelli LIVE i vakre Toscana er for meg en stor drøm som har gått i oppfyllelse. Jeg er ingen operakjenner, men musikken berører meg på et dypt, sjelelig nivå. Det er vanskelig å beskrive med ord. Slik det ofte er med kunst. 
​
Jeg har laget noen videosnutter fra konserten med min Iphone 7. Lys og avstand er ikke optimalt, men det gir likevel et inntrykk av konserten. ​Billetter til neste års konsert kan bestilles her.

Vi har mye å være takknemlige for i Norge. Verdiene frihet, likestilling, og ytringsfrihet står sterkt, og landet vårt ble nylig kåret til verdens lykkeligste land. De fleste bor godt i hjem de selv eier, og arbeidsledigheten er lav sammenlignet med mange andre land. Men tross høy score på viktige parametere er det mye som ulmer under overflaten. For er vi egentlig så veldig lykkelige bak den polerte fasaden? 

For noen år siden ble jeg utbrent. Fra å ha god helse og en godt betalt jobb som kommunikasjonsrådgiver med mye ansvar, gikk jeg ned for telling. Fra å være "viktig" og etterspurt ble jeg plutselig "ingen". Min opplevelse er at i Norge har du kun verdi dersom du er produktiv. Jeg har snakket med mange i samme situasjon, og inntrykket er det samme. Å være syk i Norge er skambelagt. Spesielt hvis sykdommen er usynlig. Derfor velger mange å isolere seg med skammen. Og det blir man definitivt ikke friskere av.

Jeg har reist mye. Jeg har også bodd i utlandet en lengre periode. Oppholdene utenlands har gitt meg verdifulle perspektiver på norsk kultur. Reisene har også gjort at jeg setter enda mer pris på det som fungerer bra. For bildet er naturligvis nyansert.

For fem år siden "oppdaget" jeg Italia. Det vakre landet med den imponerende arkitekturen, de gjestfrie menneskene, den spennende historien, det behagelige klimaet, og ikke minst den velsmakende maten, tok meg med storm. Samtidig forsto jeg at opplevelsen jeg lenge hadde kjent på var riktig - følelsen av at vi ikke er så gode på å se hverandre i Norge. Og det tror jeg gjør folk både ensomme og syke. I Italia opplever jeg at menneskene jeg møter er genuint interessert i meg som person. Italienere kobler ikke en persons verdi med yrke og sosial status. Det gjør at jeg kan være meg selv og bare nyte øyeblikket. Jeg snakker med mange ulike mennesker om temaer som interesserer meg, og det er nettopp disse opplevelsene som gjør reisene så interessante. Italienere er livsnytere, og de fleste jeg har møtt er lykkelige i ordets rette forstand. De lever sunt, har sterke familiebånd, og gode sosiale fellesskap. Men de evner samtidig å inkludere nye i flokken. Italienernes genuine ønske om å hjelpe gjør meg dypt rørt. De behandler meg som en nær venn selv om jeg møter dem for første gang. De er utrolig åpne, varme, og inkluderende, og tilbyr gjerne en cappuchino eller et glass vin over en hyggelig prat uten å forvente noe tilbake. Jeg opplever ikke dette på samme måte i Norge. Dessverre. 

​God helse forutsetter å bli sett. Det ligger naturlig i oss å søke kontakt og anerkjennelse hos andre. Men hva med dem som aldri blir sett av menneskene rundt seg? Hva gjør det med selvbildet og livskvaliteten over tid? 

Les også Kunsten å leve autentisk

Jeg tror meningen med livet dypest sett handler om å hjelpe andre. Og det er mange måter man kan gjøre det på. Selv har jeg valgt å bruke mine egne livserfaringer til å skape en jobb der jeg hjelper andre til å oppnå bedre helse og livskvalitet. Vi kan alle bidra litt til å se menneskene rundt oss og inkludere nye i flokken. Det er både samfunnsøkonomisk lønnsomt og godt for helsen.