Verdien av å leve langsomt

Det er mye helse i å prioritere stillhet, leve langsomt, og nyte det naturen har å by på.

Da jeg møtte veggen ble jeg tvunget til å restarte livet. Det var på ingen måte en situasjon jeg ønsket å havne i, men i ettertid ser jeg at det var ingen vei utenom. Har motgangen endret meg? Javisst! For jeg har helt andre verdier og mål i dag. Det som før var viktig betyr ikke noe lenger. Jeg er fortsatt ambisiøs, men forskjellen i dag er at ambisjonene er forankret i mine kjerneverdier, min helse, og mitt kall. Jeg lever innenfra og ut, og min verdi som menneske er ikke lenger avhengig av bekreftelse utenfra. Jeg vet jeg er "god nok", og den eneste jeg konkurrerer mot er meg selv. Det å skifte perspektiv har vært en helt avgjørende for min healingprosess.

De siste 8 årene har jeg reist mye rundt i Italia og Spania, og er det noe jeg har lært fra disse reisene så er det å være tilstede i øyeblikket. For både italienere og spanjoler er gode på å leve langsomt, se hverandre, og vise kjærlighet og omsorg for sine medmennesker. Dette er verdier og en livsstil jeg har stor sans for, først og fremst fordi det er helsefremmende. Middelhavslivsstilen har også gitt meg den etterlengtede indre roen - en ro jeg ikke hadde før jeg møtte veggen.

​Les også Kunsten å leve autentisk

Jeg synes Henriette Lien formidler betydningen av å leve langsomt veldig godt: 

Jeg leste et sted at det å ta det med ro, leve langsomt blir ofte sett på med like øyne som å være uambisiøs eller giddelaus eller at man rett og slett ikke er så ettertraktet,- og jeg kjenner at det koker i meg. Hva er det som er så ettertraktet med å jobbe seg syk, å være så buzzi at skilsmissen hamrer på døra for det aldri er tid til å gjøre noe sammen? At vi jobber oss så slitne at en middagsinvitasjon føles som et ork? Hvorfor skal vi måtte stå skolerett ovenfor hverandre med alt vi gjør for å virke fremgangsrike og suksessfulle? Hvorfor handler mye av samtalene om hva vi har og ikke hvem vi er? 

Det er deilig å ikke gjøre noenting. Å ikke være stresset i stille øyeblikk,- for stillheten er nesten en egen sans, en venninne, en ærlig stemme, en egen verden. 
Det er deilig å ta det rolig, da blir det rom for det som er rundt. Det vi som regel er for hektiske til å ta inn over oss. Jeg har det siste året reist mye i land som verdsetter ro, det å være sammen, lage mat sammen, sitte og se på havet sammen. Det trenger ikke være de store samtalene. Det minner meg om ungdomstiden,- før voksenansvaret og presset for å lykkes tok overhånd, hvor vi bare var sammen. Og jeg kjenner mer og mer at det er det som er livet. Være i øyeblikket med de man er glad i, eller tilfeldige samtaler på trikken fordi man tok øynene opp fra tlf eller smilte til en fremmed. Vi har så masse å lære av andre kulturer, de vi kanskje ser på som primitive fordi de har mindre ting enn oss. Men de er så heldige for de er rike på alt det andre vi ikke lenger ser viktigheten av. 

Jeg har klart å reise meg igjen på egenhånd, og det hadde ikke vært mulig uten en god porsjon stahet, galgenhumor, kunnskap om kosthold og ernæring, og tro på egne evner. Og mye stillhet. Jeg er stolt av den transformasjonen jeg har gjort i eget liv, og jeg er også blant dem som har fått god hjelp av "systemet". Det er en historie jeg mener er verdt å formidle for å gi håp til andre, og det er bakgrunnen for at jeg nå skriver bok. Målet med boken er å inspirere og vise at det er mulig å reise seg igjen uansett utgangspunkt. Boken vil være full av kunnskap jeg har tilegnet meg over mange år, og gi leseren nødvendige verktøy for å kunne endre sin egen livssituasjon. 

Les også Hva skjer når vi legger lokk på hvem vi er? 

Den viktigste lærdommen motgang har gitt meg er betydningen av forholdet jeg har til meg selv. For sannheten er at det påvirker alt; fysisk og psykisk helse, relasjoner til andre, og livsvalg. Nå lever jeg fullt og helt som den jeg er. Det er mye frihet i det. ​

Hvis du ønsker å vite kvaliteten på dine relasjoner er trikset å jobbe seg syk. For min del ble det en wake up call. I dag omgås jeg kun mennesker jeg har noe til felles med, eller kan lære noe av. Jeg har ikke mange nære venner, men de få jeg har er av god kvalitet. Kvalitet trumfer alltid kvantitet. Jeg setter uendelig stor pris på dem. 

Året 2020 blir et år med store endringer både privat og profesjonelt. Dette er endringer jeg selv har initiert fordi jeg ønsker en ny retning i livet mitt. Drivkraften er langsiktige personlige mål, og et liv med dypere mening i tråd med egen personlig utvikling.