​"Jeg lever ikke, jeg bare eksisterer". ​Høres det kjent ut? Du er ikke alene.

Å føle at man bare eksisterer er et uttrykk for at man har lite eller ingenting å glede seg over. Den ene dagen glir over i den andre, og livet oppleves tomt og meningsløst. Når jeg snakker med folk om dette temaet på tomannshånd er det forbausende mange som har resignert. De har bevisst eller ubevisst akseptert at "livet bare ble sånn" til tross for at de er friske og har mange gode år igjen å leve. Ironisk nok ønsker mange å endre sin livssituasjon, men de er ikke villige til å gjøre jobben som må til for å skape det livet de drømmer om. Konsekvensen er mer av det samme - et liv i komfortsonen basert på copy-paste. Og der er det som kjent ingen utvikling.

​Å leve handler om å utfordre seg selv, våge å vise følelser, skape nye opplevelser og minner, og gi livet et innhold som føles riktig for deg.

Jeg har ofte fått høre at jeg er modig som går mine egne veier. Jeg ser det ikke slik. For meg handler det om en genuin nysgjerrighet kombinert med eventyrlyst og et behov for å være i utvikling.
 
Noen muligheter kommer bare en gang i livet. I begynnelsen av 20-årene fikk jeg en enestående mulighet til å bo og jobbe utenlands og samtidig reise verden rundt. Årene i utlandet ga meg mange fantastiske opplevelser, solide vennskap, og minner jeg ikke ville vært foruten.

Les også Kunsten å leve autentisk

Å leve består av både opp- og nedturer. Da jeg ble utbrent ble livet mitt satt på vent. Fra å mestre alt ble jeg plutselig handlingslammet. Fra å føle meg vital gikk jeg over i en tilstand der jeg kun eksisterte. I dag ser jeg tilbake på den perioden av livet som viktig lærdom. Livet hvisker til oss hele tiden, og dersom vi ikke tar signalene på alvor vil livet etterhvert begynne å rope. Slik det gjorde med meg.

Jeg tror ikke på tilfeldigheter. Alle mennesker vi møter og alle hendelser som skjer oss, positive eller negative, har en dypere mening. Derfor er jeg takknemlig for alle mulighetene jeg ikke fikk, for jeg ser nå at livet mitt var ment å ta en helt annen retning.

Les også Slik blir du mentalt sterkere

​Årene går fort og vi har kun ett liv til disposisjon, så hvorfor ikke leve det? Ikke utsett det du har lyst til å gjøre til "en dag det passer". For den perfekte dagen kommer aldri! Og en dag er det for sent. Uansett om du har vonde og traumatiske opplevelser i bagasjen er det mulig å reise seg igjen. Si til deg selv at "nå er det nok" og bestem deg.

​Det er krevende å gjøre store livsendringer, men når belønningen er mer glede, harmoni, og indre ro så er det vel verdt det?

For noen dager siden kom jeg over en dokumentar på Netflix om den berømte amerikanske forfatteren, entreprenøren, filantropen og livscoachen Tony Robbins. ("Tony Robbins - I`m not your guru" red. anm.) En gang i året samler han 2500 mennesker fra hele verden til seminaret "Møt din skjebne" som går over seks dager. Målet med samlingen er å hjelpe deltakerne til å finne ut hvem de er, hva de er opptatt av i livet akkurat nå, samt jobbe med konkrete mål for ønskede endringer. Transformasjon av nye mål er en viktig del av seminaret før hjemreise.

Deltakerne har ulike livsutfordringer, og er på helt forskjellige stadier i livet. I dokumentaren ser vi blant annet Tony Robbins be folk i salen som er suicidale om å reise seg. En av deltakerne han velger ut har solgt alt hun eier for å få råd til å kunne delta. Hun betrakter Robbins som sitt siste halmstrå før avslutning av livet.

Med mindre man er følelsesmessig avstumpet er det umulig å ikke bli berørt av det som utspiller seg for åpen scene. Måten han ser henne på og gir henne nytt håp om et bedre liv er sterk kost. Personlig var jeg helt satt ut lenge etterpå.

Men hva er det med Tony Robbins som gjør ham til et forbilde? Han har en kommunikasjonsstil som av mange oppfattes som kontroversiell. Slik forklarer han måten han jobber på: "Jeg vil provosere folk tilbake til virkeligheten. Slik forandrer de seg. Jeg ser etter det ekte, og når jeg finner det, griper jeg sjansen og følger den helt til sjelen". Han går rett på sak, er brutalt ærlig, og sier det mange ikke liker å høre om seg selv. Men det funker! Fordi han formidler fra hjertet, og ifølge ham selv er "besatt av å hjelpe". Som han selv sier: "Jeg kan ikke fordra å leve på overflaten. Jeg tror det er derfor folk er så utilfreds". Og her ligger kjernen i hans enorme suksess. Jeg har fulgt ham lenge, og det er få (om noen) som inspirerer meg mer enn ham.

Jeg har dessverre ingen forbilder i politikken lenger. Når overfladiske verdier som økonomi, makt, og posisjoner er viktigere enn folkehelse og omsorg for befolkningen har landet etter min mening utviklet seg i helt gal retning. Det handler om verdier og prioriteringer - og kun det. Jeg ønsker et varmere samfunn der alle føler seg sett og inkludert. Ikke et kaldere og mer kynisk samfunn. Jeg lurer på hva Tony Robbins ville sagt til Erna Solberg dersom hun ble konfrontert med sin uverdige politikk overfor kronisk syke mennesker. Antagelig ville han sagt dette: "Erna, you know I don`t take any bullshit, right? So don`t fuck with me! When you`re talking to me, you speak the fucking truth and nothing but the truth". Jeg tror hun ville hatt problemer med å svare for seg.

Les også Kunsten å leve autentisk

Hvorfor er forbilder viktige for oss? Min erfaring er at når man er stuck i livet så er det viktig å ha noen som kan inspirere og vise vei. Det er dessverre så altfor lett å bli fanget av omgivelsenes krav og forventninger dersom man ikke er klar på hvem man er og hva man vil. Mitt største ønske er at du som kjenner på dette vil finne din retning. Derfor vil jeg oppfordre deg til å følge motiverende og inspirerende personer som kan hjelpe deg på veien. Foruten Tony Robbins, Steve Maraboli, Richard Branson, og Terri Savelle Foy, vil jeg anbefale Oprah Winfrey. (Supersoul på Facebook red. anm.) Med sin visdom og genuine engasjement er Oprah fremdeles et enormt forbilde for millioner av mennesker verden rundt. Og alle nevnte personer har skrevet inspirerende bøker som er verdt å lese.

Her hjemme er det særlig en person som har inspirert meg mye: Iisa Mari Persen. (Iisa- unstucking people på Facebook red. anm.) Hun er foredragsholder og businesscoach på nett, er jordnær og ekte, og har inspirert meg til å ta mitt neste rette steg. 

En annen person som inspirerer meg mye er Petter Stordalen. Han har høy grad av empati, deler mine kjerneverdier, er kreativ og modig, utvilsomt dyktig i business, og sprer masse glede rundt seg.

​Vi trenger gode forbilder som får oss videre. For livet handler om å leve det, ikke sant?