​"Jeg lever ikke, jeg bare eksisterer". ​Høres det kjent ut? Du er ikke alene.

Å føle at man bare eksisterer er et uttrykk for at man har lite eller ingenting å glede seg over. Den ene dagen glir over i den andre, og livet oppleves tomt og meningsløst. Når jeg snakker med folk om dette temaet på tomannshånd er det forbausende mange som har resignert. De har bevisst eller ubevisst akseptert at "livet bare ble sånn" til tross for at de er friske og har mange gode år igjen å leve. Ironisk nok ønsker mange å endre sin livssituasjon, men de er ikke villige til å gjøre jobben som må til for å skape det livet de drømmer om. Konsekvensen er mer av det samme - et liv i komfortsonen basert på copy-paste. Og der er det som kjent ingen utvikling.

​Å leve handler om å utfordre seg selv, våge å vise følelser, skape nye opplevelser og minner, og gi livet et innhold som føles riktig for deg.

Jeg har ofte fått høre at jeg er modig som går mine egne veier. Jeg ser det ikke slik. For meg handler det om en genuin nysgjerrighet kombinert med eventyrlyst og et behov for å være i utvikling.
 
Noen muligheter kommer bare en gang i livet. I begynnelsen av 20-årene fikk jeg en enestående mulighet til å bo og jobbe utenlands og samtidig reise verden rundt. Årene i utlandet ga meg mange fantastiske opplevelser, solide vennskap, og minner jeg ikke ville vært foruten.

Les også Kunsten å leve autentisk

Å leve består av både opp- og nedturer. Da jeg ble utbrent ble livet mitt satt på vent. Fra å mestre alt ble jeg plutselig handlingslammet. Fra å føle meg vital gikk jeg over i en tilstand der jeg kun eksisterte. I dag ser jeg tilbake på den perioden av livet som viktig lærdom. Livet hvisker til oss hele tiden, og dersom vi ikke tar signalene på alvor vil livet etterhvert begynne å rope. Slik det gjorde med meg.

Jeg tror ikke på tilfeldigheter. Alle mennesker vi møter og alle hendelser som skjer oss, positive eller negative, har en dypere mening. Derfor er jeg takknemlig for alle mulighetene jeg ikke fikk, for jeg ser nå at livet mitt var ment å ta en helt annen retning.

Les også Slik blir du mentalt sterkere

​Årene går fort og vi har kun ett liv til disposisjon, så hvorfor ikke leve det? Ikke utsett det du har lyst til å gjøre til "en dag det passer". For den perfekte dagen kommer aldri! Og en dag er det for sent. Uansett om du har vonde og traumatiske opplevelser i bagasjen er det mulig å reise seg igjen. Si til deg selv at "nå er det nok" og bestem deg.

​Det er krevende å gjøre store livsendringer, men når belønningen er mer glede, harmoni, og indre ro så er det vel verdt det?

NHO avholdt nylig sin årskonferanse der hotelleier, eiendomsutvikler, investor og kunstsamler Petter Stordalen holdt en engasjerende "tordentale" om inkludering i arbeidslivet. Han innledet talen med historien om "Måmå" fra Myanmar som etter seks år på flukt ankom Norge og Trondheim. I 2017 ble hun kåret til Employee of the Year i hele Nordic Choice-konsernet. Stordalen var opptatt av å avlive det han mener er en gigantisk misforståelse, nemlig at arbeidsgivere tror de gjør samfunnet en tjeneste ved å ansette folk med hull i CV`n. Han brukte sine tilmålte ti minutter på å forklare hvorfor inkludering i arbeidslivet bør være en integrert del av bedriftens strategi. Hele talen kan du se og høre her.

Petter Stordalen er godt kjent for de fleste, og trenger neppe noen nærmere introduksjon. Det interessante er at få dager etter konferansen kunne vi lese i mediene at regjeringen har inkludering i arbeidslivet som et av sine hovedsatsingsområder de neste fire årene. Det er et særdeles godt og viktig signal.

Den første intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble undertegnet av myndighetene og partene i arbeidslivet i oktober 2001. Siden da har avtalen blitt revidert en rekke ganger. Det overordnede målet med avtalen er fortsatt det samme; å redusere sykefravær, hindre utstøting fra arbeidslivet, og legge til rette for at den enkeltes ressurser og restarbeidsevne blir benyttet til beste for samfunnet og den enkelte.

Hvorfor skriver jeg om dette temaet? Og hva har det med helse å gjøre? Svaret er todelt. Den ene grunnen er at jeg har glødet for et inkluderende samfunn så lenge jeg kan huske. Den andre er at arbeid, tilrettelegging, og folkehelse henger nøye sammen. Folkehelse er din og min helse i et makroperspektiv. Som tidligere jobbkonsulent har jeg samarbeidet tett med næringslivet og hjulpet hundrevis av mennesker tilbake i arbeid etter sykdom og livskrise, og derfor vet jeg med sikkerhet at jeg gjorde en forskjell i manges liv. Og det er jeg stolt av.

- Kultur er ikke noe du kan vedta på et styremøte. Kultur er ikke noe du kan bestille fra Boston Consulting Group eller McKinsey. Kultur skapes. Kultur leves. Kultur er noe du må investere i. Og investerer du i kultur vil du også få avkastning.
- Petter Stordalen

Frem til nå har det i praksis vært relativt liten interesse for temaet inkludering fra myndighetenes side. Mye av grunnen til det er nettopp myten Stordalen påpekte i sin tale. En annen utbredt myte er at de som faller ut av arbeidslivet er late og ikke interessert i å jobbe. Hvor kommer det fra? I mine fem år som jobbkonsulent har jeg kun møtt èn person som sa rett ut at han ikke ønsket å delta i arbeidslivet lenger. Han hadde dessverre så dårlig helse at jeg vurderte ham til ikke å ha noen restarbeidsevne. De fleste jeg har møtt har hatt en restarbeidsevne i varierende grad som de ønsket å benytte. Problemet er at mange ikke blir sett av systemet, og ofte vurdert som en risiko av arbeidsgivere. Det har jeg sett utallige eksempler på. Folk har ulik helse, men det er viktig å være klar over at det ofte er lite som skal til for å få til en vellykket ansettelse. Det største hinderet er ofte fordommer. Når politikere tror at mer pisk er løsningen, så viser det med all tydelighet hvor liten innsikt de har. Prøv omsorg og empati, og resultatene vil komme.

«Ringer i vannet" er et fantastisk prosjekt. Men skal man få til en vellykket integrering i arbeidslivet for mennesker med helsemessige utfordringer bør hele virkemiddelapparatet i nav gjennomgås. Tanken om "one size fits all" funker ikke. Med andre ord, en person med lang utdanning fra høgskole eller universitet har behov for en helt annen oppfølging enn en person uten utdanning. Det sier seg selv.

Petter Stordalen har for lengst forstått at inkludering er lønnsomt for både bedriftens bunnlinje og samfunnet som helhet. Måten han benytter sin makt og innflytelse på er forbilledlig. Han er etter min mening et fantastisk forbilde for andre arbeidsgivere. Så gjenstår det å se hvor mange som vil følge hans eksempel.
​
For bare på den måten vil vi oppnå et varmere og mer inkluderende samfunn som gagner oss alle.

For noen dager siden kom jeg over en dokumentar på Netflix om den berømte amerikanske forfatteren, entreprenøren, filantropen og livscoachen Tony Robbins. ("Tony Robbins - I`m not your guru" red. anm.) En gang i året samler han 2500 mennesker fra hele verden til seminaret "Møt din skjebne" som går over seks dager. Målet med samlingen er å hjelpe deltakerne til å finne ut hvem de er, hva de er opptatt av i livet akkurat nå, samt jobbe med konkrete mål for ønskede endringer. Transformasjon av nye mål er en viktig del av seminaret før hjemreise.

Deltakerne har ulike livsutfordringer, og er på helt forskjellige stadier i livet. I dokumentaren ser vi blant annet Tony Robbins be folk i salen som er suicidale om å reise seg. En av deltakerne han velger ut har solgt alt hun eier for å få råd til å kunne delta. Hun betrakter Robbins som sitt siste halmstrå før avslutning av livet.

Med mindre man er følelsesmessig avstumpet er det umulig å ikke bli berørt av det som utspiller seg for åpen scene. Måten han ser henne på og gir henne nytt håp om et bedre liv er sterk kost. Personlig var jeg helt satt ut lenge etterpå.

Men hva er det med Tony Robbins som gjør ham til et forbilde? Han har en kommunikasjonsstil som av mange oppfattes som kontroversiell. Slik forklarer han måten han jobber på: "Jeg vil provosere folk tilbake til virkeligheten. Slik forandrer de seg. Jeg ser etter det ekte, og når jeg finner det, griper jeg sjansen og følger den helt til sjelen". Han går rett på sak, er brutalt ærlig, og sier det mange ikke liker å høre om seg selv. Men det funker! Fordi han formidler fra hjertet, og ifølge ham selv er "besatt av å hjelpe". Som han selv sier: "Jeg kan ikke fordra å leve på overflaten. Jeg tror det er derfor folk er så utilfreds". Og her ligger kjernen i hans enorme suksess. Jeg har fulgt ham lenge, og det er få (om noen) som inspirerer meg mer enn ham.

Jeg har dessverre ingen forbilder i politikken lenger. Når overfladiske verdier som økonomi, makt, og posisjoner er viktigere enn folkehelse og omsorg for befolkningen har landet etter min mening utviklet seg i helt gal retning. Det handler om verdier og prioriteringer - og kun det. Jeg ønsker et varmere samfunn der alle føler seg sett og inkludert. Ikke et kaldere og mer kynisk samfunn. Jeg lurer på hva Tony Robbins ville sagt til Erna Solberg dersom hun ble konfrontert med sin uverdige politikk overfor kronisk syke mennesker. Antagelig ville han sagt dette: "Erna, you know I don`t take any bullshit, right? So don`t fuck with me! When you`re talking to me, you speak the fucking truth and nothing but the truth". Jeg tror hun ville hatt problemer med å svare for seg.

Les også Kunsten å leve autentisk

Hvorfor er forbilder viktige for oss? Min erfaring er at når man er stuck i livet så er det viktig å ha noen som kan inspirere og vise vei. Det er dessverre så altfor lett å bli fanget av omgivelsenes krav og forventninger dersom man ikke er klar på hvem man er og hva man vil. Mitt største ønske er at du som kjenner på dette vil finne din retning. Derfor vil jeg oppfordre deg til å følge motiverende og inspirerende personer som kan hjelpe deg på veien. Foruten Tony Robbins, Steve Maraboli, Richard Branson, og Terri Savelle Foy, vil jeg anbefale Oprah Winfrey. (Supersoul på Facebook red. anm.) Med sin visdom og genuine engasjement er Oprah fremdeles et enormt forbilde for millioner av mennesker verden rundt. Og alle nevnte personer har skrevet inspirerende bøker som er verdt å lese.

Her hjemme er det særlig en person som har inspirert meg mye: Iisa Mari Persen. (Iisa- unstucking people på Facebook red. anm.) Hun er foredragsholder og businesscoach på nett, er jordnær og ekte, og har inspirert meg til å ta mitt neste rette steg. 

En annen person som inspirerer meg mye er Petter Stordalen. Han har høy grad av empati, deler mine kjerneverdier, er kreativ og modig, utvilsomt dyktig i business, og sprer masse glede rundt seg.

​Vi trenger gode forbilder som får oss videre. For livet handler om å leve det, ikke sant?