Jeg har ofte tenkt at Janteloven er et vesentlig hinder for personlig utvikling. Mange av oss har fått høre det hvis vi har stukket hodet frem i en eller annen sammenheng. "Ikke tro du er noe". Implisitt betyr det jo at du tror du er bedre enn andre og setter deg selv først. Selv om det aldri har vært din intensjon. Det "riktige" er altså bare å gi og gi helt til du går tom for energi. Forstå det den som kan. Det er trist å tenke på at noe så destruktivt kan ligge så dypt i folkesjelen.

Vi er alle født med en gave til menneskeheten. Men hvis du hele tiden legger lokk på hvem du er vil verden gå glipp av det unike talentet akkurat du har. Hvis du lar dette skje vil livet ditt aldri bli fullkomment fordi du ubevisst fratar deg selv muligheten til å nå ditt fulle potensial. Konsekvensen er en indre tomhet som etableres på innsiden, som igjen genererer stress og indre uro. Man mister ikke bare seg selv, men også fokus på det viktigste i livet - selve gleden over livet. Tanker som "jeg er ikke god nok, flink nok" osv tar lett overhånd. For å bryte dette mønsteret er det helt vesentlig at du finner tilbake til kjernen i deg selv.

​Les også Slik finner du din intuisjon

Vi velger selv hva vi vil se etter i andre mennesker. Hvis du alltid leter etter feil hos andre er det et speilbilde på hva du selv har på innsiden. Det er umulig å gi andre noe du selv ikke rommer. Hvis du ikke byr på kjærlighet til andre vil du heller aldri motta kjærlighet selv. It`s that simple.

Jeg velger å fokusere på det gode i menneskene jeg møter og i meg selv. Det betyr ikke at jeg inviterer alle inn i livet mitt. Min sirkel er liten, for livet har lært meg at ikke alle fortjener en plass rundt mitt bord. Dypest sett handler det om å ivareta egen helse. Foruten regelmessig trening og et sunt kosthold, handler helse vel så mye om gode og nære relasjoner, full aksept av seg selv og fravær av fordømming, balanse mellom det å gjøre og det å være, og en bevissthet rundt livsvalg for å ivareta indre ro og livsglede.

Les også Slik finner du din lidenskap i livet

Hvis du ikke velger å bruke tid på å skape det livet du ønsker deg blir du tvunget til å bruke tid på å håndtere det livet du ikke ønsket deg. Så kanskje du heretter skal gi litt f i Janteloven, og heller leve det livet du er ment å leve?

​Jeg deltok nylig på et Indieforfatterseminar i regi av Boldbooks som ble avholdt i Nasjonalbiblioteket i Oslo. Boldbooks er en portal med ulike kreative tjenester for uavhengige forfattere (indieforfattere red. anm.), og ledes av gründeren Kristin Over-Rein. Det er en kjent sak at bokbransjen er i en betydelig omstillingsfase da stadig flere forfattere ønsker å beholde rettighetene til sitt eget manus selv, samt ha kontroll på både utgivelsesprosess og inntekter. Over hundre skribenter og etablerte forfattere ble loset gjennom temaene redaksjonell kvalitet, økonomiske støtteordninger, og personlig merkevarebygging av dyktige foredragsholdere. Deretter var det paneldebatt om utviklingen av bokbransjen med Per Sundnes som debattleder før det hele ble rundet av med et underholdende innslag. Etter seminaret var det mingling og italiensk pizza på den intime og hyggelige restauranten Villa Paradiso på Frogner.

Jeg har deltatt på mange fagseminarer i løpet av mitt liv, men denne dagen toppet alt. Med et høyt faglig nivå, og tidsaktuelle og interessante temaer blandet med svart humor ble dagen alt annet enn det jeg hadde forestilt meg. Ikke det at jeg hadde noen spesielle forventninger, men dagen ble mye morsommere enn jeg hadde drømt om. Nye bekjentskap ble etablert, og jeg er imponert over hvordan de jeg snakket med åpent og raust delte av sin kunnskap. Det er utrolig givende å være sammen med folk som deler samme lidenskap for litteratur og skriving, og samtidig kjenne at man er en del av et inkluderende fellesskap. På toget hjem var jeg fylt til randen av positive inntrykk og følelser.

Jeg har alltid hatt interesse for bøkenes verden, og leser alt fra romaner og selvbiografier til politikk og historiebøker. Som en introvert person, (ambivert nå i voksen alder red. anm.), leste jeg også mye som barn og ungdom. Jeg begynte å skrive på eget manus da jeg ble syk for å fylle de få timene jeg var våken med et meningsfylt innhold, og merket raskt at dette var noe som ga meg dyp glede.

Mange av mine venner og bekjente vet at jeg har skrevet lenge. Jeg får derfor ofte spørsmålet "Er ikke boken din ferdig snart? Det kan da ikke være sååå vanskelig å skrive en bok!" Til det er det en ting å si: Ehhh...jo. Det er nettopp det det er. Det er uhyre vanskelig faktisk. For tro meg, hadde det vært enkelt så hadde alle gjort det. Og nei, jeg skriver ikke en selvbiografi eller en bok med tittelen "Slik ble jeg toppblogger". Da hadde boken vært ferdig forlengst. (Nå er ikke jeg toppblogger, men du tar poenget). "Men du er jo utdannet journalist, så du kan jo skrive!" Joda, men det er dessverre til liten nytte. Det å skrive godt skjønnlitterært er svært krevende og har ingenting med journalistikk å gjøre. Det er et eget fag som først må læres og deretter trenes på mye og ofte inntil det sitter. For meg er det også helt vesentlig at boken blir et produkt av god kvalitet. Det betyr blant annet at manus må bearbeides av en dyktig redaktør med et kritisk blikk for både helhet og detaljer. Det er ikke uvanlig å bruke flere år på å skrive og redigere en bok før den slippes i markedet.

Når boken blir ferdig vet jeg ikke. Det eneste som er sikkert er at den kommer når jeg er klar. I mellomtiden nyter jeg prosessen mot målet i visshet om at drømmen om å bli forfatter en dag blir realisert.

Med utsikt mot det liguriske hav på den ene siden og de flotte alpene Appenninene på den andre siden ligger den lille byen Lido di Camaiore innbydende til i de vakre omgivelsene som er karakteristisk for den toskanske regionen.

Den fire km lange strandpromenaden grenser mot byen Viareggio i sør og Marina di Pietrasanta i nord, og er et ypperlig sted å reise til for deg som ønsker å kombinere arbeid fra laptop med trening, gode matopplevelser, og investering i egen helse. 
​
Attraktivt feriested
Lido di Camaiore var opprinnelig et feriested for rike italienere, men i dag tiltrekker området turister fra hele verden. Med sin nærhet til turistmagnetene Firenze, Pisa, og Lucca er Lido di Camaiore et svært attraktivt feriested i sommersesongen. Ifølge lokale italienere regnes området som et av de beste feriestedene langs hele Liguriakysten med sine praktfulle villaer, førsteklasses hoteller, store grøntområder og parker, monumentale statuer og fontener, og solfylte strender. De mange restaurantene langs strandpromenaden tilbyr fersk sjømat og andre italienske spesialiteter av førsteklasses kvalitet til rimelige priser. 

Les også Lucca - et mekka for livsnytere

Lido di Camaiore tilbyr også en rekke sportsaktiviteter, blant annet surfing, dykking, sykling, fotball, golf, tennis, volleyball, ridning og fotturer. Hotellene arrangerer utflukter til andre byer og områder av Italia i samarbeid med eksterne samarbeidspartnere, og for den festinteresserte finnes det en rekke beachklubber og cocktailbarer i området som holder åpent i høysesongen. 

Dra utenom sesongen
Strandpromenaden med sine butikker og restauranter er vakkert dekorert med blomster, benker, og palmer. De fleste hotellene her disponerer egne avgrensede områder på stranden der man kan nyte dagene uforstyrret og innta både lunch og middag.

Lido di Camaiore er først og fremst en badeby, men reiser du utenom høysesong er både tempo, temperaturer, og priser betydelig lavere enn ellers i året. 

Les også Barokkperlen Palazzo Pfanner

SPA-behandlinger
Noen av hotellene i Lido di Camaiore har egne SPA-avdelinger. Et av dem er Grand Hotel & Riviera som ligger rett ved strandpromenaden med en fantastisk utsikt over havet. Her tas du imot i lekre og innbydende lokaler med profesjonelle ansatte og beroligende bakgrunnsmusikk. Behandlingene er av høy kvalitet, og produktene som benyttes er hundre prosent organiske av det italienske merket Vagheggi.  

Selv valgte jeg dyprens av ansikt og en drenerende massasje for hele kroppen med Middelhavssalt, E-vitaminer, og eudermiske oljer. Prisnivået tilsvarer det norske, men er absolutt verdt investeringen når du føler deg fornyet etterpå.

Les også Firenze - kunstbyen for livsnytere

Den viktigste investeringen
God helse er en forutsetning for å leve et godt liv. Det handler ikke om luksus slik mange tror, men om å ta vare på seg selv og forebygge sykdommer. Å investere i egen helse gjennom sunn mat, trening, velvære, og nye opplevelser er etter min mening den viktigste investeringen vi gjør i livet.

Med sin fascinerende historie og elegante arkitektur ligger den vakre barokkhagen til Palazzo Pfanner i hjertet av middelalderbyen Lucca.

De nydelige omgivelsene med den frodige hagen, vannfontenene, og statuene som illustrerer de olympiske guder og fire årstider ble designet av arkitekten Filippo Juvarra fra Messina på 1800-tallet, og er et perfekt rekreasjonssted for den kunst- og historieinteresserte.

Palazzo Pfanners historie
Palazzo Pfanner ble bygget i 1660 av familien Moriconi som med det prangende bygget ønsket å vise frem sin velstand. Moriconi-familien drev med silkehandel, og var medlemmer av datidens adel i Lucca. Da familien plutselig ble rammet av økonomiske vanskeligheter ble bygget solgt til Controni-familien i 1680. De nye eierne ønsket å utvide palasset, og det prestisjetunge oppdraget gikk til arkitekten Domenico Martinelli fra Lucca (1650-1718).

Les også Lucca - et mekka for livsnytere

I 1846 kom Felix Pfanner (1818-1892), en brygger fra Hörbranz i Østerrike i kontakt med Controni-familien. Han bestemte seg for å leie hagen og kjelleren i palasset for å etablere et ølbryggeri her. Pfanner-bryggeriet ble raskt et viktig møtepunkt for innbyggerne i Lucca, men også folk utenbys valfartet hit. Bryggeriet ble etterhvert en stor suksess, noe som gjorde Felix Pfanner i stand til å kjøpe hele eiendommen. Etter flere tiår med aktivitet ble bryggeriet avviklet i 1929.

Pietro Pfanner (sønnen til Felix Pfanner red. anm.) ble født i Lucca i 1864, og tok sin medisinske utdanning ved Universitetet i Firenze. Han utmerket seg for sin ekstraordinære innsats for sårede som kom hjem fra fronten. For dette arbeidet ble han tildelt en æresmedalje i sølv. I 1918 ble Pietro Pfanner utnevnt som overlege i kirurgi ved sykehuset i Lucca. I tillegg begynte han å ta imot pasienter fra alle samfunnslag i første etasje i Palazzo Pfanner. En av hans pasienter var komponisten Giacomo Puccini. Pietro Pfanner var en svært populær mann og lege, og etter gjentatte oppfordringer fra sine mange venner ble han i 1920 utpekt som borgermester av Lucca, en posisjon han hadde i to år. Under hans administrasjon ble det blant annet etablert et effektivt kloakksystem i Lucca. Da han avsluttet sin virksomhet som borgermester, viet legen resten av sitt liv til vitenskapelig forskning. Etter hans død i 1935, ble Pietro Pfanner tildelt en rekke æresbevisninger av Lucca kommune, blant annet ble sykehuset i byen oppkalt etter ham.

Les også Firenze - kunstbyen for livsnytere

En eksotisk hage
En rekke eksotiske middelhavsplanter, fontener, statuer, sitrontrær, prydbusker, og roser gjør hagen til en innbydende og romantisk oase. Her kan man bare nyte stillheten, eller sette seg ned på en av benkene og lese en bok. Barokkhagen har vært filmkulisse flere ganger, blant annet i filmen Portrett av en Dame med Nicole Kidman og John Malkovich i hovedrollene.

Palazzo Pfanner eies fortsatt av familien Pfanner som selv bor her. Det er mulig å overnatte i boligen, og deler av palasset og hagen leies ut til ulike arrangementer. For mer informasjon, se Palazzo Pfanner`s hjemmeside.

Å tenke tilbake på årene da jeg levde et altfor stressende A4-liv og gjorde det meste på autopilot gjør meg fremdeles uvel. Egentlig hadde jeg ikke overskudd til alt sammen, men jeg følte på krav og forventninger fra både andre og meg selv. Kroppen hadde lenge sagt tydelig ifra, men jeg lyttet ikke til signalene. Jeg var heller ikke i stand til å se at jeg hadde noe annet valg enn å fortsette. Det endte med at jeg ble tvunget til å bli kjent med meg selv og legge livskabalen på nytt. Ironisk nok er dette det beste som har hendt meg.

​Les også Kunsten å leve autentisk

Vi kjenner alle noen som har lite eller ingen selvinnsikt. Det kan være familiemedlemmer, kolleger, nærmeste leder, eller andre i vår bekjentskapskrets. Mange av oss har hatt en sjef som tror de kan lede andre, men som selv mangler evnen til å forstå hvordan de selv kan utvikle seg gjennom tilbakemeldinger fra sine medarbeidere. For å kunne lede andre på en god måte bør man først og fremst forstå seg selv. Selvinnsikt er med andre ord en kontinuerlig selvutviklings-prosess der man aldri blir helt utlært. Oprah Winfrey sier det slik: The whole point of being alive is to evolve into the complete person you were intended to be. Det er også min livsfilosofi.

​Ifølge Howard Gardner, hjerneforsker ved Harvard, er typiske kjennetegn ved mennesker som har høy selvinnsikt (intuitiv intelligens), at de er følsomme overfor egne verdier, er meget bevisst egne følelser, har en sterk indre motivasjon, kjenner sine sterke og svake sider, og har en velutviklet selvfølelse. Rådgivere, coacher, guruer, og forfattere er mennesker som ofte blir ansett for å ha høy grad av selvinnsikt. Filosofen Platon er et godt eksempel.

​Les også Slik finner du din lidenskap i livet

Evnen til å se seg selv utenfra og våge å bli kjent med seg selv på godt og vondt er ikke for pyser. For selvinnsikt er krevende. Det er en viktig relasjonell egenskap som krever at det settes av mye tid til refleksjon og egentid, noe mange synes er ubehagelig. For det kan jo være at man oppdager sider ved seg selv man ikke liker. Da er det selvsagt mye enklere å peke ut noen man kan skylde på for sin egen utilstrekkelighet. Projisering er en ofte anvendt og dysfunksjonell teknikk i politikk, organisasjons- og arbeidsliv som handler om å bebreide andre for ting man selv er ansvarlig for. Ofte har personen en forestilling om seg selv som "perfekt" og uangripelig i forhold til kritikk og egne negative handlinger.

For min egen del har økt selvinnsikt gitt meg mot til å være meg selv og ta bedre livsvalg. Det har også gitt meg mer ro og langt bedre livskvalitet. Å kjenne at man er i balanse er en veldig god følelse, og det hadde ikke vært mulig uten å dykke inn i hvem jeg er. Jeg tror det er et mål de fleste av oss streber etter. Bonusen er at det også kommer våre omgivelser tilgode.

​Kronikken er også publisert i magasinet Ledernytt. 

Størst av alt er kjærligheten❤️
I dette tilfellet mellom far og sønn. Sangen er bare helt nydelig!

Førsteinntrykket er ofte avgjørende for hvordan vi vurderer og forholder oss til andre mennesker. Vi plasserer hverandre raskt i bås basert på ytre faktorer som utseende, materielle verdier, kommunikasjon, og yrke. Men som de fleste vet er førsteinntrykket ofte feil da det gir et altfor snevert bilde av et menneske. Det kan ta mange år å bli kjent med en person, for ingen er bare det du ser.

I frykt for ikke å "passe inn" og vise hvem man er går mange derfor rundt og bærer en maske. Konsekvensen er at ingen blir riktig kjent med vedkommende bak masken. For hvem er h*n egentlig? For personen selv har det ofte en kostnadsside i form av psykiske problemer som kommer til uttrykk på forskjellig vis. Dette er et betydelig samfunnsproblem, spesielt blant dagens unge.

Les også Slik blir du mentalt sterkere

I Norge er fasade ekstremt viktig. Dessverre ser det ut til at det er viktigere enn hvordan vi egentlig har det. Når enkelte har både tusen og to tusen venner på Facebook men ingen nære venner de kan prate fortrolig med, sier det sitt. Det er lett å bli blendet av antall likes og anta at en person er både lykkelig og populær. Sannheten er ofte en ganske annen. Artisten Avicii illustrerer mitt poeng. Som superstjerne hadde han tilsynelatende alt, og var alltid omringet av mennesker. Likevel ble han ikke sett, og fikk dermed heller ingen adekvat hjelp. Vi vet alle hvordan det gikk. Dokumentaren om den svenske artisten gjorde et dypt inntrykk på meg.

Jeg har tidligere blogget om at god helse forutsetter å bli sett. Innlegget er lest av tusenvis, og illustrerer hvor ulike verdier Norge har sammenlignet med Italia. Den medmenneskeligheten og varmen jeg ble møtt med av italienerne da jeg åpnet opp om mine helseutfordringer opplever jeg ikke på samme måte i Norge. Og nei, det har ingenting med klimaet å gjøre. Mentaliteten til italienerne er helt forskjellig fra den norske. Mitt inntrykk er at nordmenn er gode på å snakke om inkludering, men elendige på gjennomføring. Den overfladiske holdningen vi møter hverandre med tror jeg er årsaken til at så mange er ulykkelige. Men hvis vi prøver å se forbi førsteinntrykket og tar oss tid til å lytte (også mellom linjene), så risikerer vi faktisk å oppdage et interessant menneske som også kan bli en ny venn.

Behovet for å bli sett i dagens samfunn har aldri vært større. For dessverre ser det ut til at landet er i ferd med å bevege seg helt bort fra medmenneskelige verdier. Den offentlige debatten preges stort sett av uvesentligheter, og tilliten til at velferdsstaten skal redde oss når vi trenger det som mest er i ferd med å forvitre. Når alle samfunnsområder drives som "business" er det et tydelig signal om at man må ha solid økonomi for å overleve. Hvis ikke denne trenden snus vil det få uante og dramatiske konsekvenser for kommende generasjoner.

Les også Slik finner du din lidenskap i livet

Tilhørighet i et fellesskap er et grunnleggende behov vi alle har. Jeg er heldig og har gode mennesker i livet mitt, både her i Norge og i andre land. Jeg fyller dagene med et innhold jeg trives med, har gode venner, og en ressurssterk sønn med en lysende fremtid som gir meg masse glede i hverdagen. Men det er i Italia jeg føler meg mest hjemme. Og derfor ser jeg ikke bort ifra at jeg blir gammel og dør i en gyngestol på terrassen i støvellandet med solbriller på og vin i glasset.

Jeg var (er) stor fan av Avicii og ønsker derfor å dele min favorittlåt til minne om artisten.

Lever du drømmen, eller kaster du bort livet ditt på å se på at andre gjør det? 

I endel år følte jeg selv at jeg kastet bort livet mitt. Hovedproblemet var at jeg den gang ikke visste hva jeg ville. Det å vite hva man vil er jo helt grunnleggende for trivsel og utvikling. For meg ble løsningen å oppsøke en privat coach. Det har jeg aldri angret på, for han var den første som virkelig så meg og mine ressurser. 

​Jeg tror det er mulig for alle mennesker å skape nye muligheter for seg selv. Når vi først har tatt valget og går for det vi drømmer om, får vi fornyet energi, livsglede, og pågangsmot til å stå på videre. De fleste tar imidlertid aldri dette valget, men blir istedet sittende misfornøyde i sin komfortsone og gjøre akkurat det samme som de alltid har gjort. Og det blir det jo ingen nye resultater av. Vi må aktivt velge å skape de endringene vi ønsker i livet. 
​
Her er fem tegn på at du kaster bort livet ditt, og tips til hva du kan gjøre med det:

Du er komfortabel der du er
Hvor lenge er det siden du utfordret deg selv? Når lærte du noe nytt? Når prøvde du sist å løse en fastlåst situasjon med løsninger du ikke har prøvd før? Skjønn meg rett, det er naturligvis helt greit å være fornøyd med den livssituasjonen du er i hvis du er fornøyd, men du må ikke forveksle det å være fornøyd med det å ta til takke med noe mindre enn det du fortjener og er i stand til å oppnå. Stagnerer du, så stagnerer alt rundt deg også. Grunnen er ofte frykt for å bevege seg ut av komfortsonen. Det beste du kan gjøre for å overvinne frykten er å eksponere deg for situasjoner som tvinger deg til å utvikle deg som menneske.

Du har slått deg til ro i en jobb du ikke kan fordra
Jeg kjenner mange som mistrives i jobben. (De som trives er ofte gründere eller toppledere red. anm.) Når jeg spør folk hva mistrivselen skyldes, oppgir mange at arbeidsoppgavene er kjedelige og lite utviklende. Andre forteller om negative faktorer som stress, dårlig lederstil, og tilsvarende arbeidsmiljø. Den eneste grunnen til at de blir værende er økonomisk trygghet og forutsigbarhet.

Men helt ærlig, hvorfor vil du bruke 1/3 av livet ditt på en jobb du ikke kan fordra? Synes du det er verdt det? Kanskje du har en lidenskap eller en hobby som kan bli inntektsbringende på litt sikt? Hva med å lære noe helt nytt? Mulighetene er mange. Livet er kort, så det er viktig å fylle dagene med noe som gir deg energi og glede!

Les også Slik finner du din lidenskap i livet

TV og sosiale medier er din beste venn
Hva gir det deg å tilbringe mange timer foran TV, Netflix, og sosiale medier hver dag? Gir det deg et bedre liv? Fører det deg nærmere drømmen din? Hvis svaret er nei, så er det på tide å slutte å sløse med tiden og heller investere i egen utvikling. Tro meg, om et år vil du takke deg selv for å ha prioritert annerledes. Finn ut hva du ønsker å lære mer om, les bøker om temaet, spis sunt, og ta vare på deg selv ved å trene litt hver dag. Og husk, det er ikke alltid nødvendig å ta høyskoleutdanning for å lære noe nytt. Et onlinekurs over noen få uker kan være nok til å bane vei for en ny karriere.

Du har alltid unnskyldninger for ikke å følge drømmen
Det finnes nok av unnskyldninger for ikke å ta tak i livet sitt og følge drømmen. Hvor sterk er motivasjonen din? Hvis du har en sterk indre drivkraft, takler motgang, og er utholdende over tid er det kun et tidsspørsmål før du lykkes. Men vel så viktig er det å styre unna "drømmeknusere". Snakk kun om "vær og vind" med slike mennesker for de vil aldri gi deg den støtten du trenger. Oppsøk likesinnede som tror på deg og vil deg vel. Jeg har møtt mange likesinnede på nett. Dette er mennesker jeg lærer av, og noen har jeg utviklet nære vennskap med.

​Les også Slik finner du din intuisjon

Du har ingen tro på deg selv
Hvis du forteller deg selv at du er for gammel til å realisere en drøm, så har du rett. ​Uansett hva du tenker og forteller deg selv blir din realitet! Så følg nøye med på din egen indre kritiker. For å bryte dette mønsteret, bør du starte med å gi deg selv positive affirmasjoner om deg selv. Lag en liste, og fortell deg selv at du er god nok og får det til. Minn deg selv på hvorfor dette er så viktig for deg. Du må rett og slett omprogrammere hjernen din. Les bøker skrevet av personer du beundrer, og fordyp deg i din egen personlige utvikling. Hvilke områder trenger du å jobbe mest med?

Til syvende og sist må du spørre deg selv: Skal jeg følge drømmen min, eller skal jeg fortsette å klage på det som kunne vært? Valget er ditt.