Jardin Majorelle er en botanisk og kunstnerisk hage beliggende i Marrakech, og er en av Marokkos mest besøkte turistattraksjoner. Hagen var opprinnelig en palmelund som ble utviklet av den franske kunstneren Jacques Majorelle. 

Historie
Etter å ha tilbrakt en kort periode i Casablanca reiste Majorelle (1886-1962) videre til Marrakech. I likhet med så mange andre forelsket han seg i de sterke fargene og det pulserende bylivet, og bestemte seg for å bosette seg permanent i byen.

I 1923, fire år etter at Jacques Majorelle giftet seg med Andrée Longueville, kjøpte han en fire hektar stor tomt der han etterhvert bestemte seg for å bygge et hus. Det var arkitekten Paul Sinoir som i 1931 fikk oppdraget med å designe den kubistiske villaen på eiendommen. Etterhvert kjøpte Majorelle gradvis opp mer land, og rundt boligen begynte han å plante en frodig hage som vi i dag kjenner som Jardin Majorelle. Det tok maleren førti år med lidenskap, kreativitet, og dedikasjon å skape den fortryllende hagen som består av eksotiske planter og trær fra fem ulike kontinenter. Plantene er samlet av Majorelle selv på hans mange reiser rundt i verden.

Vedlikehold av den voksende hagen ble etterhvert en kostbar affære, og derfor bestemte Majorelle seg for å åpne hagen for offentligheten mot betaling i 1947. Da han ble skilt på 1950-tallet ble han imidlertid tvunget til å selge både eiendommen og huset. Etter dette forfalt hagen. Tredve år senere ble Jardin Majorelle gjenoppdaget av den berømte, franske motedesigneren Yves Saint-Laurent og forretningsmannen Pierre Bergé som bestemte seg for å sette den eksotiske hagen tilbake i sin opprinnelige stand.

Les også Marrakech - et arabisk eventyr

​Et harmonisk tilfluktssted
Jardin Majorelle er en fascinerende og vakker hage der alle sansene blir stimulert. De sterke fargekombinasjonene ble valgt av kunstneren etter inspirasjon fra fliser han hadde sett rundt i Marrakech og hos berberne. Det yrende fuglelivet i toppen av trærne, de vakre dammene og vannfontenene, og den arabiske arkitekturen har en healende effekt på kropp og sjel. Her kan du rusle rundt i et behagelig tempo, ta inn de ulike luktene og lydene, eller sette deg ned på en av de mange benkene og meditere i fred og ro.

Berber-musèet
Berber-musèet ligger i det tidligere malerstudioet til Jacques Majorelle, og består av en samling på over 600 gjenstander, herunder smykker, klær, lærvarer, kurver, og tepper. Det er fotoforbud i musèet, men til gjengjeld kan du se både film og foto av berber-kulturen i lokalene. Den botaniske hagen inneholder også en bokhandel, kafé og motebutikk.

​Les også Eksotiske Marrakech

FAKTA
Stiftelsen Jardin Majorelle er en ideell organisasjon som ved hjelp av egne ressurser sikrer bevaring og vedlikehold av eiendommen. Inntektene blir utelukkende reinvestert i Marokko for å finansiere kulturelle, pedagogiske, og sosiale prosjekter, herunder:
- Organisering av konferanser og symposier knyttet til botanikk, litteratur og Berber-kultur, samt utstillinger i Marokko og andre land
- Gi stipend til kulturelle formål og utdanningsinstitusjoner i Marokko, som for eksempel Tenor pour la Culture, Cinematique i    Tanger, og Skolen for Visuell Kunst (ESAV) i Marrakech 
- Utdanningsstipend for unge marokkanere som studerer i utlandet
- Finansiering av ulike sosiale initiativer i Marokko

Stiftelsens midler ble brukt til å åpne Berber-museet i desember 2011, og finansierer i tillegg musèet Yves Saint Laurent som ble åpnet i Marrakech i 2017.
​
​Jardin Majorelle har 93 heltidsansatte, og hadde 683 000 besøkende i 2015, hvorav 155 000 besøkte Berber-musèet. 

Etter Yves Saint Laurents` død i 2008 etablerte hans partner Pierre Bergè stiftelsen Pierre Bergè - Yves Saint Laurent i Paris. Stiftelsens formål er å bevare arbeidene til Yves Saint Laurent, samt støtte prosjekter innen kreativitet, kultur, og utdanning. Et minnesmerke av den franske motedesigneren er bygget i Jardin Majorelle.

For mer informasjon om den botaniske hagen, gå inn på jardinmajorelle.com

Marrakech. Bare navnet oser av eventyr. Og det var nettopp eventyrlyst og gode minner fra to tidligere opphold i byen som gjorde at jeg valgte Marrakech som destinasjon for feiring av min fødselsdag.
​
Den eksotiske byen ved foten av Atlasfjellene regnes som trygg, men har imidlertid et blandet omdømme. Mediene spiller ofte på frykt og konflikter i forbindelse med tragiske enkelthendelser, og derfor vil jeg anbefale å unngå å lese negative nyheter ved valg av reisemål. Les heller reiseblogger og magasiner, for da får du andre og langt mer sannferdige vinklinger. For å sitere den kjente amerikanske atferdsterapeuten og forfatteren Steve Maraboli:

Don`t let the evil actions of broken people define your view of our world! Don`t be terrorized into a diluted, hopeless reality.

Turismen til Marrakech er økende, og det er særlig franskmenn og amerikanere som reiser hit. Men også mange nordmenn. Turistpolitiet er godt synlig i gatene, og jeg har aldri opplevd ubehageligheter i løpet av mine opphold i byen. Når sant skal sies elsker jeg Marrakech med sin gode atmosfære, de vennlige menneskene, og den velsmakende maten. Marrakech har utrolig mye å by på for deg som liker trendy cafèliv, eksotiske restauranter og nattklubber, spennende shopping, og en chill stemning. Jeg snakker selvsagt om den nye bydelen Gueliz. Her er det et stort utvalg av hoteller i alle prisklasser, utsøkte restauranter med internasjonal meny, designbutikker, og marokkanske restauranter av høy kvalitet. Men pass på at du reiser hit før varmen setter inn for fullt. I juli/august kan det bli opptil seksti grader!

​Les også Marrakech - et arabisk eventyr

Ettersom jeg tidligere har utforsket medinaen, soukene, og det berømte torget Djemaa el Fna flere ganger hadde jeg ikke behov for å dra tilbake denne gangen. ​Jeg ønsket mer ro, og valgte derfor å tilbringe endel tid på hotellet med arabisk hammam, SPA-behandlinger, og bøker ved bassenget. De to første kveldene spiste jeg middag i hotellets restaurant med egyptisk og spansk buffèt. God mat har med årene blitt et av høydepunktene på mine reiser, og jeg velger naturligvis sunn og næringsrik mat for å ivareta egen helse.

Å reise innebærer å oppleve nye spennende ting, og denne reisen var intet unntak. En opplevelse som utmerker seg var da jeg spiste middag i en marokkansk restaurant i nærheten av hotellet. Til min store overraskelse var jeg den eneste kvinnen i lokalet. Marokkanere flest snakker lite engelsk, så da jeg kom i prat med mannen ved nabobordet var det bare å hente frem min rustne skolefransk fra videregående. Og ikke visste jeg at jeg både kunne ha en morsom og interessant samtale på fransk en hel kveld! Men slik ble det. Utover kvelden strømmet arabiske rytmer ut over høyttalerne, og det ble ryddet plass til dans rundt bordene. For en utrolig artig kveld!

Feiringen av min store dag startet med lunch og vin ved poolbaren til Red Hotel sammen med marokkanske venner. Det var utrolig hyggelig å treffes igjen etter åtte år. For meg handler vennskap om felles verdier, humor, sammenfallende interesser, og gjensidig respekt. Om man kommer fra et muslimsk eller kristent land er for meg underordnet. Mennesker er mennesker. På kvelden dro vi ut og spiste middag i den eksklusive restauranten Buddha Bar med magedansere, champagne, og fengende arabisk musikk. Det ble en opplevelse for livet.

​Les også Å reise er å leve

Mange tror at mine reiser kun er ferie, men slik er det ikke. Det er nok mer en livsstil. Jeg har alltid med meg bøker på tur, og benytter enhver anledning til å lese meg opp på relevante temaer, høre på podcaster, skrive, researche, eller se videoer med personer som inspirerer meg. I tillegg snakker jeg med lokalbefolkningen og mennesker jeg møter fra hele verden. Reisene og bloggen er en viktig del av min online business-strategi. Det kommer jeg tilbake til senere. Det kommer også flere blogginnlegg fra turen fremover.

Ifølge Bloomberg Global Health Index for 2019 er Spania kåret til verdens sunneste land. På de neste plassene følger Italia, Island, Japan, og Sveits. Kåringen rangerer 169 land i henhold til faktorer som bidrar til helse og levealder. Undersøkelsen ble sist gjennomført i 2017 med Italia på topp.

​Les også Autentiske Alicante

​Spania har allerede en høy gjennomsnittlig levealder, og det forventes at landet vil ha den høyeste levealderen i verden i 2040 med 86 år, etterfulgt av Japan, Singapore, og Sveits. I tillegg til den sunne Middelhavsdietten, har Bloomberg vurdert andre faktorer ved det spanske samfunnet, blant annet det offentlige helsevesenet og tilgang på fastleger og sykepleiere. Det offentlige helsevesenet vurderes som svært godt, og det bemerkes en markant nedgang av hjerte- og karsykdommer og dødsfall forårsaket av kreft.

Det er verdt å merke seg at Norge havner på en 9. plass. Det er dermed kun en myte at Norge har verdens beste helsevesen.

Sverige inntar en 6. plass, og Danmark havner utenfor topp 20-lista med en 25. plass.

​Kilde: bloomberg.com

Med sin nærhet til Middelhavet ligger den autentiske byen Alicante med sin uimotståelige spanske sjarm. Byen er en smeltedigel av ulike kulturer, et mekka for den gourmetfrelste, og er en av de raskest voksende byene i Spania med sine rundt 330 000 innbyggere.

Lysere økonomiske utsikter
Spania har lenge slitt med høy arbeidsledighet og svak økonomi, men ifølge en artikkel i det amerikanske magasinet Forbes peker pilene nå i riktig retning. Økonomien er basert på turisme og vinproduksjon, samt eksport av olivenolje, grønnsaker, og frukt. Industrien produserer hovedsakelig maskiner, dieselmotorer, lær, tekstiler, og keramikk. Alicante`s økonomi er også bygget opp rundt offentlig administrasjon, blant annet ved at byen er hovedsete for EUIPO, en organisasjon under EU med tre tusen ansatte som har registrering av varemerker og industriell design som samfunnsoppdrag.

Attraktiv by
Med over tre millioner besøkende i året er den spanske byen i den sørlige Valencia-regionen en turistmagnet for folk fra hele verden. Alicante er også universitetsby med 32 000 studenter, hvorav 1200 er internasjonale studenter. Byen egner seg like godt som feriedestinasjon for barnefamilier og pensjonister, som ungdom og single. I gamlebyen El Barrio finner du vakre kirker, sjarmerende små butikker, bygårder, og utallige tapasbarer. Gamlebyen er stedet for pub til pub-runder, og mange av byens studenter finner veien dit. ​Alicante er en by med gode vibber, noe som merkes godt i møte med lokalbefolkningen og det internasjonale miljøet i byen. 

​Les også Dra på kultur- og helsereise til Budapest

Alicante`s hovedattraksjon
På toppen av Monte Benacantil ligger byens stolthet Castillo de Santa Bárbara som ruver 166 meter over byen. Det sies at du ikke har sett Alicante før du har sett utsikten herfra. For uansett hvor du befinner deg i byen ser du det ruvende middelalderfortet som ble bygget på slutten av 800-tallet. Her er det gjort arkeologiske funn fra både bronsealderen og romertiden. Fortets historie kan du lære mer om på musèet MUSA som ligger på toppen av festningen. Utsikten fra fortet over Alicante og Middelhavet er helt magisk, og den enkleste veien å komme opp hit er å ta heisen fra Postiguet-stranden.

Historie
Mange ulike folkegrupper har satt sitt preg på Alicante opp gjennom historien. Byen ble grunnlagt av fønikerne i år 324 f.Kr.   Deretter inntok romerne byen rundt 200 f.Kr. Senere kom Alicante under maurisk herredømme (718-1249) frem til byen ble innlemmet i det valencianske kongedømmet.

Alicante fikk bystatus i 1490, og i 1858 fikk den jernbaneforbindelse til Madrid. 

​Les også Refleksjoner fra en cafè ved Middelhavet

Explanada de España
​Den vakre havnepromenaden Explanada de España ​er en attraksjon i seg selv. Her kan du sette deg ned på en av de mange benkene eller stolene og observere folkelivet, lese en bok, eller lytte til gatemusikanter. Det er også gode muligheter for å gjøre et kupp på kunstgjenstander, souvenirer, og klær. Det er en god stemning ved de mange uterestaurantene som tilbyr spanske tapasretter, paella, italiensk mat, og vin i verdensklasse. 

Foruten fristende tapas, et yrende matmarked, en hyggelig lokalbefolkning, og utsøkte restauranter, kan Alicante tilby lange og brede sandstrender med vaiende palmer. Og med sine 340 soldager og gode temperaturer året rundt er det bare å lene seg tilbake og nyte livet. 

I skrivende stund sitter jeg ved en utendørs cafè med utsikt mot Middelhavet. Som jeg tidligere har blogget om har jeg et helt spesielt forhold til sjøen. Å skue utover det glitrende havet og høre lyden av bølger som slår inn mot stranden gir meg dyp sinnsro. Det er 18 varmegrader i luften, solen skinner fra en tilnærmet skyfri himmel, og rundt meg ser jeg en livsglede jeg ikke opplever på samme måte i Norge.

​Les også Helsereise til vakre Toscana

Jeg er ikke skapt for den lange, norske vinteren. Leddene stivner, og livet leves stort sett innendørs foran peisen. I likhet med sør-europeere elsker jeg å leve livet utendørs, og derfor føles det så godt å være i Spania hvor middelhavskost, trening, skriving, nye opplevelser, og interessante menneskemøter er i fokus.

Når jeg er ute og reiser er jeg opptatt av å tilpasse meg den kulturen jeg til enhver tid er endel av. Min erfaring er at det er nettopp det som gjør reisene så interessante. Det handler om de enkle, nære ting, som for eksempel alltid å hilse på det lokale språket, møte nye mennesker med høflighet og vennlighet, innlede samtaler med lokalbefolkningen på en cafè, bestille lokal mat og vin, og bli nærmere kjent med deres kultur og levesett.

Les også Slik snakker du med hvem som helst

I likhet med italienerne er også spanjolene rause, intelligente mennesker med en varm utstråling. Som norsk kvinne med et åpent sinn opplever jeg også en relativt stor interesse fra spanske menn. Her føler jeg meg både sett og verdsatt for akkurat den jeg er. Å bli sett er som kjent et grunnleggende behov vi alle har, og en forutsetning for god helse. 

Når man har et åpent sinn er det utrolig hva man kan oppleve av morsomme ting. En opplevelse som utmerker seg er da jeg satt i den lokale cafèen ved hotellet og tok en aperitivo før middag. Ved nabobordet satt det en spansk dame i femtiårene som hadde fullstendig latterkrampe. Etter å ha hørt henne le i en halvtime fikk jeg latterkrampe selv - uten å ane hva hun faktisk lo av! Det endte med at alle i hele cafèen begynte å le. Det er noe av det morsomste og mest surrealistiske jeg har vært med på.

Livet har lært meg å ha fokus på å leve i øyeblikket. Det har gitt meg mange fine opplevelser og minner jeg ikke ville vært foruten.

For endel år siden bestemte jeg meg for å slutte å kreve noe av andre som de ikke var i stand til å gi. Jeg lå nede for telling uten energi, hadde lenge vært i offerrollen, og slet med vonde tanker og følelser om mennesker jeg trodde sto meg nær som hadde sviktet fundamentalt da jeg trengte dem som mest. Etterhvert som tiden gikk kom jeg til et vendepunkt i livet der jeg ville fri meg fra depresjon og lengsel etter det som aldri ble.

Disse erfaringene har lært meg å ikke ha forventninger til andre mennesker jeg vet de ikke kan innfri. For nå vet jeg at slike forventninger kun medfører skuffelser, stress, og uhelse. Og det er en altfor høy pris å betale!

Les også Hva vil skje hvis du slutter å bry deg om hva andre mener?
​
Livets vei er tornefull. Du vil oppleve svik, du vil bli behandlet urettferdig, du vil møte mennesker som mangler empati, og du vil kanskje oppleve manglende tilhørighet.

Nøkkelen for meg ble å søke innover og bli min egen beste venn. Da snudde alt. Jeg fant den etterlengtede indre roen da jeg forsto at jeg ikke kunne kreve noe av noen som ikke var i stand til å gi det jeg trengte. En forutsetning for å komme dit er at man har kunnskap og bevissthet om hvordan vi mennesker fungerer rent psykologisk.

Les også Slik finner du din lidenskap i livet

Når du ikke forventer noe av andre blir du desto mer glad for det du får. Min erfaring er at det også er mye enklere å etablere konstruktive relasjoner til andre når premisset om full aksept ligger i bunn. Det er først da du kan føle deg fri og nyte livet fullt ut - både alene og sammen med andre.

I boken Unshakeable skriver den suksessrike amerikanske livscoachen og filantropen Tony Robbins om hvordan han som 31-åring fikk påvist hjernesvulst i forbindelse med en rutinemessig legesjekk da han skulle fornye sitt helikoptersertifikat. Svulsten ble vurdert som dødelig, og Robbins ble derfor anbefalt å operere den bort snarest mulig. Robbins slo seg imidlertid ikke til ro med svaret. Istedet bestemte han seg for å oppsøke flere leger for å innhente ulike faglige vurderinger. En av legene han var i kontakt med anbefalte ham å dra til Sveits to ganger i året for å få injisert en eksperimentell medisin. Den aktuelle medisinen var ikke godkjent for det amerikanske markedet, og skulle senere vise seg å være kreftfremkallende. Etter utallige legebesøk valgte Robbins til slutt å ikke gjøre noe med hjernesvulsten. Han skriver i boken at hovedgrunnen til hans beslutning var frykten for å miste det høye energinivået som jobben hans tross alt krever. Og som vi vet, 25 år senere lever han i beste velgående og arrangerer fremdeles utsolgte eventer verden over med transformasjon av folks business og privatliv.

Poenget med å gjenfortelle denne historien er at du bør være ytterst forsiktig med å overlate ansvaret for din egen helse til andre. Historien illustrerer med all tydelighet at selv spesialister har begrenset kompetanse og kan ta feil. Med andre ord, det eneste som er sikkert her i livet er at livet er usikkert.

​Les også Vi trenger gode forbilder

When it comes to the areas of life that matter most - your family, your faith, your health, your finances - you can`t rely on anybody else to tell you what to do. Its great to get coaching from experts in the field, but you can`t outsource the final decision. You can't give another person control over your destiny, no matter how sincere or skilled he or she may be.

- Tony Robbins

Jeg innrømmer det gjerne; jeg bruker mye penger på å ivareta egen helse. For jeg vil ikke tilbake der jeg var - totalt utmattet og med få fremtidsutsikter. Alle som er eller har vært syke har minst en ting til felles; vi har vært gjennom mye lidelse de fleste friske mennesker ikke er i stand til å forstå. Hadde jeg hatt den kunnskapen jeg har i dag om stress, livsstilssykdommer, kosthold, og ernæring på et tidligere tidspunkt i livet hadde jeg trolig sluppet å kaste bort mange verdifulle år av livet mitt. Slik ble det ikke. Men jeg klandrer verken meg selv eller andre for det. 

Les også Den nye Smartmeteren - smart for hvem?

Når jeg nå har brukt år på å bygge opp helsen igjen tillater jeg selvsagt ingen å rive den ned. Det sier seg selv. Det betyr blant annet at jeg aldri vil tillate at myndigheter eller andre tar avgjørelser som får en direkte konsekvens for min helse i mitt hjem. Tvangsinstallering av Smartmålere i hjemmet er et groteskt eksempel på hvordan politikere ignorerer folkehelsen. Tusenvis av mennesker har fått sin livskvalitet forringet og helse ødelagt som følge av dette. Tiltaket er et klart brudd på Grunnlovens §102 som sier at Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Videre sier Grunnloven at De statlige styresmaktene skal sikre et vern om den personlige integritet.

Myndighetene er pålagt å beholde det gamle systemet av hensyn til forsvarsinstallasjoner, frykt for hacking osv. 
​
Hvordan kan en slik beslutning da forsvares etisk, moralsk, og faglig? Og hvordan kan beskyttelse av systemer være viktigere enn beskyttelse av menneskers liv og helse?

Jeg har fulgt Tony Robbins i mange år. Med sin unike kompetanse og genuine engasjement for å hjelpe har han på mange måter også veiledet meg tilbake til livet - et liv der helsefremmende aktiviteter, glede, kreativitet, personlig utvikling, og livskvalitet er hovedingredienser.

Det er et liv jeg ikke akter å gi avkall på.

Hvis du ønsker å bli kjent med Tony Robbins og hans arbeid, gå inn på tonyrobbins.com

Hjertelig takk for at du følger bloggen min. Det setter jeg veldig stor pris på😀

2018 har vært et veldig godt år for meg på alle måter, men kanskje mest på det personlige plan. Jeg har mange spennende planer for det nye året, og håper du vil følge meg videre.

Når jeg hører Ave Maria er det jul for meg. Og ingen synger den bedre enn Luciano Pavarotti. (selv ikke Bocelli). Det er så vakkert at man får helt gåsehud. 

Ønsker deg og dine en riktig god jul og et godt nytt år!